Livrenter uten rett til tilbakebetaling

Finansdepartementet  
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 12.12.2012 
Vår ref.: 12-1611 – LPA/TM

FNO ønsker med dette å gjøre Finansdepartementet oppmerksom på en tilsynelatende utilsiktet skjevhet i reglene om formuesbeskatning av livrenter.

Livrenter ble fra og med inntektsåret 2007 underlagt formuesbeskatning. Dette ble begrunnet med hensynet til likebehandling mellom ulike spareformer i forsikring. Finansdepartementet uttalte i Ot.prp. nr 1 (2006-2007) pkt 5.3.4.1:  

”Hensynet til likebehandling tilsier at ulike former for finansiell sparing behandles likt skattemessig. Formuesskattefritaket for midler plassert i livrentepoliser bidrar til en skattemessig forskjellsbehandling ved at livrente favoriseres i forhold til andreformer for finansiell sparing, herunder også sparing i kapitalforsikring. Skattefavoriseringen bidrar til at skattemessige hensyn påvirker valg av spareform, og bryter dermed med nøytralitetshensynet.”

Departementet pekte også på at individuelle livrenteordninger i stor grad må betraktes som spareprodukter og ikke som pensjonsforsikring. Departementet uttalte også:

”Etter departementets vurdering bør formuesskattesystemet i størst mulig grad utformes slik at skattemessige hensyn ikke påvirker skattyterens valg av investeringsobjekt. Dette tilsier at midler plassert i livrenteordninger samt avkastningen av disse ikke bør være fritatt fra formuesskatt, men beskattes på lik linje med andre former for finansiell sparing. Dette vil bl.a. gi bedre sammenheng i reglene for formuesbeskatning av kapital- og livrenteforsikring.”

Som følge av dette ble reglene om formuesbeskatning i skatteloven § 4-2 endret slik at livrenter i henhold til forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e er underlagt formuesbeskatning med virkning fra 1.1 2007.

Livrenter er uttømmende regulert i skattelovsforskriften § 5-41. Lovgiver har ikke sondret mellom livrenter med og uten rett til tilbakebetaling i henhold til skattelovsforskriften § 5-41-2 henholdsvis bokstav b og c. Vi mener en slik sondring burde vært gjort, både sett i lys av selve formålet bak lovendringen i 2007, og det faktum at livrenter med og uten rett til tilbakebetaling er to helt forskjellige produkter.

Livrenter med rett til tilbakebetaling innebærer at forsikrede kan ta ut innestående midler. Avkastning og eventuell dødelighetsarv skal skattlegges. Det er gode grunner til å likebehandle livrenter med tilbakebetalingsrett med andre former for forsikringsbasert sparing. 

Livrenter uten rett til tilbakebetaling er regulert i skattelovsforskriften § 5-41-2 bokstav c. At kunden ikke har rett til tilbakebetaling innebærer at kunden ikke har adgang til å si opp kontrakten og ta ut midlene. Dersom kunden dør før midlene kommer til utbetaling, tilføres all kapital forsikringskollektivet og fordeles på øvrige kontrakter som dødelighetsarv. Eventuell ektefellerente som er tilknyttet livrente uten rett til tilbakebetaling finansieres av egne avsetninger, og det skjer ingen overføring av midler. 

Livrenter uten rett til tilbakebetaling skiller seg dermed grunnleggende fra øvrige individuelle livsforsikringsprodukter. Livrenter uten tilbakebetalingsrett er lite egnet for å ”skyte inn store beløp, og på denne måten oppnå en betydelig reduksjon av formuesskatten”, jf. Ot.prp. nr 1 (2006-2007) pkt 5.3.4.1.  Tvert i mot risikerer man å aldri få noe igjen fra innbetalinger til en livrenteavtale uten rett til tilbakebetaling.  

Livrenter uten rett til gjenkjøp skiller seg også fra livrenter som er unntatt gjenkjøpsrett ved avtale eller forsikringsvilkår. For slike livrenter kan det faktisk beregnes en gjenkjøpsverdi selv om forsikringsavtalen ikke åpner for et gjenkjøp. Kapitalforsikringer er ikke unntatt gjenkjøpsrett ved lov eller forskrift.

Dette tilsier etter vårt syn at livrenter uten rett til tilbakebetaling skal være unntatt formuesbeskatning. Risikoen for at skattemessige hensyn skulle påvirke valget av et slikt livrenteprodukt fremfor forsikringsprodukter med spareelement er liten.
I lys av dette ber vi om at Finansdepartementet vurderer en endring i skatteloven § 4-2 slik at det fremkommer at livrenter uten rett til tilbakebetaling i henhold til skattelovsforskriften § 5-41-2 bokstav c ikke skal være underlagt formuesbeskatning. 

Et livsforsikringsselskap har plikt til å foreta innberetning av livsforsikringer, jf ligningsloven § 6-6 med tilhørende forskrifter.  En av opplysningene som pliktes innrapportert er gjenkjøpsverdien per 1. januar påfølgende år etter det aktuelle inntektsåret. 

Av skatteloven § 4-16 med tilhørende forskrifter følger det at formuesverdien av livrenter skal være gjenkjøpsverdien. Etter det vi er kjent med har livselskapene ikke innberettet formuesverdi på livrenteavtaler uten tilbakebetalingsrett til nå, som følge av at det ikke anses å være formue knyttet til slike livrenter. (Dette gjelder ikke livrenter hvor det er avtalt at livrenten ikke kan gjenkjøpes). Dersom livrenter uten rett til tilbakebetaling ikke skal være unntatt formuesbeskatning vil det være nødvendig at det gis en nærmere avklaring av hvordan formuesverdien skal fastsettes. 

Avslutningsvis vil vi tillate oss å påpeke visse uklarheter i skatteloven § 4-2 annet ledd annet punktum. Bestemmelsen er et unntak fra annet ledd første punktum, som igjen er et unntak fra første ledd som unntar visse eiendeler fra formuesbeskatning. Annet ledd første punktum fastsetter at livrenteforsikringer i henhold til forsikringsavtaleloven § 10-2 bokstav e skal medtas ved fastsettelse av skattepliktig formue. Livrente er i følge definisjonene i forsikringsavtaleloven §§ 10-1 og 10-2 en forsikring hvor et forsikringsselskap skal utbetale opphørende eller livsvarige terminytelser. 

Av annet punktum følger det at dette blant annet ikke gjelder rettigheter etter folketrygdloven og lov om innskuddspensjon. Vi stiller spørsmål ved at innskuddspensjon og folketrygd her i denne sammenheng synes å regnes som livrenteforsikringer.


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen

Tone Meldalen
Fagsjef