Om forslag til endringer i regler for eiendomsinvesteringer til forsikringsselskaper og pensjonskasser

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 02.05.2011

Vår ref.: 11-359 MC
Deres ref.: 06/356 NM 


Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser med dette til Finansdepartementets brev av 05.04.2011 om regler for eiendomsinvesteringer til forsikringsselskaper og pensjonskasser. I brevet foreslår Finansdepartementet å endre forskrift om livsforsikringsselskapers og pensjonskassers kapitalforvaltning samt forskrift om skadeforsikringsselskapers kapitalforvaltning (heretter: ”kapitalforvaltningsforskriftene”) slik at det åpnes for bruk av skattetransparente selskaper.


FNO vil berømme Finansdepartementet for å komme næringen i møte gjennom å foreslå endringer som skal legge til rette for skattemessig likebehandling av direkte og indirekte eie av eiendom.


Vi vil likevel gjøre oppmerksom på at det etter FNOs syn vil kunne oppstå tilfeller der den foreslåtte begrensningen på maksimalt to mellomliggende selskap i eierkjeden mellom livsforsikringsselskap/pensjonskasse og det selskapet som eier eiendommen direkte (totalt tre selskapsledd under livsforsikringsselskapet/pensjonskassen) vil kunne være til hinder for at den ønskede gjennomskjæringseffekten oppnås. Dette skyldes blant annet at det overveiende flertallet av eiendomsselskaper som tilbys i markedet har en struktur med flere mellomliggende selskaper, slik at investeringsuniverset vil bli svært begrenset dersom det maksimale antall slike selskaper begrenses til tre. 


Ved kjøp av eksisterende eiendomsselskaper med lav bokført verdi som ikke reflekterer underliggende eiendoms markedsverdi, vil det i tillegg være nødvendig med to ledd aksjeselskaper under det deltakerliknede selskapet for å kunne oppnå skattemessig likestilling med heleie/direkte eie. Denne problemstillingen er etter hva vi er kjent med omhandlet i andre aktørers innspill til Finansdepartementets forslag.


For forsikringsselskaper som har organisert sine eiendomsselskaper/eiendommer i en konsernstruktur, både i Norge og med datterselskaper i utlandet, hvor de aller fleste selskaper er heleid, vil dessuten en slik begrensning medføre behov for omorganisering som blant annet kan utløse uheldige skattevirkninger. Disse uheldige skattevirkningene vil kunne utløses også i utlandet. Begrensningen vil også kunne påvirke at fremtidige eiendomsinvesteringer ikke kan organiseres på mest mulig kostnadseffektiv måte.


Under forutsetning av at den øvrige strukturen i eierkjeden er oversiktlig kan FNO ikke se noen grunn til at det i forskrifts form reguleres hvor mange mellomliggende holdingselskaper som skal kunne etableres eller investeres i. Det vil være det enkelte forsikringsselskap som er nærmest til å vurdere hvordan eiendomsvirksomheten drives kostnads- og risikomessig mest effektivt, herunder om det skal etableres eller investeres i mellomliggende holdingselskaper, og hvor mange nivåer av slike selskaper som er hensiktsmessig. Dette vil også variere avhengig av hvilket land investeringen foretas i.  Vi viser i denne forbindelse til Finanstilsynets høringsnotat 26.06.2009 der det heter (vår understrekning):


” Uavhengig av dette ser Kredittilsynet at det i kapitalforvaltningsøyemed kan være hensiktsmessig å legge til rette for at forsikringsselskapene kan operere i det eksisterende eiendomsmarkedet på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Kredittilsynet kan ikke se at den operasjonelle risikoen ved å tillate flere mellomliggende holdingselskaper er til hinder for dette.”


Finanstilsynet gir ingen indikasjoner på at det bør være en øvre grense for hvor mange nivåer av mellomliggende holdingselskaper som kan etableres, så lenge dette fører til at forsikringsselskapene kan operere kostnadseffektivt i det eksisterende eiendomsmarkedet.  Forutsetningen for valg av organisering må være at organiseringen ikke tilfører ny risiko til virksomheten.


Det bør for øvrig ikke være påkrevet at det første leddet i eierkjeden er et aksjeselskap så lenge dette leddet har en begrenset ansvarsform, ettersom et KS vil ha samme funksjon som et AS uten at risikoeksponeringen nødvendigvis blir større.


På bakgrunn av dette foreslår FNO følgende endringer i kapitalforvaltningsforskriftenes § 3-1 første ledd nr. 12 :

12. Eierandeler i eiendomsselskap med begrenset ansvar _uten gjeld ut over normal driftskreditt_ hvis virksomhet er begrenset til plasseringer som nevnt i nr. 10, enten direkte eller via investering i andre foretak hvis virksomhet er begrenset til direkte eller indirekte investeringer i plasseringer som nevnt i nr. 10. Det er en forutsetning at ingen foretak som inngår i foretaksstrukturen har gjeld ut over normal driftskreditt.  Bestemmelsen er ikke til hinder for lån mellom morsselskap og heleide datterselskaper.”

Bestemmelsen i § 3-1 første ledd nr. 13 er i så fall overflødig og kan utgå.


For øvrig vil FNO gjøre Finansdepartementet oppmerksom på at ovennevnte problemstillinger også vil gjelde for investeringer i infrastruktur, og at det derfor bør etableres parallelle regelverk for eiendom og infrastruktur når det gjelder selskapskonstruksjon og konsernintern finansiering.

 


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen

 

Randi Mørk                                                                      Martin Carlén
seksjonsdirektør                                                             seniorrådgiver