Tolkning av foretakspensjonsforskriften § 5-4 andre ledd

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 20.08.2010
Vår ref.: 10-546 BB/LPA
Deres ref.: 10/2600 GK

 


Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) viser til Finansdepartementets brev av 18.06.2010 til Finanstilsynet. Som et vedlegg til departementets brev fulgte en kopi av departementets brev til en privatperson. Departementet foretar i brevet en tolking av foretakspensjonsforskriften § 5-4 andre ledd. Den aktuelle bestemmelsen lyder slik:

”Det skal ikke gjøres fradrag i uførepensjon ved utbetaling av arbeidsavklaringspenger som følge av vedtak om tidsbegrenset uførestønad fattet før 1. mars 2010.”

Departementets tolkning er at personer som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad ved vedtak som er fattet før 01.03.2010, vil fortsette å motta uførepensjon fra foretakspensjonsordning uten fradrag også etter 01.03.2010, selv om stønaden omgjøres til arbeidsavklaringspenger. Departementet mener at dette bare skal gjelde ut den aktuelle vedtaksperioden.

FNO ber departementet om å revurdere sitt syn på hvordan foretakspensjonsforskriften § 5-4 andre ledd skal forstås. Vi viser i den forbindelse til følgende forhold:

Vi mener at det ikke kan innføres bestemmelser som innebærer at man må stanse eller redusere en utbetaling som var fullt akseptabel og lovlig da forsikringstilfellet inntraff. Før 01.03.2010 var det intet forbud mot utbetaling av uførepensjon fra en foretakspensjonsordning til personer som hadde tidsbegrenset uførestønad. Da er det vår oppfatning at medlemmer som på det tidspunkt hadde uførepensjon, skal kunne regne med at uførepensjonen var vernet mot fremtidig samordning med både tidsbegrenset uførestønad og andre ytelser som måtte oppstå i fremtiden enten som avløsning av tidsbegrenset uførestønad eller som ny ytelse.

Vi finner igjen tilsvarende prinsipp i overgangsreglene til lov om foretakspensjon. For eksempel ser vi av § 16-2 niende ledd at § 5-1 tredje ledd bare gjelder arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter at pensjonsordningens regelverk er endret i samsvar med kravet i § 2-1 fjerde ledd. Et annet eksempel finner vi i § 16-2 tiende ledd, som sier at bestemmelsene i § 5-7 ikke er til hinder for at pensjonsordning som er opprettet før loven er trådt i kraft, viderefører bestemmelser i pensjonsplanen som vil være i strid med § 5-7 for så vidt gjelder personer som var medlem av pensjonsordningen da loven trådte i kraft.

Vi mener også at foretakspensjonsloven § 5-8 andre ledd er en bestemmelse som har til formål å sikre påregnelighet for medlemmene. I den sammenheng viser vi til Ot.prp. 47 (1998-1999) kapittel 7.2.7 siste avsnitt, hvor departementet foreslo at det ikke lenger skulle være adgang til å videreføre bestemmelsen om at pensjonsytelser kan settes ned hvis det skjer vesentlige endringer i folketrygden. Stortingskomiteens sluttet seg til dette, jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) punkt 7.7.

For å belyse hvilken betydning samordning vil få for en person som er 100 prosent ufør, kan vi ta som eksempel en person som tjener kr 500.000 pr. år. Som medlem av en vanlig 66 prosent-ordning vil vedkommende være sikret en årlig uførepensjon fra foretakspensjonsordningen på kr 108.070. Dette ville ha kommet i tillegg til en tidsbegrenset uførestønad på kr 288.608 (G = 72.881). Samlet ville vedkommende før 01.03.2010 ha mottatt kr 396.678 pr. år. Bruk av forskriftens samordningsbestemmelse innebærer at samlet utbetaling må reduseres med kr 46.678 til kr 350.000 pr. år.

Vi tillater oss samtidig å vise til forskrift 29.06.2007 nr. 743 om overgangsregler til lov 15. 06.2007 nr. 28 om endringer i foretakspensjonsloven og innskuddsloven. I denne forskriften § 1 andre ledd var det bestemt:

”Dersom det i henhold til regelverk eller praksis for pensjonsordningen utbetales uførepensjon fra pensjonsordningen sammen med rehabiliteringspenger fra folketrygden, skal regelverk eller praksis bringes i samsvar med foretakspensjonsloven § 6-1 annet ledd med virkning for utbetaling av rehabiliteringspenger som starter 1. januar 2008 eller senere.”

Vi stiller spørsmål ved om det ikke også for personer som før 01.03.2010 mottok rehabiliteringspenger, vil finnes personer som bør unntas fra krav om samordning mellom uførepensjon fra foretakspensjonsordning og arbeidsavklaringspenger.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen


Biørn Bogstad
ass. fagdirektør