Kostnader knyttet til uføre med innskuddsfritak

Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO  

Dato: 03.06.09 
Vår ref.:   2008/00856 – LPA/RM  

Vi viser til vårt brev til departementet av 10.12.2008, der vi angir at næringen vil komme med informasjon til departementet når næringen har foretatt nærmere analyser av om og hvordan kostnader knyttet til uføre med innskuddspensjon skal kunne dekkes av innskuddsfritaket slik at foretaket ikke må betale kostnader knyttet til uføre personer.

Næringen har foretatt nærmere analyser, og hovedkonklusjonen er at reglene om at alle kostnadene skal belastes foretaket, selv om foretaket ikke får avkastningen på midlene, er uholdbar i lengden. FNH kan ikke se at dekning av kostnadene i en innskuddsordning i utgangspunktet er forsikringsbar. Nedenfor følger nærmere begrunnelse for vårt standpunkt.

Utvikling av kostnadene over tid

FNHs fagutvalg aktuar liv, som består av de ansvarshavende aktuarene i livselskapene som er medlem i FNH, har foretatt en vurdering av kostnadsutvikling over tid i en innskuddsordning, og hvordan et innskuddsfritak skulle kunne dekke slike kostnader.

Grunnleggende for vurderingen er hvordan kostnadene for alderspensjonen for medlemmene i en innskuddspensjonsordning utvikler seg over tid. Kostnadene består av faste kostnader pr medlem og kostnader knyttet til kapitalforvaltningen.

Kostnadene pr medlem vil være avhengig av antall medlemmer i foretaket, men i ett og samme foretak vil kostnadene ligge fast.

Kapitalforvaltningskostnadene vil være avhengig av investeringsprofilen den enkelte har valgt og regnes i prosent av forvaltningskapitalen. Når kapitalen øker, øker kostnadene dermed proporsjonalt.

I tillegg vil kostnadene være avhengig av hvilken investeringsprofil man velger. ”Dyre” fond, gjerne med høy risikoprofil, gir økte kostnader og forsterker økningen over tid.

I tabell 1 har vi gitt eksempler på kostnader knyttet til et medlem i en innskuddspensjonsordning. I tillegg kan det komme administrasjonskostnader knyttet til selve ordningen.

 
                                   
I tabell 2 har vi gitt eksempler på hvordan alderspensjonskapitalen og kostnader vil kunne utvikle seg over tid i en innskuddspensjonsordning. Det antas et innskudd på 2 % av lønn hvert år og en startlønn på kr 350.000 ved 20 år. Det antas ingen lønnsvekst. I tillegg ses det bort fra stykkostnaden.

I tillegg til faktorer som avkastning og forvaltningskostnader, vil utviklingen av kostnadene avhenge av blant annet størrelsen på lønnen, lønnsveksten og eventuelt endringer i investeringsprofil.

Disse eksemplene tydeliggjør hvilken utfordring foretakene står overfor når pensjonskapitalen etter hvert øker, også for friske arbeidstakere. De fleste innskuddsordningene ble opprettet i 2006, og pensjonskapitalen har bare økt med et par års innbetaling til nå. Når det har gått en del år vil kostnadene tydeligere komme frem for foretakene.

Vi vil også påpeke at for pensjonskapitalbevis for personer som har utgått fra en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning, vil kostnadene belastes den enkeltes pensjonskapital.

Innskuddsfritak og kostnader

Når det gjelder om innskuddsfritaket også skal dekke kostnader knyttet til alderspensjonskapitalen for den uføre, vil dette være et spørsmål om disse kostnadene er forsikringsbare.

Siden kostnadene vil være avhengig av avkastning vil det ikke være mulig å forutsi hvor store de blir. Dersom selskapene skulle tatt betalt for en slik risiko, ville de måttet ta høyde for meget høy avkastning for å sikre seg mot å gå med tap. I tabell 3 er det gitt noen eksempler som viser hvordan prisen på premiefritaket vil være avhengig av avkastningen på alderspensjonskapitalen.

FNH vil imidlertid påpeke at denne type kostnader fremstår som en størrelse som i utgangspunktet ikke er mulig å forsikre, og med en klar risiko for selskapene.

Vi mener derfor det må finnes alternative løsninger enn å innbefatte kostnadene i premiefritaket. En åpenbar løsning er at den som får avkastningen også betaler forvaltningshonoraret.  Dersom det er ønskelig at foretaket skal betale en del av dette, kan den nedre grensen for innbetaling til obligatorisk tjenestepensjon med innskudd økes noe i prosent av lønn.

Vi vil påpeke at vi forventer at arbeidsgiver uansett vil ha interesse av å fremforhandle gode avtaler også kostnadsmessig for sine ansatte.

Avsluttende kommentar

FNH mener at det eneste reelle alternativet til at foretakene skal betale kostnader knyttet til pensjonskapitalen for uføre i en innskuddsordning er at forvaltningskostnadene belastes pensjonskapitalen direkte. Om dette skal ledsages av økte innskudd fra arbeidsgiver kan diskuteres.

FNH foreslår at det avholdes et felles møte mellom Finansdepartementet, Kredittilsynet, NHO og FNH for å diskutere mulige løsninger.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon

Sissel Rødevand
direktør, avdelingsleder

Kopi: Kredittilsynet og NHO