Ot. prp. nr. 41 (2007-2008) – behov for modifikasjon av tidsgrense for innhenting og bruk av helseopplysninger


Justiskomitéen
Stortinget
0026 OSLO

Dato: 25.04.2008
Vår ref.:  2008/00303 –LPA/KF 
Deres ref.: 



Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til Ot.prp. nr. 41 (2007-2008) Om lov om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler m.m. som for tiden er til behandling i Justiskomiteen. Videre viser vi til møte mandag 21.04.2008 mellom FNH og saksordfører André Oktay Dahl hvor blant annet tidsgrensen for innhenting og bruk av helseopplysninger ved tegning av personforsikringer var tema. Vi viste til at en absolutt tiårsgrense for innhenting og bruk av helseopplysninger i lovteksten i proposisjonen, vil kunne være uheldig i forhold til helsevurderingen som foretas ved tegning av personforsikringer særlig der hvor kunden har en kronisk sykdom eller helseplage.


I proposisjonen foreslås det å lovfeste en absolutt tidsgrense på ti år i forhold til hvor langt tilbake i tid opplysningsplikten går. Forslaget i proposisjonen innebærer at en søker som hadde en depresjon med sykehusinnleggelse, eller som ble behandlet for kreft for 15 år siden, men som ikke har hatt symptomer på sykdommen de siste ti år, skal slippe å opplyse om dette. Vi har forståelse for forslaget, selv om det kan være fare for tilbakefall av for eksempel kreft også etter mer enn ti års symptomfrihet.


Vi ser imidlertid behov for at forslaget modifiseres noe. Slik det er formulert, er det et absolutt forbud mot å be om mer enn ti år gamle helseopplysninger. Det er meget uheldig for tilfeller hvor sykdommen er aktiv, og har vart i mer enn ti år. Da kan også eldre informasjon være nødvendig for å vurdere sykdommen riktig og foreta en korrekt risikovurdering.


I proposisjonen er det vist til Røsæg-utvalget NOU 2000:23 Forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger punkt 9.5.2 som bakgrunn for forslaget. I Røsæg-utvalgets forslag til lovregulering var utgangspunktet at selskapet ikke kan spørre om sykdommer som kunden har hatt, men som har vært symptomfrie og uten sykdomstegn de siste ti år. Dersom kunden har hatt symptomer de siste ti årene, lå det i utvalgets forslag at selskapet kunne spørre om sykdomsforløpet også før tiårsperiodens begynnelse, se spesialmotivene til utvalgets forslag under punkt 15.1.2.6.



"Denne åpningen for å kunne be om opplysninger om sykdomsforløpet for kronisk syke ivaretas ikke av det foreliggende forslaget, hvor tiårsgrensen er formulert som en absolutt grense. Departementet skriver i posisjonen under punkt 8.11:”



Selv om en slik tidsgrense skulle være overflødig i forhold til praksis i dag, vil begrensningen være klargjørende for en forsikringssøker.”Her virker det som departementet ikke har vært godt nok informert om selskapenes praksis.


Ved en rekke kroniske sykdommer er det av betydning for risikobedømmelsen å få vite om når og hvordan sykdommen oppsto, hvordan den utviklet seg og hvilken behandling pasienten har fått, også når det ligger mer enn ti år tilbake i tid. Hvis selskapene ved risikobedømmelsen av en kronisk sykdom bare får vite at sykdommen er mer enn ti år gammel og hvordan forløpet har vært de siste ti årene, vil selskapenes vurdering i en del tilfeller kunne bli strengere enn nødvendig. Lang varighet vil bli sett på som et tegn på alvorlighet fordi selskapene ikke får informasjon som viser at det kan være en fredelig variant av sykdommen. I egenerklæringen ved tegning av forsikring spør selskapene om søkeren har vært undersøkt eller behandlet av lege de siste fem år eller ved sykehus de siste ti år. Hvis søkeren svarer ja, ber selskapene imidlertid om opplysninger om sykdommen også lenger tilbake i tid.


Nedenfor er noen eksempler på at eldre sykehistorie vil ha betydning for risikovurderingen:



  • For akutt lymfatisk leukemi vil informasjon om debutalder under 15 år gi lavere uførhets- og dødsrisikopremie enn hvis debutalderen var over 15 år.

  • Det er viktig å vite når en diabetes mellitus (sukkersyke) oppsto og hvordan den har utviklet seg. Gitt at sykdommen har samme alvorlighetsgrad i dag, er vår bedømmelse mildere hvis sykdommen har vart i mer enn 15 år enn hvis den har hatt kortere varighet.

  • Det er også betydelig forskjell på prognosen for barneleddgikt og leddgikt som oppstår i voksen alder.

  • For vurdering av hjerteinfarkt og angina pectoris gjør selskapene et skille i risikobedømmelsen avhengig av alder når sykdommen begynte.

  • Tilsvarende kan det være av betydning for selskapene å vite om en epilepsi skyldes en fødselsskade eller om den for eksempel skyldes en trafikkulykke senere i livet, selv om søkeren har hatt sin epilepsi i mer enn 10 år.


I forbindelse med Justiskomitéens behandling av lovforslaget vil vi be om at komitéen vurderer en endring i forslaget til ny § 13-1 b i forsikringsavtaleloven om tidsgrense for hvor gamle helseopplysninger selskapet kan be om og bruke ved helsevurderingen.


FNH har i mange år har hatt en avtale med Legeforeningen om honorarer for legeerklæringer til forsikringsselskapene. I denne honoraravtalen er det også tatt inn en ganske detaljert beskrivelse av hvilke krav som stilles til partene ved innhenting og utferdigelse av legeerklæringer og journalopplysninger. Honoraravtalen har nettopp blitt reforhandlet og partene har kommet frem til et anbefalt forslag. I forslaget har vi brukt følgende formulering om hvor gamle helseopplysninger som kan hentes inn: ”Selskapet kan ikke be om opplysning om sykdom som ikke har gitt symptomer eller sykdomstegn de siste ti år”. Legeforeningen og forsikringsnæringen er altså enige på dette punktet.: 0px"FNH ber Justiskomiteen vurdere endring i lovteksten, for eksempel som følger:


Ny § 13-1 b skal lyde:



Ӥ 13-1 b (tidsgrense for helseopplysninger)
     Selskapet kan ikke be om opplysninger om sykdom som ikke har gitt symptomer eller sykdomstegn de siste ti år.”




Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon



Arne Skauge
adm. direktør