Behov for enkelte avklaringer i forhold til lov om individuell pensjonsordning


Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO  

Dato:25.09.08 


Vår ref.: 2008/00476 – LPA/RM 


I forbindelse med forsikringsselskapenes arbeid med å tilrettelegge produkter i henhold til lov om individuell pensjonsordning, har det i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) dukket opp behov for å be om avklaring på enkelte punkter, samt gi noen kommentarer til loven og forarbeidene.


Det er først og fremst behov for avklaring knyttet til følgende:

- belastning av kostnader for pensjonskapitalbevis som ennå ikke har kommet til utbetaling
- flere forhold knyttet til uføredekningene, som definisjon av uførepensjon, betaling av premie til risikodekninger når det ikke foretas sparing, samt problemer med fastsettelse av utbetalingsperioden for innskudds/premiefritak og uførepensjon.


I tillegg tar vi opp:

- frist for kontoutskrift for pensjonsordninger med midler plassert i livselskapenes kollektivportefølje
- opplysninger ved avtaleinngåelse
- sammenslåing av pensjonskapitalbevis før pensjonsalder


Vi vil i det følgende gå nærmere inn på disse punktene.


Belastning av kostnader for pensjonskapitalbevis som ennå ikke har kommet til utbetaling


I § 1-4 fjerde ledd i lov om individuell pensjonsordning heter det at ved utbetaling av ytelser kan det foretas motregning med krav som utspringer av pensjonskapitalen.


FNH antar dermed at i utbetalingsperioden kan kostnader knyttet til ordningen belastes kapitalen. Det er derimot ikke sagt noe sted hvordan kostnadene skal belastes i det tilfellet at kunden har stoppet innbetalingen til ordningen før ordningen kommer til utbetaling.


I henhold til tidligere praksis ble kostnadene for IPA kontoprodukter og IPA med fondsvalg i slike tilfeller trukket fra fondsandelene til hver forsikring.


Ettersom det flere steder i forarbeidene er nevnt at lov om individuell pensjonsordning er å anse som en videreføring av det tidligere IPA-regelverket, forutsetter FNH at kostnadene for IPS-avtaler tilsvarende skal belastes av pensjonskapitalen i det tilfellet der kunden har stoppet innbetalingen til ordningen før ordningen kommer til utbetaling.


Det bes om snarlig tilbakemelding dersom departementet ikke støtter denne forståelsen av regelverket.


Definisjon av uførepensjon


I § 1-3 tredje ledd i lov om individuell pensjonsordning heter det at pensjonsavtalen også kan omfatte forsikringer som gir rett til uførepensjon eller andre uføreytelser. Når det gjelder definisjonen av ”andre uføreytelser”, blir det i Ot. prp. nr. 50 (2007-2008) Om lov om individuell pensjonsordning, i merknadene til bestemmelsene angitt at uførepensjon er kjennetegnet blant annet ved at retten til uførepensjon ikke bortfaller selv om kunden slutter å innbetale premie til dekning av uførerisikoen.


Videre angis ”andre uføreytelser” til å være ett-årige risikodekninger, der dekningen fortfaller ved utløpet at kontraktsperioden. 


Dette må tolkes som at uførepensjon uten såkalt fripoliseoppbygging, dvs. med kun årlige risikopremier, ikke kan kalles som uførepensjon i henhold til denne loven. Videre er vi i tvil om merknadene er helt gjennomtenkt, med tanke på at et typisk uførepensjonsprodukt vil være et produkt der risikopremien betales årlig, det er ikke noe fripoliseoppbygging, men ved uførhet gis det dekning frem til (avtalt) pensjonsalder.


FNH mener derfor at innføring av et skille på pensjoner og ”andre ytelser” ut fra om det er fripoliseoppbygging på produktet eller ikke, og ut fra hvor lenge dekninger skal utbetales, kan føre til misforståelser. I annen lovgivning og ellers i meldinger om produkter, tariffer etc. til Kredittilsynet er det normalt å omtale pensjoner som noe som kommer til utbetaling i terminer, i motsetning til engangsutbetalinger.


Vi mener det ville vært ønskelig at uttrykket ”andre uføreytelser” ble fjernet fra loven for å unngå misforståelser i fremtiden, og vi forutsetter at den definisjonen som er gitt i merknadene til loven ikke kommer til anvendelse på pensjonsprodukter som ikke omfattes av loven.


Betaling av risikopremie når det ikke innbetales til sparing


I § 2-2 tredje ledd i lov om individuell pensjonsordning angis det at dersom kunden endrer eller unnlater å foreta betaling i henhold til annet ledd, skal kunden likevel betale premier til forsikringer som nevnt i § 1 – 3 annet og tredje ledd som er flerårige.


Det kan se ut til at bestemmelsen kan regulere risikodekninger uten fripoliseoppbygging slik at det ikke kan betales premie til disse i den aktuelle situasjonen. Vi vil i så fall påpeke det uheldige dersom slike dekninger ikke fortsatt kan ha premiebetaling og kunden må levere ny helseerklæring for å gjenoppta denne type risikodekninger.


Vi antar at loven kan tolkes slik at det kan betales premie dersom risikodekningen er uten fripoliseoppbygging. Det bes om snarlig tilbakemelding dersom departementet ikke støtter denne forståelsen av regelverket.


Utbetalingsperioden lengde for innskudds-/premiefritak og uførepensjon


I alle bestemmelsene i loven som regulerer innskudds-/premiefritak og uføreytelse angis det at utbetalingen skal vare så lenge uføregraden er minst en viss prosent og frem til kunden får rett til utbetaling av alderspensjon. Samtidig er det i loven lagt inn relativt stor fleksibilitet knyttet til når alderspensjonen kan komme til utbetaling, og kunden vil kunne endre tidspunktet for utbetaling av alderspensjon innenfor gitte rammer.


Det vil ikke være mulig å ha en forsikring med utbetaling ved uførhet som har et fleksibelt opphørstidspunkt. Vi ber derfor om at loven endres slik at fritaket/uføreytelsen opphører senest ved en avtalt alder, eventuelt likevel ikke senere enn ved 67 år.


Vi gjør oppmerksom på at tilsvarende problemstilling også vil være gjeldende for tjenestepensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon ved innføring av ny folketrygd, og at forholdet derfor må vurderes nå tjenestepensjonsordningene skal tilpasses ny folketrygd.


Frist for kontoutskrift for pensjonsordninger med midler plassert i livselskapenes kollektivportefølje

I § 1-7 annet ledd i lov om individuell pensjonsordning er det angitt at kontoutskriften skal være utsendt innen tre måneder etter utløpet av året for ordninger som ikke har rett til overskudd. Vi vil påpeke at det vil finnes produkter som ikke har rett til risikooverskudd, men der avkastningen forvaltes i kollektivporteføljen. I de tilfellene må avkastningen i kollektivporteføljen fordeles på alle kontraktene i porteføljen før hver kontrakt får sin andel. Dette er et regnestykke på linje med annen tildeling av overskudd, og blir ikke klart før etter styrevedtak. For disse ordningene burde fristen for å sende kontoutskrifter derfor være som for ordninger med rett til overskudd.


FNH er kjent med at selskapene arbeider for å korte ned tiden fra årsskifte til overskuddsdelingen er klar, men dette er en lang prosess. Vi ber derfor departementet håndtere bestemmelsen nevnt over lempelig så lenge.


Opplysninger ved avtaleinngåelse

§ 2 – 1 tredje ledd i lov om individuell pensjonsordning lyder:


”(3) Dersom institusjonen ikke skal tilby forsikringer som omfattes av pensjonsordningen i henhold til § 1 – 3 annet og tredje ledd, skal det i pensjonsspareavtalen også angis hvilken institusjon som skal overta slik forsikring.”


FNH mener det ikke kan være krav om at kunden skal benytte den pensjonsleverandøren som den institusjonen som har alderspensjonskapitalen tilbyr for å tegne risikodekninger. I henhold til produktpakkeforskriften kan en ikke koble krav om at risikodekningene blir tegnet et bestemt sted.  Videre vil kunden kunne velge å flytte risikodekningene sine uten at den institusjonen som har spareavtalen nødvendigvis får beskjed om dette.


FNH vil derfor presisere at denne type opplysning kun kan gjelde ved inngåelse av pensjonsspareavtalen. For øvrig mener næringen at opplysningene må sees i sammenheng med opplysningene som vil ligge i pensjonsportalen.


Sammenslåing av pensjonskapitalbevis før utbetaling


I § 2-6 i lov om individuell pensjonsordning angis det at pensjonskapitalbevis når det kommer til utbetaling kan slås sammen med annet pensjonskapitalbevis. I merknadene til bestemmelsene står det at det pensjonskapitalbeviset det slås sammen med enten kan ha rett til straks begynnende alderspensjon eller med rett til alderspensjon der utbetalingen allerede er påbegynt.


Det må være i kundenes interesse både av praktiske og kostnadsmessige hensyn at sammenslåing av pensjonskapital kan finne sted når som helst kunden ønsker det.


For øvrig påpekes det at § 2-3 (2) åpner for at alderspensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis som er utstedt i forbindelse med avbrudd av pensjonsordninger, kan overføres til en annen pensjonsspareavtale kunden har. Det er i den forbindelse ikke satt krav om at dette først kan skje i utbetalingsperioden.


FNH antar at loven ikke er til hinder for at det kan foretas sammenslåing av pensjonskapitalbevis som ennå ikke har kommet til utbetaling.


Avslutning


Vi minner for øvrig om vårt brev til departementet av 03.07.2008 der vi ber om at det foretas en opprydding i bruken av bruttoordninger etter lov om foretakspensjon, samt brev av 03.07.2008 fra FNH til Finansdepartementet der det tas opp at det er behov for utarbeidelse av overgangsregler som kan sikre delvis uføre fra å bli stående uten dekning etter at premieinnbetalinger til IPA opphørte 12.05.2006.


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen


Sissel Rødevand
direktør, avdelingsleder



Kopi: Kredittilsynet