Bankers adgang til å etablere panterett i egne kunders innskuddskonti mv


Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO


Att.: Tone Ofstad


 


Deres ref.: 200704346 
Deres brev: 07.05.2008
Vår ref.: 2007/00623
Dato: 03.07.2008       


 


Det vises til Deres brev 7. mai 2008, der det gis uttrykk for at det vil være ønskelig å få belyst saken nærmere. Det vises også til møtet om saken 5. juni 2008, der næringen bl.a. orienterte om noen typetilfeller og om faktisk utbredelse.


Bakgrunnen for saken er Justisdepartementets tolkingsuttalelse til finansavtaleloven § 29 av 23. august 2007. I brev 12. november 2007 og 11. januar 2008 tar FNH og Sparebankforeningen til orde for at departementet bør vurdere om finansavtaleloven § 29 bør omfattes av mandatet til kredittkjøpslovutvalget som ble oppnevnt 18. april 2008. Mandatet omfatter imidlertid ikke dette spørsmålet.


På dette grunnlag vil FNH og Sparebankforeningen be departementet vurdere behovet for en presisering av hjemmelsgrunnlaget for pant i egen gjeld på annen måte. Det understrekes at vi fremdeles er av den oppfatning at det eksisterer en adgang til pant i egen gjeld etter gjeldende rett. Justisdepartementets tolkingsuttalelse viser imidlertid at denne lovforståelsen er beheftet med en usikkerhet, som etter vårt syn best kan avhjelpes gjennom en presisering av loven. Det legges videre til grunn at det ikke er avdekket uheldige sider ved bankenes praktisering av pant i egne kunders innskudd som tilsier et behov for endring av gjeldende praksis med hensyn til notoritet. Vi har laget et utkast til noen formuleringer som angir flere mulige alternative løsninger, alt etter behovet for særregulering av denne typen pant. Thor Falkanger er bedt om å kommentere de spørsmålene som her reiser seg, og vi vil komme tilbake til detaljene etter ferien. Inntil da nøyer vi oss her med å orientere departementet noen momenter som vi mener bør vurderes. 


Vi foreslår en presisering i panteloven kapittel 4 om enkle pengekrav ved at det uttrykkelig fremgår av § 4-4 at ”Enkle pengekrav kan pantsettes til fordel for skyldner”. Det bør vurderes om det bør stilles nærmere krav til panteobjektet, panthaver, skyldner og pantsetter mv. Det antas at det sentrale her må være i finne frem til en utforming som klart og entydig skiller denne formen for pant fra motregningsavtaler. Skillet må være så vidt klart definert i loven at de hensyn som tilsier et preseptorisk forbud mot motregning i forbrukerforhold ikke kan sies å gjøre seg gjeldende for denne formen for pantsettelse. Videre må det selvsagt stilles klare og entydige krav til beskrivelse av panteobjektet og hvilke(t) krav det skal sikre. Utfordringen ligger i å formulere en tilstrekkelig generell bestemmelse som sikrer at dagens praksis kan videreføres av bankene og eventuelt av andre med tilsvarende betryggende rutiner for dokumentasjon mv., uten at bestemmelsen blir så vid at den kan misbrukes av andre uten tilsvarende betryggende praksis. Her følger noen mulige utgangspunkter for en slik regulering:
- Panteobjektet kan begrenses til innskudd på bankkonto og andre innlån. For å unngå konflikter med andre panthavere kan det inntas en formulering om nærmere angivelse av panteobjektet i form av en beskrivelse av hvilke innlån panteretten omfatter. 



  • Panthaver kan begrenses til finansinstitusjoner og lignende institusjoner. 

  • Skyldner kan også begrenses til finansinstitusjoner og lignende institusjoner.

  • Pantsetter kan begrenses til kreditorer med fordringer i form av innskudd på bankkonto og andre innlån.

  • Formkrav kan gis ved å kreve skriftlighet. 

  • For å unngå konflikter i form av pant for eldre gjeld kan det stilles et absolutt krav til tidspunktet for slik avtale om pant i innskuddet. Det kan kreves at slik avtale må inngås i forbindelse med etableringen av det krav panteretten skal sikre. (Tidspunktet det her siktes til er sammenfallende med det objektive vilkåret for omstøtelse i konkurs som fremgår av dekningsloven § 5-7 første ledd bokstav a). 

  • For å sikre at formålet med etableringen av det kravet som pantsettes er å tjene som sikkerhet, kan det vurderes å kreve at kontoen må være særskilt opprettet for sikringsformål. Dette kan formuleres som et krav om at innlånet (innskuddet) må være særskilt opptatt (opprettet) i forbindelse med at det inngås avtale om pant. 

  • Ved behov for ytterligere beskyttelse i forbrukerforhold, kan det vurderes om det bør tas inn en bestemmelse om at det uttrykkelig må fremgå av avtalen at forbrukeren har akseptert at rådigheten over panteobjektet er overført panthaver. Dette vil reservere pantsettelsesadgangen til konti opprettet til sikringsformål, og utelukke brukskonti og andre konti ment for betalingsformidling mv. 

  • Det kan også vurderes å stille krav om at forbruker må gjøres særskilt oppmerksom på bankens adgang til direkte innkreving i medhold av panteloven § 4-6 på forfallstidspunktet.



Når det gjelder næringens synspunkter på de ulike alternativene legger vi til grunn at det blir rikelig anledning til å kommentere dette på et senere tidspunkt. Om ikke før, så i alle fall i en eventuell senere høringsrunde. Vi benytter likevel anledningen allerede nå til å gi uttrykk for at eventuelle tilleggskrav utover det som følger av panteloven § 4-4, selvsagt krever en særskilt begrunnelse. I lys av dette mener vi at det i utgangspunktet er grunn til å være noe tilbakeholdne med å innføre tilleggskrav som angitt i nest siste og tredje siste strekpunkt ovenfor. Dette kan vi eventuelt komme tilbake til. Vi ber om å bli holdt orientert om den videre utvikling i saken, og hører gjerne fra departementet om det er noe vi kan bidra med i forkant av en eventuell høringsrunde.

Vi vil ettersende et internt notat etter sommerferien med en skisse til alternative justeringer i panteloven i henhold til ovennevnte punkter, der endringsforslagene er kommentert i detalj. Notatet inneholder også noen formuleringer knyttet til i § 4-5 for å illustrere mulige alternative løsninger for rettsvern. Dersom departementet kommer til at justeringer i panteloven byr på uoverstigelige problemer, angis i tillegg en alternativ formulering av finansavtaleloven § 29 fjerde ledd.


Med hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon    Sparebankforeningen  



Torjus Moe                                       Sven L’Abée-Lund
fagsjef                                                ass. direktør