Stortingsmelding om Strukturpolitikk for fiskeflåten

NOTAT
23/4-2007

Til: Stortingets næringskomité
Fra: Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen

Stortingsmelding om Strukturpolitikk for fiskeflåten
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen viser til komiteens behandling av ovennevnte. FNH og Sparebankforeningen representerer en samlet norsk banknæring. I det følgende vil vi gi vårt syn på strukturpolitikken som foreslås i stortingsmeldingen.
 
Bakgrunn
Bankene har i alle år vært – og ønsker fortsatt å være – en viktig bidragsyter og støttespiller for norsk fiskerinæring. Gjennom bankenes engasjement i fiskerinæringen har bankene opparbeidet seg kompetanse også hva gjelder strukturelle spørsmål i næringen. For å sikre at hver enkelt driftsenhet oppnår et kvotegrunnlag som gjør det mulig med lønnsom og rasjonell drift, tilsier både bedrifts- og samfunnsøkonomiske hensyn at den betydelige overkapasitet som i dag fortsatt kjennetegner fiskerinæringen reduseres.
 
Redusert kapasitet, og dermed økt lønnsomhet for gjenværende fartøy, er helt nødvendig for å kunne opprettholde en forsvarlig fornyelsestakt i flåten, for å holde et teknologisk forsprang og for å kunne tilby konkurransedyktig lønn, komfort og sikkerhet for mannskap, fangst og utstyr. Fiskerinæringen må sikre rekrutteringen framover, og særlig konkurransen fra oljenæringen er hard å møte. Evne til bærekraftig fangst og kvalitetsmessig håndtering og transport av fangst, er også viktige elementer som tilsier større, driftsøkonomiske og rasjonelle fartøy. Fangstleddet er første del i en verdikjede for viktige matvarer og blir stilt ovenfor stadig større krav fra markedet med hensyn til bærekraftig fiske, sporbarhet, kvalitet og matvaresikkerhet.
 
Strukturkvoteordning
Strukturutvalget analyserte virkningene av strukturvirkemidler i fiskeflåten. Konklusjonene var at strukturordningene hadde vært effektive med tanke på å redusere overkapasitet i form av antall fartøy og fangstkapasitet. Den gjenværende flåten framstår som mer moderne enn før, og ordningene synes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
 
Vi registrerer at Regjeringen likevel foreslår ulike endringer i strukturordningene som etter vårt syn kan bidra til at den nødvendige omstrukturering av fiskerinæringen stopper opp eller tar lengre tid. Vi mener en grunnleggende forutsetning for aktivitet langs kysten er at vi har en flåte som kan bidra til bærekraftig ressurshøsting bestående av moderne, trygge og lønnsomme enkeltfartøy. Vi er positive til at også fartøy i kystflåten med hjemmelslengde mellom 11 og 15 meter får tilbud om å nytte strukturkvoteordningen.
 
Finansnæringen ga i sin høringsuttalelse til Strukturutvalget full støtte til forslagene fra gruppe tre som anbefalte tidsuavgrensede strukturkvoter, noe som etter vårt syn innebar at den positive struktureringen næringen var inne i, kunne fortsette som før.
 
Etter at offentlige kondemneringsordninger i stor grad er avviklet, er nåværende strukturordninger i hovedsak privat finansiert. Det er de enkelte fiskebåtrederiene som bærer full økonomisk risiko og ansvar for at ordningene blir vellykkede og over tid slår ut i bedre og mer lønnsomt driftsgrunnlag. Struktureringskostnadene i form av høyere priser for strukturkvoter, har steget betraktelig og rederiene som har benyttet seg av ordningen har påtatt seg stor gjeld. Samtidig er det en kjensgjerning at effektene av strukturordningene er langsiktige og vil virke over tid. Investeringene i strukturkvoter og finansieringen av disse, er gjort med et langsiktig perspektiv i forventning om at ordningene er langsiktige og ikke begrenses eller endres underveis. Endringer som innebærer kortere virketid eller andre sterke begrensninger, vil lett kunne medføre betydelige økonomiske tap både for reder, men i utsatte tilfeller også for finansierer av ordningene.
 
Dette vil være særlig uheldig om norsk fiskerinæring som følge av dette vil kunne miste eller redusere sin finansielle kapasitet i en situasjon der fiskerinæringen står ovenfor en interessant utviklingsperiode med store muligheter for betydelig økt verdiskapning langs hele kysten. Å realisere dette verdiskapningspotensial vil forutsette betydelig lånekapital framover.
 
Tidsbegrensning uheldig
Innføring av tidsbegrensning for framtidige kvoter vil ha uheldige virkninger. Det skapes usikkerhet rundt tildelingen av strukturkvoter etter 20 år. Usikkerheten forsterkes av stadige endringer i rammebetingelsene fra myndighetenes side. Denne usikkerheten bidrar til at både fiskerinæringen og finansnæringen vil være tilbakeholdne med å sette i gang nye prosjekter. Dette kan lede til at struktureringen stopper opp eller forsinkes vesentlig. Mange vil også kunne avvente kjøp i påvente av et politisk skifte og muligheter for nye endringer i strukturkvoteordningene.
 
Verdiene av strukturkvotene vil falle som en konsekvens av tidsbegrensningen, og videre strukturering kan stoppe opp da det ikke lenger vil være villig selger i markedet. Dette vil innebære at bedrifts- og samfunnsøkonomisk ulønnsom overkapasitet vil bli opprettholdt og bidra til redusert bærekraft i næringen. Dette vil igjen svekke næringens framtidige troverdighet og verdiskapningspotensial.
 
Regjeringen har valgt å utvide levetiden i forhold til Strukturutvalgets innstilling fra 15 til 20 år. Dette bedrer finansieringssituasjonen noe, men fjerner ikke ulempene ved en tidsbegrensning. Finansnæringen mener også at forslaget om at kvotene, når de trekkes inn ved utløpet av perioden, fordeles innen samme gruppe er svært viktig for å begrense de negative virkningene av tidsbegrensningen.
 
Innføring med tilbakevirkende kraft skaper rettstvister
Finansnæringen tar særlig sterk avstand fra å innføre endringer med tilbakevirkende kraft. Investeringene i kvotene er gjort under forutsetninger om at de er evigvarende og uten endringer underveis. Endring i form av tidsbegrensning til 25 år endrer på dette. En slik endring vil etter alt å dømme utløse en rekke rettstvister som både vil være omfattende, kostnads- og ressurskrevende og ta fokus i næringen bort fra rasjonell drift og utvikling. Konsekvensene blir således på mange måter de samme som ved en evt. stans i strukturordningene.
 
Regjeringen har her valgt å legge tidsbegrensningen til 25 år. Dette moderer de negative konsekvensene som en begrensning på 15 år ville ha gitt. Det forhold at tidsbegrensningen her er satt til 25 år ikke 20 år underbygger vårt argument. Også Regjeringen ser at kjøpte strukturkvoter står i en annen stilling enn framtidige kvoter.
 
Finansnæringen mener opprinnelig strukturordning bør videreføres
Etter vårt syn sikrer strukturtiltakene i sin opprinnelige form en moderne og lønnsom flåte. Gjennom effektiv og lønnsom drift mener vi det vil kunne skapes grunnlag for å hente ut ressursrente fra fiskeriene, og derigjennom et økt bidrag til fellesskapet. Lønnsom drift er også helt avgjørende for at Regjeringens mål om varig aktivitet langs hele kysten skal bli realisert.