Regulering av mulighet for reservestyrking i ordninger med investeringsvalg

Kredittilsynet
Postboks 100 Bryn
0611 OSLO

 Dato: 15.10.2007
 
Vår ref.:2007/00591  – LPA/MC
Deres ref.:

For tiden arbeider selskapene intenst for å få på plass nye tariffer innenfor kollektive tjenestepensjonsordninger, med utgangspunkt i at disse skal være implementert fra 01.01.08. FNH ønsker derfor at Kredittilsynet så raskt som mulig kommer tilbake med en lovforståelse av om selskap og kunde kan avtale en opptrappingsplan i de tilfellene kunden har investeringsvalg.

I brev av 12.06.07 fra Kredittilsynet til FNH av 12.06.07; Kollektiv pensjonsforsikring – ulike spørsmål knyttet til overgang til nye tariffer, presiserer Kredittilsynet at det verken er hjemmel i lovens § 9-11 eller i forsikringsloven med forskrift for øvrig, til å samtykke til at overskudd kan brukes til styrking av avsetning for biometrisk risiko for forsikringer i investeringsvalgsporteføljen. Dette gjelder også for ytelsesbaserte ordninger med investeringsvalg. For disse kontraktene må derfor styrking av avsetningene skje gjennom omregning innenfor den enkelte kontrakt, eller ved midler fra sikkerhetsfondet/ risikoutjevningsfondet, eller ved midler fra egenkapitalen. Dette er også gjentatt i brev av 29.06.07 fra Kredittilsynet til FNH; Ad enkelte spørsmål til ny forsikringslovgivning.

Med en slik forståelse av regelverket, er det ikke praktisk mulig å tilby investeringsvalg for ytelsesbaserte pensjonsordninger, siden forsikringsselskapene ikke vil kunne foreta tariffendringer uten å måtte belaste egenkapitalen.

FNH er av den oppfatning at Kredittilsynets fortolkningsuttalelse kun er basert på ordlyden i forsikringsloven § 9-11 samt forskrift gitt i medhold av loven, og ønsker i denne forbindelse å anføre at § 9-11 etter sin ordlyd – strengt tatt – bare regulerer ensidig disposisjon fra selskapets side. Bestemmelsen tar med andre ord ikke eksplisitt stilling til løsning basert på avtale mellom selskapet og kunden. FNH ønsker også å minne om at forsikringsloven med forskrifter generelt åpner for stor grad av avtalefrihet for ytelsesbaserte pensjonsordninger med investeringsvalg.

Etter vår oppfatning må den manglende henvisningen til § 9-9 annet ledd skyldes en inkurie fra lovgiver. Lovens hovedregel er riktignok at alt overskudd skal tilfalle kunden, og § 9-11 er som kjent ment å være en unntaksbestemmelse det ikke skal være kurant å benytte seg av, men det er vanskelig å se en faglig begrunnelse for at kontrakter med investeringsvalg skal være unntatt anvendelse av § 9-11 etter avtale med kunden.

Vi ber derfor Kredittilsynet vurdere muligheten til at forsikringsselskapene skal kunne avtale en finansieringsplan for oppreservering ved overgang til ny tariff fra avkastningsresultatet også for ytelsesbaserte pensjonsordninger med investeringsvalg.

Ettersom selskapene arbeider med implementering av nye tariffer, systemtilpassinger og ikke minst informasjon til kunder, ber vi om en rask avklaring.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen

Sissel Rødevand
Direktør, avdelingsleder