Merverdiavgiftsunntaket for formidling av finansielle tjenester

Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
 
Dato: 17.01.2007
Vår ref.:2007/00014  – FJA/HH
 

 

FNH vil be om at det blir redegjort nærmere for rekkevidden av avgiftsunntaket for formidling av finansielle tjenester.

Merverdiavgiftsloven § 5 b nr. 4 bestemmer at omsetning av finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgiftslovens område. I følge loven er følgende finansielle tjenester unntatt fra avgiftsplikt:

”Finansielle tjenester, herunder
a. forsikring og formidling av forsikring,
b. finansieringstjenester, men ikke finansiell leasing,
c. utførelse av betalingsoppdrag,
d. gyldige betalingsmidler og meglingstjenester ved slik omsetning,
e. finansielle instrumenter og lignende og meglingstjenester ved slik omsetning,
f. forvaltning av verdipapirfond.”

Fra punkt 3 i Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 15. juni 2001 siteres følgende: ”Lovens bokstav a omfatter formidling av forsikring, mens lovens d og e omfatter meglingstjenester ved omsetning av gyldige betalingsmidler og finansielle instrumenter. Av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) side 124 fremgår imidlertid at unntaket for finansielle tjenester også omfatter meglertjenester knyttet til de hovedytelsene som foreslås unntatt. Dette innebærer at også formidling av tjenester som nevnt i lovens b, c og f vil være unntatt fra avgiftsplikten.”

Formidlingstjenester som ikke har forbindelse med en avgiftsunntatt finansiell tjeneste, eksempelvis eiendomsmegling, er i følge fortolkningsuttalelsen avgiftspliktige.

Unntaket for finansielle tjenester må avgrenses mot tjenester av mer generell administrativ, økonomisk og juridisk art. Slike tjenester, som i utgangspunktet er avgiftspliktige, vil imidlertid også være omfattet av avgiftsunntaket dersom disse ytes i direkte forbindelse med omsetning eller formidling av finansielle tjenester. Vilkårene for avgiftsunntaket er at de tilknyttede tjenestene er direkte knyttet til den finansielle tjenesten, herunder den unntatte formidlingstjenesten, og mindre vesentlig enn denne.

Vi har i den senere tid sett en utvikling som kan tyde på at vi står overfor en innsnevring av merverdiavgiftsunntaket for megler-/agent-/mellommanntjenester for så vidt angår formidling av finansielle tjenester. Innsnevringen gjelder definisjonen av den rolle formidleren har ved gjennomføring/etablering av en finansiell tjeneste (for eksempel en låneavtale). FNH vurderer dette som uheldig. Vi viser til at mange finansbedrifter har inngått samarbeidsavtaler med ulike typer formidlere. Siden det er presisert i departementets fortolkningsuttalelse at avgiftsunntaket også omfatter formidling av finansielle tjenester, er det lagt til grunn at tradisjonelle formidlingstjenester, der formidleren bistår i å opprette kontakt mellom kunde og finansbedrift, er unntatt for merverdiavgift.

I samsvar med denne forståelsen er det ikke beregnet merverdiavgift på den godtgjørelse formidleren mottar for sitt arbeid. Uklare regler skaper uforutsigbarhet knyttet til finansbedriftenes samarbeidsavtaler med formidlere. Dette anses som problematisk både for finansbedriftene og formidlerne. Vi vil også bemerke at en innsnevring av fortolkningen av formidlingsbegrepet i relasjon til merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester vil ha kostnadsmessige konsekvenser i og med at den inngående avgiften normalt ikke vil være fradragsberettiget.

FNH vil på denne bakgrunn be om at myndighetene kommer med en avklaring av forståelsen av regelverket på dette området, herunder bekrefter uttalelsen fra 2001 om at formidling av finansielle tjenester omfattes av avgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester og at en formidler av finansielle tjenester naturlig har et mer begrenset ansvar enn en leverandør som gjennomfører deler av for eksempel en betalingsformidlingstjeneste.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Finans og juridisk avdeling

 

Stein Sjølie
Direktør   




    Herborg Horvei
    Kontorsjef

Kopi: Skattedirektoratet