Høring om Revidert Nasjonalbudsjett 2007

 

NOTAT

Til: Stortingets Finanskomite
Fra: Finansnæringens Hovedorganisasjon

 

HØRING OM REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2007

FNH vil i forbindelse med høringen ta opp arbeidet med 3. pensjonspilar, jf. RNB avsnitt 3.9. Vi har videre noen generelle kommentarer til det økonomiske opplegget.

Arbeidet med ny 3. pensjonspilar

FNH vil innledningsvis understreke at det er positivt at det har blitt et bredt pensjonsforlik, og at gjeninnføring av en 3. pensjonspilar med individuell skattefavorisert pensjonssparing er en del av forliket. Dermed blir 2007 et unntaksår der Norge er det eneste EØS-landet som ikke har skattefavorisert individuell pensjonssparing.

Det fremgår av Revidert Nasjonalbudsjett, avsnitt 3.9. at avtalen mellom de tre regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre av 21. mars 2007 og stortingsvedtak 23. april 2007 om å innføre en ny, skattebegunstiget, individuell pensjonsordning vil bli fulgt opp. Det fremgår videre at Banklovkommisjonen skal utrede en ny ordning for individuell pensjonssparing med skattefordel innen utgangen av februar 2008.
 
Finansdepartementet legger opp til å utrede dette med sikte på å legge fram lovforslag for Stortinget tidlig på høsten 2008, slik at ordningen skal kunne benyttes fra og med inntektsåret 2008.
 
FNH har tolket pensjonsforliket slik at en ny ordning skal være på plass fra 1. januar 2008. Regjeringens tidsplan betyr at en ny ordning først vil være klar med endelige vedtak i Stortinget i slutten av 2008. Dette innebærer økt usikkerhet blant kunder og leverandører om hvordan den nye ordningen vil bli, noe som kan bidra til redusert interesse for produktet i 2008.

Skattesymmetri viktig

FNH har sine innspill til Arbeids- og sosialkomiteen og Finanskomiteen (se vedlagt brev datert 2. mars 2007) lagt stor vekt på at idet bør være skattemessig symmetri mellom innbetalinger og utbetalinger i pensjonsordningen, det vil si fradrag med 28 prosent og skatt på pensjonsutbetalingen på 28 prosent. FNHs forslag ville gitt en enklere og mer kundevennlig pensjonsordning.

FNH registrer at Regjeringen foreslår skatteregler med samme asymmetriske regler som for IPA, dvs. at innbetalinger trekkes fra i alminnelig inntekt, mens utbetalinger beskattes som pensjonsinntekt. Dette innebærer først og fremst usikkerhet med hensyn til hvilken skattesats som vil gjelde ved pensjonsutbetalinger. Forslaget rammer blant annet de som har pensjonsinntekt noe over minstepensjon og som blir lignet etter den særskilte skattebegrensningsreglene for pensjonister. Disse får i likhet med personer med toppskatt, en høy marginalskatt på utbetalingene.

Etter FNHs oppfatning har asymmetrien i skattereglene bidratt vesentlig til å svekke IPA-ordningenes gjennomslag i markedet.
 
Det vil forenkle ordningene vesentlig om skattereglene for inn- og utbetalinger var symmetriske, med fradrag i og beskatning som alminnelig inntekt. Når skatteyteren setter til side en del av den årlige inntekten til sikring av fremtidig pensjon, oppnås ved dette en utsettelse av skatteplikten som vil være lik for alle. Skatteutsettelsen vil være motstykket til at pengene hele tiden står bundet og ikke kan benyttes for noe annet formål enn pensjon. At fordelen av skatteutsettelsen på denne måten øker jo lenger midlene er bundet synes som en rimelig premiering av langsiktigheten i sparingen.

For lav grense
 
Den foreslåtte fradragsrammen på 15 000 kroner er langt under det som var fradragsrammen for IPA (40 000) og livrente (ingen øvre grense).  Den maksimale fradragsrammen er lav, ikke minst med tanke på at den også omfatter kostnader og risikodekninger (uførhet m.m.) og ikke bare ren sparing. FNH har tatt til orde for en fradragsramme på 0,8 G, inkludert risikoytelser. Det vil uansett grense være klart å foretrekke å få fradragsrammen knyttet til G, og dermed fast årlig regulering, framfor et bestemt beløp. Det kan i denne sammenheng nevnes at fradragsrammen for IPA har vært nominelt uendret siden 1997 da sentrums-Regjeringen hevet fradragsrammen fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. 40 000 kroner var på det tidspunktet om lag lik 1G.
 
Konkurranse

FNH synes det er positivt at Regjeringen foreslår at både livselskaper, banker og fondsforvaltningsselskaper skal kunne konkurrere i markedet for det nye skattestimulerte produktet. Flere tilbydere bidrar til økt konkurranse og derved lavere kostnader. Det er imidlertid også et poeng at jo gunstigere vilkårene blir, desto mer attraktivt blir det for potensielt nye aktører på tilbudssiden. 

Provenyvirkninger

Finansdepartementet har anslått en provenyvirkning på 500 millioner kroner. FNH synes det er grunn til å stille spørsmålstegn ved dette anslaget som nesten tilsvarer summen av provenytapet for den tidligere IPA-ordningen (med langt høyere fradragsramme) og individuell livrente. FNH vil i denne forbindelse minne om Finansdepartementets tidligere provenyanslag på IPA og livrente:

I Revidert Nasjonalbudsjett 2006, avsnitt 3.8.3 heter det:



  • En avvikling av skattefavoriseringen av nye premieinnbetalinger i IPA-ordninger anslås å øke skatteinntektene på årsbasis med om lag 450 mill. kroner påløpt

  • En avvikling av formuesskattefritaket for individuelle livrenter vil gi økt skatt til personer som er i formuesskatteposisjon. Dette er trolig i hovedsak personer som også har høye inntekter. På svært usikkert grunnlag anslås dette å øke skatteinntektene med om lag 100 mill. kroner påløpt. Det er da skjønnsmessig antatt at en betydelig andel av midlene som i dag er plassert i individuell livrente, vil bli plassert i andre aktiva med lav formuesskatt når skattefavoriseringen avvikles. Forslaget vil først få virkning fra og med inntektsåret 2007.

  • Reglene for de kollektive livrenteordningene innebærer en skattekreditt i tillegg til skattefritaket for formuesskatt. En avvikling av skattefavoriseringen av de kollektive livrentene anslås på svært usikkert grunnlag å øke skatteinntektene med om lag 250 mill. kroner påløpt, der det beregningsteknisk antas at kostnadene ved ordningene veltes over i arbeidstakernes lønn. Forslaget vil først få virkning fra og med inntektsåret 2007.

Nærmere om det økonomiske opplegget i Revidert Nasjonalbudsjett

Norsk økonomi befinner seg i en sterk høykonjunktur. Veksten i fastlandsøkonomien har vært rundt 4 ½ prosent i gjennomsnitt i perioden 2004-2006. Inneværende år ligger an til å bli det fjerde året på rad med vekst langt over trendvekst. Kapasitetsgrensene tøyes. Til tross for høy arbeidsinnvandring melder stadig flere bedrifter om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på 20 år.

I denne situasjonen har regjeringen valgt å gjøre finanspolitikken enda mer ekspansiv enn i opplegget fra Nasjonalbudsjettet 2007. Statsbudsjettets bidrag til etterspørselen i økonomien er økt fra 0,3 prosent av BNP i det opprinnelige opplegget til nå 0,6 prosent. I tillegg kommer at statsbudsjettets reelle underliggende utgiftsvekst er økt fra 2 ¾ prosent til hele 3 ¾ prosent – den sterkeste veksten i utgiftene i denne konjunkturoppgangen, ja faktisk den sterkeste veksten siden 1992! Høy offentlig utgiftsvekst - også dersom den balanseres av høyere skatteinntekter og derfor ikke endrer budsjettunderskuddet – virker som kjent ekspansivt på økonomien.

Er det skjedd noe som gir rom for mer ekspansiv finanspolitikk enn det regjeringen så for seg i oktober i fjor? Nei, tvert i mot. En rekke sentrale indikatorer viser at kapasiteten nå vil komme under et sterkere press enn tidligere anslag viste:



  • Veksten hos våre handelspartnere er justert opp. Det betyr sterkere etterspørsel rettet mot norsk økonomi.

  • Arbeidsledigheten hos våre handelspartnere er justert ned. Det betyr at lønns- og prisveksten trolig blir høyere enn tidligere regnet med.

  • BNP Fastlands-Norge er justert opp fra 2,9 prosent til 3,7 prosent.

  • Veksten i antall sysselsatte er justert opp fra 1,3 prosent til 2,1 prosent.

  • Arbeidsledigheten er justert ned fra 3 ¼ prosent til 2 ½ prosent.

  • Gjennomsnittlig årslønn er justert opp fra 4 ½ prosent til 4 ¾ prosent, men da under forutsetning av at lønnsglidningen i år blir som i fjor og at grupper som ikke er omfattet av de sentrale oppgjørene viser moderasjon.

All teori og erfaring tilsier at finanspolitikken bør strammes til i en situasjon som den landets økonomi nå befinner seg i. Spesielt gjelder dette når pengepolitikken er bundet opp til å forfølge et inflasjonsmål som vi - av årsaker utenfor vår egen kontroll – fortsatt er langt fra å nå. Pengepolitikken vil derfor virke ekspansivt i 2007.

Regjeringen gir selv ingen makroøkonomisk begrunnelse for hvorfor det nå er plass til en mer ekspansiv økonomisk politikk enn den som ble vedtatt i fjor høst. I stedet begrunnes og legitimeres politikken i retningslinjen for finanspolitikken - den såkalte handlingsregelen – som ble vedtatt tilbake i 2001. Regjeringen viser til at den bruker mindre oljepenger enn 4 prosent av Statens Pensjonsfond – Utland, og derfor holder seg innenfor handlingsregelen. Men med den sterke veksten som har vært i fondet de siste årene – og med den veksten som ventes fremover - burde bruken av oljepenger nå vært langt mindre.

I tillegg kommer at det var ingen som i 2001 forutså at utfordringen for Norges Bank under den nye inflasjonsmålstyringen skulle bli å få prisstigningen opp i stedet for ned. Særlig ikke siden vi nå er inne i den sterkeste konjunkturoppgangen verdensøkonomien har opplevd på over 30 år! Normalt vil en pengepolitikk med inflasjonsmål bidra til å dempe etterspørselen i en høykonjunktur.

Virkeligheten har således utviklet seg helt annerledes enn man så for seg i 2001 da handlingsregelen ble vedtatt. Det kan derfor føre helt galt av sted om vi blir ved med å styre etter et kart som ble tegnet den gang og ikke tar hensyn til hvordan terrenget faktisk har vist seg å bli. Det fremstår som et paradoks at handlingsregelen – som var ment å sikre en forsvarlig finanspolitikk - nå brukes til å legitimere en dreining av budsjettet i ekspansiv retning på toppen av en høykonjunktur.

Norge har hatt enorme gevinster som følge av den internasjonale konjunkturoppgangen hittil i dette århundre. Gevinsten for Norge isolert sett av utviklingen siden 1999 i eksport- og importprisene – det såkalte bytteforholdet - utgjorde i fjor ca. 500 milliarder kroner, eller rundt en fjerdedel av nasjonalinntekten. I tillegg har etterspørselen etter norsk tradisjonell eksport økt sterkt som følge av konjunkturoppgangen, og pris- og lønnspress er hittil langt på vei unngått som følge av fallende importpriser og stor arbeidsinnvandring fra de landene i det tidligere Øst-Europa. 

De svært gunstige omstendighetene som ligger til grunn for den sterke veksten og de høye inntektene i norsk økonomi er således i liten grad vår egen fortjeneste. Inntekter som kommer lett, kan også forsvinne lett. Fallhøyden begynner å bli ganske stor for norsk økonomi den dagen konjunkturene snur, og alt ikke lenger går Norges vei.