Dokument nr. 8:36 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande og Gunvald Ludviksen om helseforsikringer og personvern


Stortingets Justiskomite
Stortinget
0026 Oslo


  Dato: 18.04.2007

  
Vår ref.:2007/00244  – LO/bk
Deres ref.:
 
Dokument nr. 8:36 (2006-2007) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande og Gunvald Ludviksen om helseforsikringer og personvern
 
Finansnæringens Hovedorganisasjon viser til ovennevnte sak, og vil gi noen betraktninger og innspill til Justiskomiteen i anledning den forestående behandlingen av saken.
 
Forsikringsselskapene overtar risiko for mange ulike typer personforsikringer i et marked hvor kundene selv vurderer om de vil eller bør søke om å kjøpe forsikring. Det er helt nødvendig at selskapene får relevante helseopplysninger for å kunne vurdere den risikoen de skal ta på seg. Dette gjør selskapene i stand til å sette en rimelig riktig pris i forhold til ulik risiko for sykdom og uførhet.
 
Både lovgivningen og markedssituasjonen krever at selskapene benytter priser som står i et rimelig forhold til den risikoen som overtas, jf. forsikringsvirksomhetslovens § 7-6. Det er bare store og obligatoriske ordninger som kan utjevne risikoen slik at alle betaler likt. Hvis premien ikke er noe høyere for en person med høy risiko, vil kryssubsidieringen fra de andre kundene bli så stor at de vil trekke seg ut av forsikringskollektivet. Like priser undergraver med andre ord hele fundamentet for frivillig markedsbasert forsikring. Dette er det gjort grundig rede for i NOU 2000:23 (Røsægutvalget) I denne sammenheng vises også til professor Erik Røsægs artikkel i Aftenposten 17. april (vedlagt) i forbindelse med dokument 8-forslaget. FNH vedlegger også en melding som er lagt ut på våre nettsider i forbindelse med noen påstander fra Vertikal Helseassistanse i Aftenposten 16. april.
 
Også de tre forslagsstillerne synes å være enige i dette; ”Kommersielle aktører har selvfølgelig et behov for informasjon for å kunne gi forsikring..” Forsikringsselskapene er imidlertid ikke interessert i opplysninger som ikke er relevante for den risikoen de skal vurdere å overta. Det er galt når det i noen sammenhenger hevdes at selskapene innhenter og lagrer all den helseinformasjonen de kan få tak i. Det er også galt at selskapene har fri tilgang til all helseinformasjon, journaler osv. Det benyttes omfattende og ulike fullmakter fra kundene avhengig av hvilke helseopplysninger som selskapene trenger å hente inn.
 
I følge selskapene som håndterer dette til daglig, hentes det i praksis ikke inn hele journaler på tidspunktet for vurdering og tegning av en forsikring. Det hentes derimot inn mer avgrenset helseinformasjon i form av egenerklæringer eller spesielle spørsmål til legen oftest for å utdype de opplysninger som kunden selv har kommet med i sin søknad. Hvilke opplysninger som er relevante og hvilke som ikke er det vil kunne variere mellom ulike typer forsikringer (helse/sykdom, død, uførhet osv).
 
I utgangspunktet er det forsikringsselskapet – som kjenner sitt risikoprodukt, hvilke gjennomsnittshelseforutsetninger som har ligget til grunn for normalprisen, m.m. – som er nærmest til å vurdere om en opplysning om nåværende eller tidligere helsetilstand er av betydning for en forsikring eller ikke. Dette bygger også forsikringsavtaleloven på når den pålegger en forsikringssøker å gi riktige og fullstendige svar og opplysninger til selskapet (§13-1). Det kan være svært vanskelig for en kunde selv eller for en primærlege som ikke kjenner til de ulike forsikringsproduktenes risikoer og statistiske beregningsforutsetninger, å vurdere relevansen av ulike helseopplysninger (selv om det er kurant for noen opplysningers vedkommende).
 
Både av hensyn til kunden, selskapet selv og kravene fra Datatilsynet skal selskapene ikke ta i betraktning / lagre opplysninger som ikke er relevante for risikoen. Slik overskuddsinformasjon slettes.
 
Forslagsstillerne fokuserer også på situasjonen knyttet til behandlingen av erstatningssaker.
Der er situasjonen noe annerledes når det gjelder innhenting av journal, da behovet for slike er større i en alvorlig personskadesak. Dette reflekteres også ved at det – i de tilfeller hvor full journal innhentes – benyttes særskilt fullmakt for dette formålet.
 
Norsk rett (for eksempel bilulykker og arbeidsskader) er basert på at skadelidte skal ha krav på økonomisk erstatning for det tapet som hendelsen har gitt. Det betyr at det er den helseforverringen som skyldes bil-eller arbeidsulykken som skal legges til grunn for erstatningsberegningen. Dersom vedkommendes uførhet dels skyldes bilulykken og dels en tidligere skade/sykdom, er det bare den første delen som skal erstattes av ansvarsforsikringen for bilen eller arbeidsgiveren. For å få kartlagt dette må selskapene nødvendigvis innhente helseopplysninger og spesialisterklæringer, men også her er selskapene kun interessert i relevant informasjon som kan bidra til å gi riktige svar på de aktuelle avgrensningsspørsmålene.
 
Det vises også i denne sammenheng til NOU 2000:23 hvor det offentlige utvalget foreslo oppnevnt ett nøytralt medisinskfaglig organ som skulle forestå både oppnevning av medisinske spesialister og et annet til å vurdere / kvalitetssikre avgitte spesialisterklæringer. Disse forslagene ville gitt gode bidrag både til raskere og mindre konfliktfylte erstatningsoppgjør og de ville bidra til sparte ressurser ved redusert behov for innhenting av flere supplerende spesialisterklæringer. Forslagene er dessverre ikke fulgt opp.
 
Justisministeren har i sammenheng med det aktuelle dokument 8-forslaget vist til et forslag som er utarbeidet av Justisdepartementet og som har vært på høring. Justisministeren tar sikte på at Stortinget i løpet av året vil få seg forelagt et lovforslag hvor det stilles krav til saklig grunn for at et forsikringsselskap skal kunne gi avslag på en søknad om å få kjøpt forsikring. FNH imøteser en nærmere debatt på dette grunnlaget.
 
FNH registrerer at forslagsstillerne uttrykker forståelse for selskapenes informasjonsbehov når det gjelder risikorelevante opplysninger, og at de samtidig er bekymret for situasjonen. Vi kan dog ikke se at dette er basert på annet enn enkeltopplevelser og antakelser om at det er stor grad av bruk av journaler ved søknad om forsikring. Dette er altså ikke tilfellet.
 
Forslagsstillerne uttrykker videre at de er bekymret for et vedvarende økende press for å gjøre det enklere å samle, bruke og oppbevare personopplysninger om helse – og da særlig for kommersielle interesser som forsikringsselskaper. Det er ikke grunnlag for en slik bekymring. Forsikringsselskapene søker å redusere antallet saker hvor de ber om fulle journaler. Tallet er nærmest null når det gjelder tegning. Når det gjelder oppgjør forsøker selskapene ofte å be om konkrete og relevante opplysninger for å se om det holder, før de vurderer om det er behov for å gå lengre i form av å innhente full journal, men det er altså nødvendig i en del skadesituasjoner. Det er heller ikke enklere å innhente eller lagre slike opplysninger. De fullmakter som benyttes i dag er langt mer spesifikke og informative for kundene, samtidig som unødvendig overskuddsinformasjon slettes. Det er også på det rene at de personopplysningene som oppbevares i forsikringsselskapene lagres trygt.
 
Forslagsstillerne hevder også at ”når man i dag undertegner en søknad om helseforsikring, samtykker man samtidig til at forsikringsselskapet får tilgang til pasientjournalen”. Også dette er galt.
 
FNH er svært overrasket over at forslagsstillerne kan fremme et forslag om forbud mot bruk av opplysninger i journaler, noe som vil underminere et helt marked for private helserisikoforsikringer. Ganske særlig er vi overrasket når forslaget vil stride mot prinsippene som er nedfelt både i forsikringsvirksomhetsloven og i forsikringsavtaleloven uten at dette overhode er berørt eller vurdert. 
 
Avslutning
Avslutningsvis vil vi vise til den sak som er varslet av Justisministeren og peke på at det er en naturlig anledning til å drøfte de relevante spørsmål som er reist i Dokument nr. 8: 36 (2006-2007). FNH møter gjerne i komiteen i forbindelse med en slik senere behandling.
 
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
Arne Skauge
Adm. Direktør
 

Kopi: Justisdepartementet
Vedlegg: 2