Forslag i statsbudsjettet om overgangsregler knyttet til IPA og livrenter





Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO


07.11.2006

Vår ref: 2006/00634LPA/RM

Deres ref:   

Forslag i statsbudsjettet om overgangsregler knyttet til IPA og livrenter

I Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – lovendringer, kapittel 5 Avvikling av skattefavorisering for IPA og livrenter, foreslås det en rekke overgangsregler for disse produktene i forhold til skatteloven.

FNH er kjent med at det pågår politiske drøftelser knyttet til forslaget. Siden utfallet av disse drøftelsene er uviss, kommer vi her med innspill knyttet til regjeringens forslag. I den forbindelse ser FNH det som nødvendig å påpeke at enkelte av disse overgangsreglene får til dels vidtgående effekter som vi ikke tror er påtenkt, og hvor enkelte av dem bør endres før vedtak. Samtidig ønsker vi å kommentere enkelte spesielle forhold knyttet til overgangsreglene.

IPA

Gjenkjøp av IPA med gjenkjøpsverdi under 2 G
I punkt 5.3.1.1 IPA foreslås det at skattereglene endres slik at de ikke er til hinder for at eksisterende IPA-kontrakter med en gjenkjøpsverdi på under 2 G kan gjenkjøpes. I brev til departementet av 07.07.06 fra FNH, foreslo vi at nylig tegnede kontrakter, samt avtaler der verdien i avtalen var under ½ G burde kunne gjenkjøpes. Bakgrunnen for innspillet var at det fremstod som meget urimelig dersom nylig inngåtte avtaler med lav sparesaldo skulle være forpliktet til å ha pengene innelåst i hele bindingsperioden uten adgang til gjenkjøp og uten rett til fortsatt sparing i produktet.

Ut fra tall fra livsforsikringsselskapene som er medlem i FNH har vi anslått at 75% av IPA-kontraktene har premiereserve på under 2 G, med en premiereserve på ca. 20 milliarder kr. Tilsvarende vil antallet avtaler med premiereserve på under ½ G være i overkant av 250.000, med en samlet premierserve i overkant av 3,7 milliarder kr. Hvis en kun ser på de avtalene med premiereserve under ½ G som har vært tegnet i 2005-2006, vil antallet avtaler ligge på ca 27.000 med total premiereserve på i overkant av 390 millioner kr.

Vi vil også gjøre oppmerksom på at med den foreslåtte regelen vil de fleste pensjonistene og fortsettelsesforsikringene fra kollektive tjenestepensjonsordninger kunne gjenkjøpes. 

FNH mener den foreslåtte regelen åpner for et uforholdsmessig stort antall gjenkjøp, og ber derfor om at forslaget endres til at IPA-kontrakter med gjenkjøpsverdi under ½ G, som er tegnet i 2005 og 2006 skal kunne gjenkjøpes.

Gjenkjøpsverdien for en IPA
Gjenkjøp av en IPA-avtale har ikke vært tillatt tidligere. Det er derfor ikke definert noen gjenkjøpsverdi. Vi legger til grunn at gjenkjøpsverdien kan settes lik premiereserven, premiefond, tilleggsavsetninger og kursreserver, med fratrekk av seleksjonsfradrag.

Seleksjonsfradrag
Siden IPA tradisjonelt ikke har kunnet gjenkjøpes har det ikke vært tatt inn forbehold om å kunne ta seleksjonsfradrag ved gjenkjøp ved denne type avtaler. FNH forutsetter imidlertid at når det nå åpnes for gjenkjøp, må det være tillatt for selskapene å vurdere risikoene som går ut av forsikringskollektivet, og ta et seleksjonsfradrag i gjenkjøpsverdien der dette er naturlig.

FNH ser også at når det ikke kan tegnes nye kontrakter etter IPA-regelverket, vil flyttemarkedet kunne bli mer aktivt enn til nå.  For å unngå at kunder med dårlig helse flytter avtalen til et nytt forsikringsselskap for deretter å gjenkjøpe den uten seleksjonsfradrag, aktualiseres behovet for å kunne ta seleksjonsfradrag ytterligere. Vi vil i den forbindelse vise til behovet for endring i forsikringsloven når det gjelder mulighet til å ta seleksjonsfradrag ved flytting av individuelle pensjonsforsikringer, jf. senest vårt brev til departementet av 07.07.06 om håndtering av seleksjonsfradrag i forbindelse med flytting av individuelle pensjonsordninger. Vi gjør oppmerksom på at manglende adgang til å beregne seleksjonsfradrag vil kunne få konsekvenser for blant annet selskapenes soliditet dersom endringer i regelverket nå fremprovoserer ytterligere aktivitet på flyttemarkedet.

Utstedelse av fripoliser og tilbud om nye forsikringer
Av skattetekniske grunner foreslår departementet i punkt 5.3.1.1 IPA en overgangsregel der eksisterende IPA-kontrakter avsluttes med hensyn til nye innbetalinger, og at det utstedes en fripolise. Samtidig gis forsikringstakerne en rett til å tegne en ny kontrakt på samme vilkår uten at det foretas noen ny helsevurdering.

FNH er enig i at det blir vanskelig å håndtere to skatteregimer innenfor samme forsikring. Forslaget fra departementet innebærer imidlertid at det må utstedes mange hundre tusen fripoliser. Det er litt uklart om selskapene skal kunne ta seg betalt for dette, og vi vil derfor påpeke at utstedelse av fripoliser i stort omfang vil bli meget kostnadskrevende.

Selskapene må i tillegg varsle alle med IPA-avtaler om mulighet for ny forsikring. FNH vil påpeke at også dette er kostnadskrevende. Dersom kunden tegner ny forsikring skal selskapene kunne ta et gebyr lik flyttegebyret, som er på kr 200. FNH kan ikke se at departementet har vurdert de økonomiske konsekvensene for forsikringsselskapene av denne overgangsreglen.

Når det gjelder nye kontrakter som avløser eksisterende IPA-kontrakter, må disse inngås på samme vilkår som den IPA-kontrakten den avløser. Det er uklart hva ”samme vilkår” betyr i denne sammenheng. FNH vil påpeke at det ikke vil være teknisk mulig for selskapene å benytte de samme tariffene eller tilby eksakt de samme dekningene på nye forsikringer som det som kan ha vært på tidligere forsikringer. Det forutsettes derfor at intensjonen må være at kundene får tilbud om ny forsikring, på linje med om forsikringen skulle tegnes for første gang nå, med det unntaket at kunden ikke skal ha ny helsevurdering. Om noe annet skulle være tilfelle, ber vi om at departementet tar kontakt for nærmere dialog om saken.

Fortsettelsesforsikringer
Det foreslås i proposisjonen at fortsettelsesforsikringer skal følge samme regler som IPA for gjenkjøp. Selskapene skiller ikke i sine datasystemer mellom avkastning på fripolisen og avkastning på fortsettelsesforsikringen. Gjenkjøp av kun fortsettelsesforsikringer med deres avkastning vil derfor ikke være mulig for selskapene å gjennomføre i praksis, og FNH ber om at fortsettelsesforsikringer utstedt før 01.01.07 ikke skal kunne gjenkjøpes.

Individuelle livrenter

Gjenkjøpsverdi
I proposisjonen er individuelle livrenter kun omtalt med samlebetegnelsen ”individuelle livrenter”, men det reiser seg en rekke spørsmål knyttet til overgangsreglene for produktene basert på at det finnes et bredt produktspekter innenfor denne samlebetegnelsen.

Den mest vanlige livrenteformen er livrente med rett til tilbakebetaling av innbetalte premier. For disse produktene omfatter gjenkjøpsverdien (i norske livselskap) av forsikringstekniske årsaker ikke avkastningen. Vi forutsetter at endring i skattereglene ikke vil påvirke dette.

Videre er det en rekke andre livrenteformer, som livrente uten tilbakebetaling, med endelig begunstigelse, to-livs-renter, barnerenter etc. som ikke nødvendigvis har vilkårsmessig rett til gjenkjøp. Gjenkjøpsreglene varierer fra produkt til produkt, og også noe fra selskap til selskap. Gjenkjøpsreglene er først og fremst basert på forsikringstekniske forhold og ikke skattemessig forhold. FNH antar at dette vil gjelde også for fremtiden selv om skattereglene åpner for gjenkjøp.

Det virker da urimelig om produkter hvor gjenkjøp ikke er tillatt skal belastes med formuesskatt. Vi ber om at formuesskatt på denne type livrenteprodukter blir unntatt formuesbeskatning i fremtiden.

Seleksjonsfradrag
Grunnen til at avkastningen på livrenter med rett til tilbakebetaling ikke kan gjenkjøpes bunner i risikoen for at personer som blir alvorlig syke ikke skal kunne gjenkjøpe hele spareverdien like før et evt. dødsfall. Dersom alvorlig syke personer skulle få anledning til å hente ut midlene fra forsikringskollektivet for å sikre egne arvinger, ville det svekke de forsikringsmessige forutsetningene for kontraktene, og i verste fall true selskapenes soliditet. Tilbakeholdelse av avkastningen kan da sees på som et seleksjonsfradrag.

Ved at det nå foreslås åpnet for skattemessig gunstigere gjenkjøp enn tidligere, ser forsikringsselskapene behov for å kunne ta seleksjonsfradrag ved gjenkjøp av individuelle livrenter. FNH antar at dette må være tillatt.

Kollektive livrenter

Avvikling
Det er lite omtalt i proposisjonens kapittel 5 hvordan kollektive livrenter skal håndteres. FNH antar at de fleste foretak vil velge å avslutte eksisterende avtaler, og eventuelt opprette en ny type avtale tilpasset det nye skatteregimet. Vi legger til grunn av det ikke er anledning til å foreta gjenkjøp av opparbeidede rettigheter (fripoliser) av kollektive livrenter.

Utstedelse av individuelle fripoliser i forbindelse med opphøret av dagens kontrakter vil medføre ekstraordinære utgifter til sikring av administrasjonsreserve. Etter gjeldende forsikringsvilkår kan disse kostnadene ikke belastes forsikringstakerne med krav om direkte innbetaling. FNH mener derfor departementet bør vurdere andre løsninger, som for eksempel at eksisterende avtaler må kunne videreføres som fullt betalte forsikringer (fripoliser) innenfor en kollektivkontrakt. . Dersom en i tilfellet kan belaste overskuddet på ordningen årlig, plasseres kostnadene under den enkelte kontrakt som har gitt opphav til disse.

Dersom løsningen med å videreføre kontrakten er aktuell, bør det vurderes om overskuddet på ordningen skal anvendes til oppskriving av ytelsene og/eller tilbakeføring til foretaket.

Vi vil for øvrig nevne at det vil ha en regnskapsmessig konsekvens for foretakene om ordningen fremdeles kan betraktes som en kollektiv pensjonsordning eller ikke, i det ytelsesbaserte ordninger er regnskaps- og balanseført etter prinsippene i norsk regnskapsstandard NRS 6. Dersom ordningen skulle gå til opphør, og det utstedes individuelle fripoliser for hver enkelt medlem, ville dette kunne ha utilsiktede balansemessige konsekvenser for foretakene, i det premiereservemidlene forsvinner ut av balansen i form av individuelle fripoliser. Avviklingen av en kollektiv ordning vil ikke nødvendigvis regnskapsmessig fremstå som opphør av pensjonsforpliktelser i NRS 6.

Gruppedannelse
Med de foreslåtte endringene i skattereglene for kollektive livrenter er det nå kun formuesskattereglene som skiller kollektive livrenter fra individuelle livrenter i skattemessig forstand. FNH antar dermed at mye av grunnlaget for de kravene som har vært stilt gjennom ligningspraksis til objektive kriterier for gruppedannelser ikke lenger er til stede, og at kravene derfor bortfaller, eller løses vesentlig opp i forhold til praksis for dagens kollektive livrenter.

Anvendelse av ”premiefond”
Innenfor kollektive livrenter eksisterer det fond som opereres på tilsvarende måte som premiefond etter lov om foretakspensjon. Disse kalles gjerne premiefond, selv om de ikke er definert som premiefond etter lov om foretakspensjon. Imidlertid blir overskudd på pensjonsordningen årlig tilført dette fondet.

I forbindelse med eventuell avvikling av den kollektive livrenten, må det vurderes hvordan midler på et slikt fond skal kunne benyttes. Det kan tenkes flere løsninger. En løsning er at fondet skal kunne brukes til å fortsette premiebetaling på den kollektive livrenten etter dagens skatteregler inntil fondet er brukt opp. En annen løsning vil være at fondet skal tilbakeføres til foretaket. En tredje løsning kan ligge i at opptjent pensjon for alle medlemmer økes, tilsvarende som anvendelse av premiefondet til IPA-ordningene. En fjerde løsning kan ligge i at fondet benyttes som en skattefri startkapital i forhold til en ny kollektiv livrenteordning. FNH antar at ingen av de nevnte alternativene kan sies å være i strid med ønsket om å gjennomføre skjerpede skatteregler for produktet.

Selvstendige risikodekninger
Risikodekninger (etterlatte- og uførepensjon) uten tilknyttet alderspensjon er etterspurt i markedet. Med endrete skatteregler vil flere foretak kunne velge å utbetale alderspensjon over drift, mens risikodekninger søkes sikret forsikringsteknisk. FNH antar derfor at denne type kollektive livrenter, med kun risikodekninger, må være tillatt i fremtiden. I så fall forutsetter vi at skattereglene for risikodekninger i individuell livrente kommer til anvendelse.

Avløsningspensjoner(-erstatning for pensjon over driften)
Flere foretak har avtaler om kollektive eller individuelle avløsningspensjoner. Dette er pensjoner som blir sikret i et livsforsikringsselskap med engangsinnbetaling og gjelder for pensjoner som har vært utbetalt i en tid og har vært belastet bedriften over driften. Ved slike avtaler er hensikten at pensjonisten får det samme utbetalt uansett om pensjonen betales over driften eller via en avløsningsforsikring. I disse tilfellene har fast og sikker ligningspraksis, jf. Lignings ABC for 2005 s. 783 pkt 2.2.3 tredje avsnitt, tilsagt at bedriften får fradrag engangspremieinnbetalingen uten at pensjonisten blir fordelsbeskattet. FNH legger til grunn at det nye regelverket ikke er ment å ramme denne type avtale, etter det som fremgår av punkt 5.2.1.3 i proposisjonen. Den skattemessige behandlingen av avløsningspensjoner i arbeidsforhold har vært så lang og fast at omlegging forutsetter lovendring. Vi kan ikke se at det er foreslått noen lovendring på dette området.

Fristilt offentlig virksomhet
Proposisjonen har ikke tatt opp hvordan fristilt offentlig virksomhet vil bli rammet av et endret regelverk for kollektive livrenter. Enkelte fristilte offentlige virksomheter har vært bundet av tariffavtaler, eller annet avtaleverk til å tilby samme pensjonsordning som i offentlig sektor. Vi vil i den forbindelse vise til brev til Finansdepartementet av 04.11.05 fra Rådgivende utvalg under Overføringsavtalen angående dette temaet. Forslag til endring i regelverket for kollektive livrenter aktualiserer problemstillingen for slike foretak, ved at det kan se ut til at pensjonsordninger som det tidligere er gitt skattefradrag fra nå kan havne under regelverket for kollektive livrenter. Med henvisning til de klare føringene som ligger til grunn i lovforarbeidene til skattelovens §§ 6-45 til 6-47, antas dette å være en utilsiktet virkning. Det vises blant annet til Finanskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 11 (2003-2004), Innst.O.nr.44 (2003-2004) der det i pkt. 2.13.2 heter:

”Komiteen viser til at fradragsretten skal omfatte statlige og kommunale virksomheter som har offentlig tjenestepensjon”

Fra Finansdepartementets pressemelding nr. 52/2002 datert 05.07.02, siteres;

”De forskriftsendringer som nå er vedtatt vil kunne bidra til å lette omorganiseringer av kommunal og fylkeskommunal virksomhet. De ansatte vil kunne opprettholde sine kommunale, eller fylkeskommunale pensjonsvilkår også etter omorganiseringer”.

For å unngå missforståelser på dette området, bes det om en presisering av at virksomheter som i henhold til gjeldende, eller tidligere tarifftilknytning har tegnet offentlig tjenestepensjonsordning, etter Forsikringslovens § 10-1, jfr. Skattelovens §§ 6-45 og 6-47 nr. 1, bokstav a, forskriftens §6-45-2, gis skattefradrag som tidligere.

Fripoliser fra kollektive livrenter
FNH antar at fripoliser fra kollektive livrenter ikke skal kunne gjenkjøpes, siden disse er opprettet i arbeidsforhold. FNH antar at disse da ikke kan belastes med formueskatt.
 
Avsluttende kommentarer
FNH ber departementet vurdere enkelte av overgangsbestemmelsene i lys av innspillene i dette brevet. FNH er bekymret over den soliditetsmessige effekten på livselskapene dersom det skulle bli et stort gjenkjøp av IPA og livrenter i løpet av kort tid og ber departementet, eventuelt med hjelp fra Kredittilsynet, å vurdere denne situasjonen nærmere før regelverket vedtas.

 

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
Arne Skauge
Adm. dir

Kopi: Finanskomiteen på Stortinget