Forbrukerrådets holdning til barneforsikring

 
Forbrukerrådet
ved direktør Erik Lund-Isaksen
Postboks 4594 Nydalen
0404 OSLO
 
 
                                                                                           Oslo, 24. november 2006
 
Forbrukerrådets holdning til barneforsikring
 
Vi viser til artikkel om barneforsikring i Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Aftenposten, mfl. av 22. november. Vi spør med dette om uttalelsene fra Deres Helga Skofteland i artikkelen er dekkende for Forbrukerrådets syn.
 
Slik uttalelsene må forstås representerer de for det første en oppfatning om at forsikringsselskapene profiterer grovt på å sortere barn for videre å nekte alle som ikke har perfekt helse adgang til forsikring. For det andre sår uttalelsene betydelig tvil om hvorvidt flertallet i det hele tatt er tjent med å sikre barna sine med en barneforsikring. 
 
Begge deler blir selvsagt feil. De fleste som ber om det får forsikring, selv om noen får en dekning med visse unntak. Og årlig får hundrevis av forsikrede bruk for forsikringen fordi skade eller sykdom inntreffer. Årlige utbetalinger ligger for tiden på drøyt 100 millioner kroner. Fordi vi utmerket godt kan forstå at alle foreldre vil det beste for sine barn blir det et ømtålig faktum også for forsikringsnæringen, at ikke alle kan få full forsikringsdekning.
 
Likevel må næringen – enten den trives med det eller ikke - forholde seg til visse realiteter for å sikre bærekraften i frivillige forsikringsordninger. Vi vil her understreke at det er snakk om frivillig avtale om forsikring og ikke lovbestemt trygdedekning. Vårt hovedanliggende med denne henvendelsen er å belyse dette, slik at det ikke av mangel på nødvendig innsikt iverksettes tiltak som kan rasere et godt og rimelig produkt til beste for det store flertallet av landets barn. Det er da også et meget stort ansvar knyttet til å uttrykke seg slik at folk unnlater å tegne forsikring, særlig i de tilfellene hvor det senere inntreffer skade eller sykdom som ville vært dekket av forsikringen.
 
Til orientering for Forbrukerrådet er vedlagt et notat med beskrivelse av noen realiteter som nødvendigvis må ligge til grunn for innretningen av frivillige personforsikringsordninger.
 
Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
 
Stein Haakonsen
Informasjonssjef


Kopi til:
Aftenposten
Stavanger Aftenblad,
Bergens Tidende,
 
 
Vedlegg
 
Notat fra
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
Stein Haakonsen
24. november 2006
 
Innretningen av frivillige personforsikringsordninger
Innledningsvis er det slik at langt de fleste som ber om tilbud om forsikring for sine barn får det. Forsikringsselskapenes grunnholdning er at alle i utgangspunktet bør ha rett til å forsikre seg mot sykdom, diagnoser og tilstander som ennå ikke har inntruffet. Denne holdningen peker også på selve grunnlaget for frivillig forsikring, nemlig at man forsikrer seg mot en trussel som ennå ikke er inntruffet.
 
Så godt som alle får likevel tilbud om eksempelvis ulykkesforsikring fordi det er mindre systematiske risikoforskjeller mellom ulike grupper når det gjelder ulykkesrisiko enn når det gjelder sykdomsrisiko.
 
Men i frivillige forsikringsordninger kan dessverre ikke alle få forsikring mot framtidig uførhet når risikoen for framtidig uføregrad allerede på søketidspunktet, etter en vettug medisinsk vurdering, er ekstremt høy i forhold til flertallet.
 
I de tilfeller hvor endelig diagnose eller medisinsk uttalelse ennå ikke foreligger er det likevel flere som får midlertidig utsettelse framfor varig avslag eller begrensning, i påvente av endelig diagnoseresultat.
 
Funksjonsdyktighet i et krevende arbeidsliv
Samfunnsutviklingen har enten vi liker det eller ikke gått i en retning som gir mindre plass til enkelte grupper på enkelte arenaer. I dag er det eksempelvis ofte ikke tilstrekkelig å være fysisk kjernesunn for å passe inn i et stadig mer krevende og komplisert arbeidsliv. Og det er jo i stor grad evnen til deltakelse i det ordinære arbeidslivet som er bestemmende for graden av funksjonsdyktighet i samfunnet.
 
At det er psykiske plager og utviklingsforstyrrelser og ikke fysiske plager som er viktigste årsaker til uføretrygd hos unge mennesker i dag sier mye om utviklingen og anskueliggjør dessuten tydelig hvorfor forsikringsselskapene ikke kan tilby uføredekning til absolutt alle. Det er nemlig trygdens uførevurderinger som er utløsermekanismen for forsikringsselskapenes uføreutbetalinger.
 
Frivillig forsikring er grunnleggende forskjellig fra offentlig trygd
Folketrygden er en obligatorisk ”forsikringsordning” som omfatter alle, uansett helserisiko. Den skattefinansieres i tråd med de faktiske behovene og kan i prinsippet ikke gå konkurs.
 
Privat personforsikring er et supplement til folketrygden og er i motsetning til denne basert på at flere mennesker frivillig går sammen om å fordele en risiko seg i mellom i et forsikringskollektiv – så lenge de ser seg tjent med å delta.
 
Blir risikoforskjellene for store innenfor forsikringsfellesskapet, samtidig som premien holdes lik for alle, vil grupper som mener at de har lavere helserisiko enn gjennomsnittet erfaringsmessig forlate forsikringsordningen eller la være å forsikre seg. De som allerede har helseplager eller på annen måte er disponert for mottak av uføreytelser eller som vet at de har vesentlig større risiko enn gjennomsnittet for å komme i en slik situasjon, vil på den annen side fortsatt gjerne være med.
 
Og her er vi ved selve kjernen av problemet. En slik utvikling fører til underfinansiering fordi premieinnbetalingene ikke holder tritt med erstatningsutbetalingene. Tilstrekkelig mange vil akseptere en årlig pris på rundt tusenlappen, men hva skjer hvis prisen femdobles? Uten bred frivillig finansiering gjennom premiebetaling vil en frivillig forsikringsordning erfaringsmessig styre mot varige underskudd og til slutt måtte opphøre. Det vil være svært uheldig for alle de som ønsker et privat supplement til de offentlige trygdeytelsene.
 
Per i dag er snart 300.000 barn dekket av barneforsikring i Norge. Antallet har tredoblet seg fra 2003 og veksten vil sannsynligvis fortsette i årene som kommer fordi prisen på produktet er gunstig og fordi stadig flere foreldre ser at ytelsene fra Folketrygden kanskje ikke vil holde mål i forhold til den rådende oppfatningen av hva som er et økonomisk godt og trygt liv. Bare antallet forsikrede barn så langt bidrar til å svekke myten om at svært mange får avslag. Til sammenlikning har langt over 60 prosent av foreldrene i Sverige tegnet slik forsikring for sine barn.
 
På denne bakgrunn finner vi det uheldig at et produkt som er etterspurt av svært mange foreldre og som svært mange faktisk også årlig har hatt god nytte av, blir mistenkeliggjort på en slik måte at noen kan komme til å velge bort et ekstra sikkerhetsnett de senere kan komme til å angre bittert på.