Arbeidsskadeforsikring - Oppfølging av Kjønstadutvalgets rapport - NOU 2004:3

Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 Oslo
Att: Statssekretær Jan Erik Støstad
 
Dato: 13.09.2006
Vår ref: 2006/00511 – SPA/GRT
Deres ref:  

 
Vi viser til møtet 3. juli mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansnæringens Hovedorganisasjon, der vi blant annet utvekslet synspunkter på spørsmålet om innføring av et nytt organ for å behandle erstatningsoppgjør etter arbeidsskader. Departementet var åpen for supplerende innspill for at regjeringen skal kunne foreta sine vurderinger på et best og bredest mulig grunnlag.
 
Forsikringsnæringen er enig i at dagens yrkesskadeordning har klare rom for forbedringer og at det kan være behov for tiltak som kan bidra til økt tillit til yrkesskadeordningen. Næringen mener imidlertid at et nytt, sentralt organ for behandling av erstatningsoppgjør i liten grad vil bidra til slike forbedringer.
 
Så langt forsikringsnæringen kjenner til er det bare Danmark og Peru som har organisert oppgjør av arbeidsskader i et eget oppgjørsorgan. Vi har ingen kunnskaper om ordningen i Peru. Den danske ordningen ivaretar etter næringens erfaringer ikke i tilstrekkelig grad hensynet verken til arbeidstaker eller til arbeidsgiver.
 
Finland har lagt alt ansvar for arbeidsskadeforsikring over til forsikringsnæringen, men har klare rammer og regler for utøvelsen av dette ansvaret. Dette følges opp ved gode rapporteringsrutiner.
Sverige har et tosporet system, men etter vår kjennskap er det satt i gang et arbeid for en mulig overføring til forsikringsselskapene - altså det motsatte av et offentlig oppgjørskontor.
Flere land har ordninger med egne oppgjørskontorer innenfor andre bransjer. I Norge er Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) organisert som et statlig forvaltningsorgan og er tross ulikheter på mange måter etter sin art sammenlignbart med et foreslått sentralt oppgjørskontor.
 
Etter samtaler med Munich Re, som er et av Europas ledende selskap innen reassuranse, er det opplyst at de ikke kjenner til vellykkede ordninger med "monopoliserte" oppgjørskontorer. Vi finner heller ikke holdepunkter for at NPE har lykkes bedre når det gjelder tillit / kundetilfredshet eller saksbehandlingstid enn det forsikringsnæringen kan vise til.
 
Samtidig vil opprettelse av et eget oppgjørsorgan bryte med prinsippet om at det er leverandøren av forsikringsproduktet (risikotaker) som også behandler krav om erstatning. Det vil også bryte med en etablert og klar arbeidsdeling mellom det offentlige som reguleringsmyndighet samt rettssikkerhetsgarantist / konfliktøser gjennom rettsapparatet og forsikringsselskapene som utøvere. Næringen mener at andre tiltak som Kjønstadutvalget har foreslått vil ha vesentlig større forbedringseffekt uten å skape konflikt med dette grunnleggende prinsippet for forsikringsvirksomhet.
 
Vi vil nedenfor utdype våre synspunkter.
 
1 Hensynet til skadelidte / arbeidstaker
 
1.1 Innledning   
 
Mindretallet i Kjønstadutvalget, NOU 2004:3, legger til grunn at et eget oppgjørskontor vil gi raskere, enklere og mer forståelige skadeoppgjør. Videre legges det til grunn at tilliten til arbeidsskadeordningen vil styrkes ved at nøytrale saksbehandlere behandler sakene. Disse antagelsene er imidlertid ikke sannsynliggjort og samsvarer ikke med de erfaringer forsikringsnæringen har. Etter vår mening gir et eget oppgjørsorgan faktisk ingen positiv effekt eller gevinst ut over det man kan oppnå innenfor gjeldende ordning.
 
1.2 Saksbehandlingstid
 
Ved vurderingen av et eget oppgjørsorgan er det rimelig å ta utgangspunkt i relativt parallelle ordninger i Norge og utlandet. Vi vil derfor i det følgende bruke Arbejdsskadestyrelsen i Danmark og Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) som referanser. Selv om vi er fullt klar over at sakene i ulik grad kan være forskjellige, mener vi at disse ordningene gir verdifullt referansegrunnlag for de vurderinger som regjeringen nå står foran.
 
Som det fremgår av Vedlegg 2, pkt 1 og 2, er oppgjørshastigheten i de norske yrkesskadeforsikringsselskapene vesentlig bedre enn i Arbejdsskadestyrelsen. Dette gjelder ikke minst de enkle sakene som kan avsluttes innen et år, der forsikring avslutter 2/3 mens Arbejdsskadestyrelsen avslutter mindre enn 50 %.
 
Når det gjelder saksbehandlingstiden i NPE vises det til Statkonsults Rapport 2004:4 "Evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning". I rapporten side 48 fremkommer at NPE i 2003 opplyste at "Totalt er ca 80 prosent av alle saker ferdigbehandlet etter to år." Dette samsvarer med saksbehandlingstiden innen forsikring der tilsvarende tall er 80,9 % (jf vedlegg 2).
 
I forhold til NPE skal det likevel fremheves at det var en klar målsetting da NPE-ordningen ble etablert, at NPE skulle ha en vesentlig kortere saksbehandlingstid enn forsikringsselskapene og domstolene. "Etter Evalueringsutvalgets mening bør selv større saker kunne avgjøres i løpet av ett år hvis det ikke er nødvendig å avvente utviklingen av en skade, en sakkyndig vurdering eller et vedtak fra trygdeetaten." Til tross for denne målsettingen fremstår saksbehandlingstiden i NPE altså ikke bedre enn i forsikringsselskapene.
 
Dertil kommer at de største forsinkelsene i saksbehandlingstid i personskader er knyttet til innhenting av medisinske opplysninger/spesialisterklæringer og vurderinger og kommentarer til dette. Statskonsults rapport viste at så mye som 2/3 av saksbehandlingstiden i NPE gikk med til dette. Dette stemmer godt overens med erfaringene i privat forsikring. Selv om et sentralt oppgjørskontor skulle klare å drifte oppgjørsprosessene bedre enn forsikring, NPE og Arbejdsskadestyrelsen er det derfor ikke grunn til å anta at et slik kontor vil klare å korte vesentlig ned på saksbehandlingstiden uten at det samtidig iverksettes tiltak for å løse problemene med lang ventetid på medisinske opplysninger / spesialisterklæringer.
 
1.3 Rehabilitering
 
Det vises her til NOU 2004:3 s 341 der det heter: "Når det gjelder rehabilitering, vil det være positivt med konkurranse mellom selskapene også på oppgjørssiden. Blant annet bør et godt rehabiliteringsopplegg som et selskap har i forhold til andre selskaper, innebære et konkurransefortrinn."
 
Forsikringsselskapene har som ledd i kundepleie og skadereduserende tiltak etablert samarbeid med ulike rehabiliteringsinstitusjoner. Dette tilbudet vil naturlig bortfalle ved en eventuell etablering av et eget oppgjørskontor.
 
1.4 Likebehandling
 
Yrkesskader er i dag underlagt detaljert lovgivning og forskrifter, med rettspraksis som en rettesnor for hvordan denne type saker skal gjøres opp. Det er følgelig i mindre utstrekning intern selskapspolicy eller andre hensyn som er styrende.
 
Vi ser imidlertid at det er betydelig sprik mellom ulike domsstoler, spesielt i første instans.
Forsikringsnæringen mener derfor at en ny arbeidsskadeforsikringsnemnd vil være et effektivt tiltak for å fremme enhetlige og forutsigbare erstatningsoppgjør, også uten å måtte sentralisere oppgjørsfunksjonen. 
 
Et annet problem er at sprikende spesialisterklæringer av ujevn kvalitet er en sentral årsak til at ulike instanser kan komme til ulike beslutninger vedrørende samme skade.  Forsikringsnæringen vil derfor, som Kjønstad-utvalget også har gjort, peke på forslagene Røsæg-utvalget la frem i NOU 2000:23 om etablering av et nøytralt organ for oppnevning av sakkyndige spesialister samt et uavhengig organ for kvalitetssikring av spesialisterklæringer.
 
1.5 Tvister
 
NHO/KS fremhever i sin argumentasjon for et eget oppgjørskontor i NOU 2004:3 at "Advokatbistand bør kunne reduseres betydelig." Begrunnelsen synes å være at "Tilliten til hele arbeidsskadeordningen vil styrkes ved at nøytrale saksbehandlere behandler sakene" og at "Arbeidsgiverne vil få større tillit til ordningen og til forsikringsselskapene."
 
Forsikringsnæringen stiller seg sterkt tvilende til denne antagelsen og kan ikke se at det foreligger dokumentasjon som trekker i en slik retning. Tall fra NPE viser at NPE er hyppigere aktør i domstolene enn forsikringsselskapene - også sett i relasjon til saksmengde.
 
Forholdet antall oppgjort yrkesskadesaker og antall prosesser 2003:

 




















 
If 
Gjensidige
 Vesta
 NPE*
Antall oppgjorte saker
 1380
1860
  997
 2215
Antall prosesser
14
 39 
40
76
                                     * Statkonsults Rapport 2004:4 s.49 og 62.
                         
Det er ingen forhold ved pasientskadesakenes vesen som isolert skulle tilsi en større grad av prosesser enn i yrkesskadesaker. Derimot vil forsikringsselskapenes interesse i å holde kostnadene under kontroll, kundehensyn og omdømmehensyn tilsi en høyere "terskel" for å bringe saker inn for domstolene. I NPE er prosessraten på 3,4 prosent i forhold til oppgjorte saker, mens den i forsikringsselskapene er på 2,2 prosent.
 
Dertil kommer at et offentlig organ lettere vil identifisere seg med det regelverk organet er satt til å forvalte og derfor i en del saker kunne fremstå som mer "firkantet" enn de private forsikringsselskapene. Departementet oppfordres i denne forbindelse til å ta kontakt med advokater på skadelidtesiden for å få tilbakemelding på deres opplevelse av NPE contra forsikringsselskapene.
 
Endelig fremheves at en hyppig årsak til rettslige tvister innen yrkesskadesektoren er uenighet om medisinske forhold. En etablering av et nøytralt organ for oppnevning av sakkyndige spesialister samt et uavhengig organ for kvalitetssikring av spesialisterklæringer, vil kunne avhjelpe dette betydelig, jf Røsægutvalget NOU 2000:23. Forslaget har fått bred tilslutning og vil kunne bidra både til å redusere saksbehandlingstid og antall konflikter/rettssaker innenfor arbeidsskader og andre sentrale områder for personskadeerstatninger, f.eks. trafikkskader og pasientskader.
 
1.6 Kundetilfredshet
 
Forsikringsselskapene er forretningsmessig avhengig av en god relasjon til de skadelidte. Det er nettopp slike relasjoner som avgjør forretningsvolumet og derigjennom selskapenes resultater på sikt. I konkurransen mellom selskapene er det derfor særdeles stor fokus på tilfredshet blant kunder/skadelidte.
 
I Vedlegg 2 pkt 3.3 står det:

"I tillegg til at det må etterstrebes raske og riktige oppgjør er det også viktig at skadelidte er fornøyd med den totale behandlingen de har fått i en slik vanskelig situasjon.

Arbejdsskadestyrelsen (ASK) foretar KTI-målinger (kundetilfredshetsanalyser) jevnlig. Resultatet i 2005 var en generell fornøydhet med ASK på 67 % hvor saksbehandlingstid spesielt fikk lav score på 58 %. Hva gjelder erstatningsoppgjøret som utbetales fra ASK, svarer kun 55 % av de skadelidte i KTI-undersøkelsen at erstatningsoppgjøret står til forventningene.
 
Forsikringsselskapene gjennomfører kontinuerlig tilsvarende kundetilfredshetsundersøkelser. Vi har ikke dirkete tall fra oppgjør arbeidsskade isolert, men fra generelt personskadeoppgjør har vi tall fra våre medlemsselskaper som indikerer generell fornøydhet fra godt over 80 % fra kundene."
Videre fremgår det av Statkonsults rapport vedr. NPE s. 81:

"Derimot avdekker undersøkelsene at det fortsatt er 29 % av respondentene som er litt/meget misfornøyd med informasjonen under veis i saksbehandlingen, og 31 % som er litt/meget misfornøyde med saksbehandlingsrutiner og videre fremdrift i saken. Når det gjelder service (grad NPE var engasjert i å hjelpe) er tallet på misfornøyde 35 %."
Vi står følgelig i en situasjon hvor NPE og Arbejdsskadestyrelsen har kundetilfredshet på ca 65 %, mens forsikringssselskapene ligger godt over 80 % (for noen over 90 %!). Det er derfor ikke holdepunkter for at et eget oppgjørskontor vil oppleves positivt for de skadelidte.
 
2 Hensynet til arbeidsgiver / forsikringstaker
 
2.1 Innledning
 
Forsikringsnæringen tør anta at NHO's ønske om et eget oppgjørskontor kan ha sin bakgrunn i en mangeårig debatt om skadefrekvens, skadeavsetninger og forsikringspremiene for yrkesskadeforsikringene. Videre fremheves det i argumentasjonen for et eget oppgjørskontor at "I tillegg vil et oppgjørskontor kunne gi større kontroll med forsikringsnæringen" jf NOU 2004:3 s. 341.
 
På den annen side mener forsikringsnæringen at det ikke er grunnlag for å anta at et eget oppgjørskontor vil medføre noe redusert antall skader, forsikringsutbetalinger eller avsetningsbehov. Derimot vil en slik ordning medføre en betydelig merkostnad som vil bli utlignet på forsikringspremiene, med mindre finansieringen utelukkende skjer i offentlig regi.
 
2.2 Saksbehandlingskostnader
 
Når det gjelder saksbehandlingskostnader i et eget oppgjørsorgan, er det vanskelig å se at en slik "monopolisert" løsning skal gi lavere omkostninger enn det som forsikringsselskapene har i dag.
I 2005 hadde forsikringsselskapene samlede omkostninger på 90,8 millioner kroner i tilknytning til oppgjør av erstatningssaker. Dette inkluderer indirekte kostnader på 31,3 millioner kroner. De direkte kostnader som til en viss grad kan reduseres med et sentralisert oppgjørsorgan utgjorde i 2005 59,5 millioner kroner. IT-kostnader sammen med generell ledelse utgjør de viktigste enkeltposter i de indirekte kostnader med 22,2 millioner kroner. Av de samlede indirekte kostnader vil det kun være kostnader i tilknytning til ledelse av oppgjørsfunksjonen som vil kunne reduseres. I 2005 utgjorde denne kostnaden 3,4 millioner kroner.
 
Dette betyr at indirekte kostnader tilsvarende 27,9 millioner kroner vil bli liggende igjen i forsikringsselskapene om en sentraliserer oppgjørene, og vil utgjøre en dobbeltregning for forsikringstagerne.
 
På tilsvarende vis vil et sentralisert oppgjørsorgan ha indirekte kostnader som kommer i tillegg til de indirekte kostnadene i forsikringsselskapene. Hvor stor de indirekte kostnader for et sentralisert oppgjørsorgan blir, vil avhenge av de oppgaver som organet får. Det synes likevel åpenbart at organet vil ha betydelige IT-kostnader og sannsynligvis større enn i forsikringsselskapene. I forsikringsselskapene kan de samlede IT-kostnader fordeles på alle funksjoner i selskapene, mens et oppgjørsorgan ikke har samme mulighet. Det virker derfor ikke urimelig å legge til grunn at de samlede indirekte kostnader i et sentralisert oppgjørsorgan minst vil ligge på samme nivå som i forsikringsselskapene.
 
Om en legger til grunn samme nivå på de indirekte kostnader i et sentralisert oppgjørsorgan som vi har i forsikring, vil det sentraliserte oppgjørsorgan ha 31,6 millioner kroner (59,5 – 27,9) igjen for å dekke de direkte kostnader for de oppgjørsmedarbeidere som skal arbeide i dette. Dette er naturligvis vesentlig for lite i forhold til at den sentraliserte oppgjørsenhet trenger 70-80 årsverk for å ta hånd om samme saksmengde som i forsikringsselskapene.
 
Nå vil årsverksforbruket i et sentralisert oppgjørsorgan sannsynligvis bli større enn i forsikringsselskapene for å dekke forsikringsselskapenes behov for informasjon om skadesakene. Dette er sentral informasjon blant annet for å kunne vurdere sakenes økonomiske omfang og konsekvenser for selskapenes økonomiske resultat. I dag tilflyter denne informasjonen forsikringsselskapene som en del av den ordinære saksbehandling, slik at behovet for denne kommunikasjon først vil oppstå etter en eventuell opprettelse av et sentralisert oppgjørskontor, der det ikke lenger er naturlig at denne informasjonen samles inn av forsikringsselskapene.   
 
Nå vil det heller ikke være slik at forsikringsselskapene vil kunne avvikle sin saksbehandling verken på kort eller lang sikt. Det er da også slik i Danmark at forsikringsselskapene har egne oppgjørsmedarbeidere i tillegg til de som arbeider i Arbejdsskadestyrelsen.
Det er ganske åpenbart at det vil oppstå betydelig merkostnader forbundet med å opprette et sentralisert oppgjørsorgan, noe som vil bidra til å fordyre yrkesskadeforsikringene.
Legger en erfaringene i Danmark til grunn vil en heller ikke oppnå noen form for økt saksbehandlingseffektivitet som kan bidra til å rettferdiggjøre kostnadsøkningen for forsikringstagerne.  
 
2.3 Fortsatt saksbehandling i forsikringsselskapene
 
Den danske ordningen innebærer at forsikringsselskapene mottar skademelding, gjør opp enklere skader, forestår oversendelse til Arbejdsskadestyrelsen, kontrollerer/vurderer Arbejdsskadestyrelsens avgjørelser og forestår utbetalinger. Kontroller og vurderinger er nødvendige for å vurdere om avgjørelsen skal følges eller bringes inn for domstolene til rettslig overprøving.
 
Dersom en norsk løsning skal baseres på samme arbeidsfordeling, medfører det at forsikringsselskapene må opprettholde en bemanning på oppgjørssiden. Denne dobbelt-bemanningen vil naturlig nok bli utlignet på forsikringspremiene.
 
2.4 Tilleggsprodukter
 
I tillegg til den lovpålagte yrkesskadeforsikringen tegner mange arbeidstakere også andre forsikringer til fordel for sine ansatte. Det kan være forhøyede yrkesskadeforsikringsytelser, ulykkesforsikringer, gruppelivsforsikringer, uførekapitalforsikringer m.m. I dag kan det enkelte selskap koordinere saksbehandlingen for alle forsikringsytelsene. Det vil ikke bli tilfellet dersom arbeidsskadeerstatningen skal separeres og behandles i et eget organ.
Dette innebærer at et eget oppgjørskontor i offentlig regi ikke vil avvikle ulempene ved et tosporet system. De to sporene vil bare være annerledes.
 
Videre må selskapene i alle disse sakene forestå en ordinær saksbehandling, på samme måte som i dag. Dette vil følgelig medføre betydelig dobbelt-arbeid og igjen betinge parallell bemanning i forsikring og et eget oppgjørskontor. Disse merkostnadene vil også måtte bli å utligne på forsikringspremien.
 
2.5 Risikovurderinger, avsetninger og prising
 
Selskapene har behov for løpende å følge opp og vurdere en skadesak for å kunne sette og justere sine erstatningsavsetninger slik at deres regnskaper gir et riktigst og mest mulig oppdatert bilde av fremtidige forpliktelser.
 
Det vil med et eget oppgjørsorgan bli nødvendig med ressurskrevende informasjonsrutiner fra organet overfor hvert enkelt risikobærende forsikringsselskap. Informasjon og kunnskap tilegnet i skadesaksbehandlingen er viktige forhold som selskapene er avhengig av både for risikovurdering og forretningsoppfølgning av forsikringsporteføljen.
 
Dersom informasjonen fra oppgjørsorganet ikke blir like utfyllende som den informasjonen selskapene mottar gjennom selv å gjøre opp skadene, vil det kunne medføre et større behov for å legge inn en sikkerhets-buffer på premien og i avsetningene.
 
3 Alternative ordninger til eget oppgjørskontor
 
3.1 Nøytralt organ for oppnevning av sakkyndige
 
Lang ventetid på spesialisterklæringer er ikke bare en belastning for skadelidte, det generer også økte kostnader på grunn av rentebelastningen. Prosessen rundt valg av spesialist involverer også ofte advokatbistand til skadelidte og advokatenes honorarer medfører økte kostnader i saken. Dette er kostnader som arbeidsgiver til syvende og sist belastes gjennom premien.
 
Forsikringsnæringen vil, som Kjønstad-utvalget også har gjort, peke på forslagene Røsæg-utvalget la frem i NOU 2000:23 om etablering av et nøytralt organ for oppnevning av sakkyndige spesialister samt et uavhengig organ for kvalitetssikring av spesialisterklæringer. Dette er forslag som har fått bred tilslutning og som samtidig vil kunne bidra til å redusere saksbehandlingstid og antall konflikter/rettssaker innenfor andre sentrale områder for personskadeerstatninger, f.eks trafikkskader og pasientskader.
 
Arbeidsgruppen (ledet av prof. Graver) som høsten 2005 ble nedsatt av helseministeren for å vurdere bruk av sakkyndig helsepersonell innen justissektoren, anbefaler også at de foreslåtte tiltakene fra Røsæg-utvalget vurderes for å øke tilliten til bruk av sakkyndige også innenfor dette feltet.
 
3.2 Arbeidsskadenemnd
 
Ulike "saksbehandlingskulturer" er en årsak til ulike beslutninger. Forsikringsnæringens påstand er at disse forskjellene gjør seg gjeldende i like stor grad mellom ulike trygdekontor og fylkestrygdekontor som mellom oppgjørsenhetene i forsikring. LO's forslag om å binde forsikringsselskapenes beslutninger til trygdens vedtak vil derfor i liten grad bidra til mer enhetlige og forutsigbare erstatningsoppgjør. En eventuell ny, sentral oppgjørsenhet er heller ingen garanti for enhetlig oppgjørspraksis.

Vi ser også at det er betydelig sprik mellom ulike domsstoler, spesielt i første instans. Domstolsbehandling, ofte i flere instanser, forlenger og fordyrer dessuten saksbehandlingen.
Forsikringsnæringen mener derfor at en ny arbeidsskadeforsikringsnemnd vil være et effektivt tiltak for å fremme enhetlige og forutsigbare erstatningsoppgjør, også uten å måtte sentralisere oppgjørsfunksjonen. Et sentralt oppgjørskontor eliminerer ikke behovet for en slik klagenemnd.
 
4 Avslutning
 
Det er utvilsomt at forsikringsnæringen støtter Kjønstadutvalgets flertallsforslag om samling til ett spor og at ordningen forsikringsbaseres fullt ut. Det er også viktig for publikum og næringen at forsikringsselskapene beholder og videreutvikler sin viktige rolle som samfunnsaktør og trygghetsleveranddør av velferdsløsninger.
 
Selv om næringen primært ønsker et ensporet system mener vi at det er et langt skritt tilbake å monopolisere dette i et eget oppgjørsorgan. Dagens ordning er tross sine svakheter, en relativt velfungerende og effektiv ordning (ref dokumentasjonen i Kjønstadutvalget).
 
For å øke kvaliteten i nåværende ordning uten å lage et eget oppgjørsorgan bør man for det første følge opp Røsægutvalgets forslag om nøytralt organ for oppnevning og overprøving av medisinske spesialister. For det andre bør man følge opp Kjønstadutvalgets forslag om en nøytral klageinstans for arbeidsskadesaker, hvor man kan sikre likebehandling og riktige erstatningsoppgjør.
Ved en kombinasjon og iverksetting av disse tiltakene vil man kunne videreføre dagens arbeidsdeling mellom offentlig virksomhet og private suppleringsordninger samtidig som man vil bidra til konfliktreduksjon og økt effektivitet samt redusert ressursbruk. Dette vil på en enkel måte gi langt bedre effekt enn å fjerne erstatningssaksbehandlingen fra de selskapene som leverer forsikringsdekningen og erstatningen.
 
Avslutningsvis vil vi advare sterkt mot å innføre en ordning med eget oppgjørskontor før man har utredet og påvist at det har klare positive effekter i forhold til dagens ordning eller en forsikringsbasert ordning. Hittil har de forhold som har vært fremholdt for å begrunne en slik omfattende endring, så langt vi kan se, stort sett ikke vært dokumentert tilstrekkelig.
Vi står gjerne til disposisjon for ytterligere utdyping av disse forhold eller dialog om andre spørsmål dersom departementet skulle ønske det.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Hovedorganisasjon
 
 
Arne Skauge
Adm dir
 
 
Les mer