Skattemessig behandling av aksjeindeksopsjoner

 
Finansdepartementet
Skattelovavdelingen
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo

 Att.: Stian Wessel
12.12.2005

Vår ref: 2005/00735FJA/HH

  
FNH ga på møtet med departementet 01.07.05 samt i høringsuttalelsen av 15.08.05 til departementets høringsnotat av 03.06.05 om skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapsloven uttrykk for at aksjeindeksopsjoner ikke bør omfattes av fritaksmetoden, men beskattes etter regler basert på regnskapsmessige prinsipper. Det ble vist til at det oppstår en skattemessig asymmetri som følge av fritaksmetoden siden opsjonspremien ikke vil være skattemessig fradragsberettiget. Skattemessig asymmetri forelå også før innføringen av fritaksmetoden siden opsjonspremien først kom til fradrag på det tidspunkt opsjonen ble realisert. Da var det imidlertid kun tale om en forskyvning, det vil si en periodiseringsforskjell som riktignok alltid vil være ugunstig for skattyter. Med fritaksmetoden vil forskjellen bli permanent.

  
FNH ønsker som nevnt primært at aksjeindeksopsjoner ikke anses omfattet av fritaksmetoden og at slike opsjoner underlegges beskatning basert på regnskapsmessige prinsipper. Dette vil medføre at bankene både regnskapsmessig og skattemessig vil periodisere opsjonspremien løpende over produktets løpetid. Som påpekt på møtet i juli og i den nevnte høringsuttalelse er det ikke opplagt at aksjederivater skal omfattes av fritaksmetoden, jf. at RISK-metoden, som gikk forut for fritaksmetoden ikke omfattet slike instrumenter. Om man likevel kommer til at rene aksjeopsjoner, der opsjonsinnehaveren har en rett til å erverve den underliggende aksje, skal behandles etter samme regler som aksjer, er det ikke gitt at også aksjeindeksopsjoner skal behandles likt. Siden en aksjeindeksopsjon aldri gir rett til en eierposisjon, bør slike instrumenter etter vårt syn falle utenfor fritaksmetoden. Etter det vi vet, er det ikke slik i andre land som benytter fritaksmetoden, at aksjeindeksopsjoner behandles likt med aksjer. Når man forlater RISK-systemet blant annet begrunnet med at man ønsker større grad av harmoni med andre land, bør man også utrede nærmere hvordan dette faktisk er praktisert i andre land. Vi kan ikke se av forarbeidene at dette spørsmålet er nærmere vurdert av departementet.
I tillegg vil vi bemerke at opsjonspremien representerer bankens kostnad ved obligasjonsinnlånet og behandles som rente i regnskapet. Manglende skattemessig fradrag for opsjonspremien kan følgelig sammenlignes med at banken ikke får fradrag for sine rentekostnader på innskudd fra kunder.

Dersom departementet skulle holde fast ved at aksjeindeksopsjoner bør omfattes av fritaksmetoden, er det viktig at det blir fastsatt en overgangsregel som innebærer at opparbeidede midlertidige resultatforskjeller knyttet til aksjeindeksopsjoner beholder sin posisjon og ikke omgjøres til permanente resultatforskjeller. Det vil være svært uheldig og meget urimelig om fritaksmetoden gis tilbakevirkende kraft for slike instrumenter, slik at bankene fratas muligheten til å få skattemessig fradrag for akkumulerte opsjonspremier. I tillegg er det vesentlig at spørsmålene som er tatt opp i punkt 6.2 i høringsuttalelsen av 15.08.05 blir avklart.
Det ble i telefonsamtale mellom Stian Wessel i departementet og Herborg Horvei i FNH 29.11.05 og 01.12.05 gitt uttrykk for at denne saken vil bli behandlet i den nærmeste tid. Vi vurderer dette som positivt og imøteser en snarlig tilbakemelding fra departementet.

Med vennlig hilsen

Finansnæringens Hovedorganisasjon

 Arne Skauge

Adm. direktør

_____________

 

Herborg Horvei  

Kontorsjef