Innføring av markedsverdiprinsippet for den skattemessige behandling av finansielle instrumenter i banker og finansieringsforetak



Finansdepartementet

Skattelovavdelingen

Postboks 8008 Dep.

0030 Oslo


Att.: Vibeke Parr

 

12.12.2005

Vår ref: 2005/00735FJA/HH

 

 

Finansdepartementet foreslo i høringsnotatet av 03.06.05 om skattemessige tilpasninger til vedtatte endringer i regnskapsloven at markedsverdiprinsippet skulle legges til grunn for den skattemessige behandling av finansielle instrumenter i banker og finansieringsforetak. FNH ga på møtet med departementet 01.07.05 samt i høringsuttalelsen av 15.08.05 uttrykk for at vi vurderte det som meget positivt at departementet hadde kommet til at det burde innføres et markedsverdiprinsipp for banker og finansieringsforetaks beskatning av finansielle instrumenter. Samtidig ble det påpekt at forslaget måtte gjøres vesentlig mer omfattende enn det departementet foreslo, dersom forslaget skulle ha noen som helst virkning. Videre ble det uttalt at det var behov for overgangsregler i tilknytning til overgangen til nytt regelverk.

 


På tross av de betydelige skadevirkninger bruk av realisasjonsprinsippet ved beskatning av finansielle instrumenter har for bankene og finansieringsforetakene, går departementet i

Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) inn for å utsette denne saken med sikte på senere vurdering.

Departementet viser til at en mulig omlegging fra realisasjonsprinsippet til markedsverdiprinsippet på dette området ikke er nødvendig av hensyn til vedtatte endringer i regnskapslovgivningen, og at behovet for en slik endring heller ikke er forsterket på grunn av innføring av adgang til å anvende IFRS i selskapsregnskapet. På denne bakgrunn har departementet ikke funnet å kunne prioritere den endelige vurdering av dette spørsmålet nå. Departementet uttaler at saken bør undergis en bredere vurdering som departementet vil komme tilbake til på et senere tidspunkt.

 


FNH vurderer det som særdeles lite tilfredsstillende at dette spørsmålet fortsatt ikke er ferdigbehandlet i departementet og heller ikke synes å ha den høye prioritet det burde hatt. Vi vil bemerke at problemstillingen også ble tatt opp i vårt brev av 06.07.04.

 


FNH finner grunn til på nytt å påpeke at gjeldende regelverk får svært uheldige virkninger for banker og finansieringsforetak, spesielt for så vidt angår behandlingen av renteinstrumenter og valutaswapper. Det er for øvrig ikke riktig, som departementet hevder, at innføringen av IFRS ikke skaper realitetsforskjeller i forhold til tidligere rett. Med vesentlig større omfang av markedsverdiprinsippet i regnskapene, øker også de skadelige forskjellene mot skatteregnskapet vesentlig i omfang. Realisasjonsprinsippet medfører som kjent en betydelig asymmetri mellom den regnskapsmessige og skattemessige behandling av finansielle instrumenter i banker. Dette betyr at det oppstår store beløpsmessige svingninger i det skattemessige resultatet som ikke har sammenheng med økonomiske realiteter, og som heller ikke fremkommer i regnskapet. For enheter som bare er skattepliktige i Norge er de forskjeller som oppstår i skatteberegningen tidsavgrensede, og vil utlignes over tid. Utligning skjer når motpostene til de skattemessige gevinstene og tapene kommer til beskatning ved realisasjon av avtalene. I mellomtiden kommer den økonomiske verdien av det fremtidige skattefradraget inn i balansen som en såkalt utsatt skattefordel, som bidrar til å svekke bankenes rapporterte soliditet, fordi slike eiendeler kommer til fradrag i egenkapitalen ved beregningen av kapitaldekning. Det største problemet ved beskatningen av finansielle instrumenter etter realisasjonsprinsippet i bankene er den uforutsigbarhet som kursbevegelsene gir i styringen av soliditetsbildet. Vi vil også vise til de betydelige innlåsningseffekter det kan gi i situasjoner hvor handel med finansielle derivater er en vesentlig del av virksomheten og man ikke har andre inntekter av betydning å avregne periodiseringsavvik mot.

 


For filialer av utenlandske selskaper som er underlagt globalinntektsprinsippet vil forskjellene som oppstår i skatteberegningen kunne føre til en permanent skattekostnad på en skattemessig konstruert inntekt som aldri verken skattemessig eller regnskapsmessig vil bli en realitet. Vi vil her vise til eksempelet nedenfor som gjelder et morselskap i Finland med filial i Norge.

 


Skatteavtalen er basert på kreditmetoden og morselskapet beskattes for den globale inntekten av virksomheten (inkludert virksomheten i Norge). Inntektsgrunnlaget i morselskapets hjemland vil bli beregnet basert på de regnskapsmessige resultater (markedsverdi for derivater) og det gis ikke kredit for skatt betalt i Norge basert på en beregningsmetode som gir ”fiktive” skattemessige inntekter her.

 

En høy inntekt i år 1 vil derfor medføre betalbar skatt i Norge på en ”fiktiv” inntekt og en betalbar skatt i morselskapets hjemland basert på den regnskapsmessige inntekten. Det vil da kun gis kredit i morselskapets hjemland for en liten del av den skatten som betales i Norge. Dersom filialen i år 2 får et tilsvarende stort skattemessig underskudd i Norge som den hadde i inntekt i år 1, vil det ikke betales skatt i Norge for år 2 og kanskje i flere påfølgende år. I morselskapets hjemland vil man likevel beskattes disse årene fordi den skattemessige inntekten er basert på det regnskapsmessige resultatet. Det gis ikke kredit for noen skatt fordi det ikke betales skatt i Norge disse årene.

 

Konsekvensen er at det over tid betales skatt på en for høy inntekt og man får ingen "utligning".


Eksempelet viser hvor viktig det er at skattereglene gir et mest mulig økonomisk riktig beskatningsgrunnlag. Beskatningen bør ikke være avhengig av fremtidige utligningsmuligheter.

 


Som bemerket overfor departementet er ikke bankenes motiv for å be om en lovendring på dette området å oppnå skattelette, men å få større harmoni mellom finansregnskap og skatteregnskap. Dette vil forbedre risikostyringen, skape større sikkerhet rundt soliditetsforhold i bankene, redusere kostnadene ved regnskapsføringen og eliminere skattekreditter og andre periodiseringsforskjeller. Vi vil i denne sammenheng peke på at både Kredittilsynet og Sentralskattekontoret har uttalt seg i favør av en lovendring for banker av slike grunner.

 


FNH vil på denne bakgrunn anmode om at det i den nærmeste tid blir lagt frem et revidert forslag til lovbestemmelse som innebærer at banker og finansieringsforetak skal legge til grunn markedsverdiprinsippet for den skattemessige behandling av finansielle instrumenter, herunder forslag til overgangsregler.

 


Vi håper på en snarlig tilbakemelding fra departementet.

 


Med vennlig hilsen

Finansnæringens Hovedorganisasjon




Arne Skauge

Adm. direktør

_____________




Herborg Horvei  

Kontorsjef