Høring om lovforslag på finansmarkedsområdet

NOTAT
 
Til:        Stortingets Finanskomite
Fra:       Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH
 
1. OM OT. PRP. NR 58 (2004-2005)
 
Ot. Prp. nr. 58 (2004-2005) er delt inn i tre deler:
 
  • Implementering av EUs konglomeratdirektiv
  • Endringer i regelverket for obligasjoner med pant i utlånsportefølje
  • Skadeforsikringsselskapenes garantiordning
 
Det er gjort kort rede for FNHs synspunkter i punktene 1.1-1.3.
 
1.1. Finansgrupper – forsikringsgrupper og finansielle konglomerater
Utgangspunktet er at Norge har forpliktet seg til å implementere EUs konglomeratdirektiv (direktiv 2002/87/EF). FNH hadde ønsket seg en annen lovteknisk løsning enn den som er valgt i proposisjonen. Vi har gjort vårt syn kjent for Kredittilsynet og Finansdepartementet i høringsprosessen, og tar til etterretning at vi ikke har fått gjennomslag på dette punktet. Vi er imidlertid blitt hørt på en del mindre detaljer.
 
1.2. Obligasjoner med pant i utlånsportefølje
FNH har i lengre tid arbeidet for et hensiktsmessig regelverk for obligasjoner med pantesikkerhet i utlånsportefølje. Stortinget vedtok høsten 2002 med bred politisk tilslutning et lovverk for obligasjoner med pantesikkerhet også her i landet. Nye lovregler om adgang for kredittforetak til å pantsette utlånsportefølje trådte i kraft 1. januar 2004, men ferdigstillelsen av tilknyttede forskrifter gjenstår før lovgivningen blir effektiv. Det har også vist seg å være behov for lovendringer.
Internasjonale ratingbyråer legger vekt på selv små forskjeller ved vurderingen av de eventuelle lands regelverk på dette området. FNH har i sin kontakt med myndighetene lagt stor vekt på at det kommer på plass et regelverk som i alle detaljer er tilpasset internasjonale standarder for obligasjoner med pantesikkerhet. Et hensiktsmessig utformet regelverk vil gi norske kredittinstitusjoner adgang til et stort internasjonalt marked for langsiktig kapital, som vil kunne bidra med stabil finansiering av langsiktige, fast forrentede utlån til norske lånetakere.
Finansdepartementet foreslår i Ot. Prp. nr. 58 (2003-2004) justeringer i disse reglene for å bedre muligheten til å hente rimelig og langsiktig kapital fra verdipapirmarkedet ved utstedelse av obligasjoner med pantesikkerhet i utlånsportefølje. Formålet med disse lovforslagene er blant annet:
  • Å utvide gruppen av aktiva som kan brukes som underliggende pant for denne type obligasjoner
  • Å utvide hvilke typer lån til offentlig sektor som kan brukes som pant for denne type obligasjoner
  • Å legge til rette for at kredittforetak som utsteder denne type obligasjoner lettere kan sikre utlånsporteføljen mot rente- og valutasvingninger
  • Å la regelen om begrensning av legalpant komme til anvendelse også for denne type porteføljepant.
 
FNH støtter de forslag til lovendringer som Finansdepartementet har fremmet. Det dreier seg om mindre, til dels tekniske endringer for å gjøre lovverket hensiktsmessig.
 
Etter behandling i justiskomiteen har Stortinget tidligere vedtatt en bestemmelse om at legalpant knyttet til realregistrerbare panteobjekter ikke skal overstige 700 R. Med endringen gjøres denne øvre rammen for legalpant også gjeldende for utlånsporteføljer som stilles som sikkerhet for obligasjonseiere. Det er en ikke bare forsvarlig, men høyst nødvendig endring i panteloven for at det nye instrumentet, obligasjoner med porteføljepant, skal kunne få noen plass i markedet. (Presiseringen om at et konkursbo ikke har legalpant for boomkostninger i formuesgoder som inngår i en finansiell sikkerhetsstillelse, er også hensiktsmessig, for det tilfelle at det skulle ha hersket tvil på dette punkt.)
 
FNH støtter forslaget om at lån også sikret ved pant i andre realregistrerte formuesgoder kan omfattes av loven, etter nærmere forskrifter. Det som det først og fremst vil være tale om er elektrisitetsanlegg, herunder ledningsnett mv.
 
En viktig endring i loven, som kommer til å få betydning for virksomheten, er adgangen til å gi derivatmotparter (rente- og valutakontrakter) pant i utlånsporteføljen på lik linje med obligasjonseierne. Det vil gi de aktuelle kredittforetakene tilgang til internasjonale motparter med det formål å styre rente- og valutarisikoen i virksomheten.
 
De kredittforetak som skal utstede obligasjoner med porteføljepant, vil drive en virksomhet med høy kvalitet, lavest mulig risiko, lave kostnader og marginer - formodentlig til beste for utlånskundene, store volumer, og i hard internasjonal konkurranse på innlånsmarkedet. For å lykkes i dette kreves en kombinasjon av godt offentligrettslig regelverk og effektiv privat drift. De forslag som nå foreligger antas å bidra til det, forutsatt at de blir vedtatt.
 
1.3. Skadeforsikringsselskapenes garantiordning
FNH har i lengre tid tatt til orde for behovet for en oppklaring av en del forhold vedrørende garantiordningen i skadeforsikring, og en nedskalering av den. Vi tar til etterretning av spørsmålet om avvikling av garantiordningen i skadeforsikring ikke er et tema i denne omgang, og finner det naturlig i lys av at det arbeides med et direktivforslag om garantiordninger i EU. Etter FNHs syn kan departementets angrepsmåte i proposisjonen gi utgangspunkt for en dialog som kan ivareta ulike hensyn.
 
Fra FNHs side vil vi fremheve viktigheten av:
  • at garantiordningen i skadeforsikring blir mindre omfattende enn dagens, jf. nedenfor.
  • at det nå blir full klarhet når det gjelder hvilke selskaper som er omfattet av ordningen
En klar og betydelig nedskalering vil:
  • redusere de betenkeligheter av EU-rettslig art som kan reises i forhold til å pålegge filialer av EØS-selskaper pliktig medlemskap
  • gjøre det enklere å beholde en norsk ordning, selv om det pågående arbeidet med et direktiv ikke skulle resultere i EU-harmonisering av garantiordninger
  • redusere behovet for ”topping-up” – løsninger dersom det blir en EU-harmonisering
FNH vil for øvrig peke på at det etter alt å dømme vil være behov for en fornyet vurdering av ordningen når resultatet av det pågående harmoniseringsarbeidet i EU er klart. Dette gjelder særlig dersom det kommer et direktiv, som da med stor grad av sannsynlighet vil bli basert på hjemlandsprinsippet. Dersom det kommer et direktiv, synes det også overveiende sannsynlig at det vil bli åpnet for støtte til videreføring av forsikringsporteføljer som et mulig virkemiddel. Dette vil i så fall måtte bli et tema også i Norge.

FNH vil videre følge opp saken i forbindelse med det forestående forskriftsarbeidet som nevnt i proposisjonen.
 
2. OM OT.PRP.NR. 55 (2004-2005) OM LOV OM FORSIKRINGSFORMIDLING
Lovforslaget i Ot. Prp. nr. 55 (2004-2005) følger av en forpliktelse til å innarbeide EU-regelverk i norsk lovgivning (direktiv 2002/92/EF). Direktivet fyller neppe noe udekket behov for lovgivning i Norge, og det oppfattes ikke å være tilstrekkelig klart i forhold til salgskanaler som ikke enten er tradisjonelle meglere eller tradisjonelle agenter.
 
For norske myndigheter er det imidlertid implementeringen av direktivet som er det vesentlige. FNH er fornøyd med det norske lovforslaget. Det dekker det som er viktig, samtidig som det åpner for å finne praktiske løsninger når det gjelder salgskanaler som ligger i ”gråsonen” i forhold til spørsmålet om de er omfattet av direktivet eller ikke (bilforhandlere, eiendomsmeglere mv).
 
Det kan være enkelte detaljer som vi ikke er helt sikre på at vil fungere godt (som for eksempel kravet til ansvarsforsikring, som også skal dekke underslag av klientmidler), men vi tror det meste vil falle plass i praksis.
 
Når det gjelder forholdet mellom forsikringsmeglere og forsikringsagenter, er FNH fornøyd med de løsninger som er valgt og betraktninger som er lagt til grunn. Vi antar at forsikringsmeglerne ikke er like tilfredse, og at de vil argumentere for en større grad av likebehandling av forsikringsmeglere og forsikringsagenter ut fra et konkurransesynspunkt.
Vi mener imidlertid at det er svært viktig, slik det er gjort i proposisjonen, å understreke at meglere og agenter har ulike roller i markedet.
 
Forsikringsmeglerne engasjeres av kunden (forsikringskjøper). Megleren ivaretar kundens interesser og handler på kundens vegne, uten bindinger til selskapene. Agenten handler på den annen side på selskapets vegne. Denne forskjellen i roller, er avgjørende og tilsier også noen forskjeller i regelverket.
 
3. OM OT. PRP. NR. 69 (2004-2005) OM ENDRINGER I VERDIPAPIRHANDELLOVEN MV. (GJENNOMFØRING AV PROSPEKTDIREKTIVET)
 
FNH støtter i det vesentlige Finansdepartementets forslag for å implementere prospektdirektivet.
 
Det registreres at Finansdepartementet ved en inkurie ikke har gjort rede for FNHs synspunkter når det gjelder prospektkontroll. I proposisjonens avsnitt 7.1.4 om høringsinstansenes syn heter det:
 
”(…) Oslo Børs, Norsk Tillitsmann ASA, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges Fondsmeglerforbundog Norske Finansanalytikeres Forening(NFF) går inn for at prospektkontrollen foretas av Oslo Børs. NFF viser bl.a. til at direktivet åpner for delegasjon, og at delegasjonsadgangen bør benyttes slik at det operative ansvaret for prospektkontrollen legges til Oslo Børs. Flere av høringsinstansene har pekt på at delegasjonsordningen skal evalueres underveis, hvilket åpner for at direktivet kan endres slik at delegasjonsadgangen kan gjøres permanent eller forlenges. Disse høringsinstanser har særlig anført disse argumenter for at prospektkontrollen blir hos børsen:
·     Oslo Børs utfører i dag prospektkontrollen på en effektiv og tillitvekkende måte
·     Prospektkontrollen gjelder investorbeskyttelse gjennom kontroll av den informasjon som offentliggjøres om selskaper og tilhører en del av kjernen i det å være en regulert markedsplass
·      Kontrollfunksjonen gir børsen grunnlag for å bygge tillit i verdipapirmarkedene, og må sees sammenhengen med børsens øvrige oppgaver, herunder opptak til notering, løpende informasjonsplikt (som etter forslag til markedsmisbruksreglene er forslått delegert til børsen)
·     Oslo Børs har verdipapirmarkedets tillit som håndhever av prospektkravene, og det er lang tradisjon for at børsen har myndighetsoppgaver
·     Oslo Børs har betydelig kompetanse mht fagdisipliner og markedsforståelse av betydning for prospektkontrollen
·     Oslo Børs har markedsnærhet som tilfører kompetanse og effektivitet i kontrolloppgavene
·     Oslo Børs har vist tilstrekkelig grad av uavhengighet til markedsdeltakerne
·    Kredittilsynet, som et rent forvaltningsorgan, vil neppe kunne bli i stand til å håndtere situasjonen like raskt og effektivt. (…)”
Dette er en viktig sak, og FNH vil derfor understreke at vi ser positivt på at Finansdepartementet tar sikte på å fastsette forskrift om delegering av den operative prospektkontrollen til Oslo Børs, jf. nærmere omtale i proposisjonens kapittel 7.1. FNH slutter seg til de begrunnelser som nevnt i sitatet ovenfor.
 
Det foreslås videre regler om nasjonale prospekter, dvs. prospekter for emisjoner på beløp under 2,5 mill. euro, og der det ikke tas sikte på børsnotering. Den nedre grensen som foreslås for krav om prospekter i slike tilfeller er 100 000 euro. FNH finner at denne grensen er satt på et uhensiktsmessig lavt nivå. For så små emisjoner vil kostnadene ved å utarbeide prospekt bli uforholdsmessig høye.