Høring om Ot.prp. nr. 68 (2004-2005)

 

 
NOTAT
 
Til:        Stortingets Finanskomite
Fra:       Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
 
 
 
Finansdepartementet har i Ot. Prp. nr. 68 (2004-2005) lagt fram forslag til nye regler for pensjonsforetak og forslag til en teknisk omredigering av forsikringsvirksomhetsloven. Lovforslaget om pensjonskasser vil bl.a. gjennomføre EØS-regler som svarer til "pensjonskassedirektivet" (direktiv 2003/41/EF om virksomhet i og tilsyn med yrkesbaserte pensjonskasser).
 
Mest mulig like regler for livselskaper og pensjonskasser
Forslaget bygger på Banklovkommisjonens 12. utredning (NOU 2004: 24). Finansdepartementet slutter seg til Banklovkommisjonens vektlegging av mest mulig like regler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Dette innebærer en videreføring av en langvarig norsk regelverkstradisjon på dette området. FNH er positiv til dette etter som mest mulig like regler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser er viktig av konkurransehensyn.
 
Pensjonskassedirektivet åpner for langt enklere og fleksibel regulering enn det som gjelder for livsforsikring. Pensjonskassedirektivet er imidlertid det første direktiv på området, og et første forsøk på visse minste felles regler for pensjonskasser i EU.
 
Ved innføring av pensjonskassedirektivet i norsk rett er det vesentlig å se på markedet for kollektive tjenestepensjonsordninger i Norge. I Norge er alle private kollektive tjenestepensjoner fondert. De fleste er dessuten ytelsesbaserte ordninger med samme type rentegaranti. Dette ligger indirekte i forskjellige lover og regler (bl.a. pensjonslovene) og er valgt av foretakene selv. Kravene til sikkerhet m.m. for fondsmidlene må derfor være like, uavhengig av om pensjonsordningen ligger i en pensjonskasse eller et livselskap.
 
I og med at pensjonskasser og livselskap kan oppfattes som konkurrerende i markedet om samme produkt, må det være rimelig at de er omfattet av i hovedsak det samme regelverket.
 
FNH vil videre bl.a. vise til Banklovkommisjonens utredning punkt 7.2.2:
 
 ” En forutsetning for at pensjonskassene fortsatt skal kunne utgjøre en konkurrent til livsforsikringsselskapene, vil være at pensjonsordning i pensjonskasse fremtrer for foretakene som et alternativ i det samme marked. Dette vil bare være tilfelle hvis det foreligger tilstrekkelig gjennomsiktighet når det gjelder kostnads- og premieberegningen. Foretakene må ha mulighet for å vurdere priser og pensjonsprodukter i forhold til priser og egenskaper for de produkter som livsforsikringsselskapene kan tilby. På samme måte vil det være viktig for arbeidstakerne å kunne kontrollere hvordan og i hvilken grad deres opptjente pensjonsrettigheter er sikret i en pensjonskasse. Disse forhold tilsier at det generelt bør fastsettes felles rammebetingelser og de samme ytre grenser for forretningsmessig handlefrihet for samtlige pensjonsinnretninger i pensjonsmarkedet.”
 
Pensjonsordning for flere foretak
FNH registrerer at et mindretall i Banklovkommisjonen mener at en burde tillate pensjonskasser for foretak som ønsker å ha felles pensjonskasse, samt tverrgående pensjonskasser som gir rettigheter til for eksempel bestemte yrkesgrupper uavhengig av arbeidssted.
 
FNH støtter imidlertid flertallet i Banklovkommisjonen som påpeker at en vurdering av om flere foretak (uten konserntilknytning) skal kunne gå sammen om å danne en felles pensjonskasse vil kreve en større utredning. Vi mener at denne type pensjonskasser ikke bare må utredes i forhold til en rekke forskjellige lover, men at det i så fall også måtte foretas en grunnleggende vurdering av hvordan skillet mellom pensjonskasser og livselskaper bør være.
 
I Or. Prp. nr. 68 heter det i punkt 4.5.4:
 
”(…)En privat pensjonskasse som omfatter flere pensjonsordninger, vil også grense tett opp mot såkalte livcaptives, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 13-8 (lovforslaget § 15-8). Et såkalt captive er et forsikringsselskap med konsesjon til å drive virksomhet for en nærmere angitt krets av forsikringstakere. Dette taler etter departementets vurdering for at det ikke nå gis adgang til å opprette pensjonskasser som driver virksomhet knyttet til flere pensjonsordninger for forskjellige uavhengige foretak. Departementet viser også til at heller ikke Banklovkommisjonen har foreslått regler som gir en slik adgang.” 
 
Det har vært hevdet at det vil være langt rimeligere å drive en pensjonskasse. Og dette stemmer: minstekrav til egenkapital vil etter lovforslaget være 10 ganger folketrygdens grunnbeløp, p.t. kr 587.780, mens minstekravet for et nystartet forsikringsselskap er kr 12.600.000 de to første årene, deretter kr 22.400.000. Men løsningen bør da ikke være å åpne for kasser som ellers skulle vært å betrakte som livselskap. Her er det helt nødvendig å oppgå skillelinjene mellom pensjonskasser og livselskap før en endring i regeverket knyttet til hvem pensjonskasser kan opprettes for, kan endres.
 
FNH har for øvrig merket seg at det i Kredittilsynets høringsuttalelse heter (vår understreking):
”Banklovkommisjonen foreslår en utvidelse i forhold til gjeldende lovgivning og praksis ved at følgende konstellasjoner kan etablere fellespensjonsordning:
·      Grupper av foretak med en eierstruktur som kan likestilles med konsernforhold (herunder gjensidige eierforhold)
·      Flere kommuner og/eller fylkeskommuner samt foretak som inngår i konsernlignede forhold med disse
·      Gruppe av foretak som omfattes av en fellesordning for premieberegning, jf. Banklovkommisjonens utredning nr. 11, NOU 2003: 28 (Kjønns– og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger)
·      Foreningspensjonskasse (En forening av selvstendige næringsdrivende og i tilfelle deres arbeidstakere, forutsatt at pensjonsordningen er en fellesordning for premie­beregning.)
Et mindretall i Banklov­kommisjonen har imidlertid gitt en særuttalelse om felles pensjonsordning for flere foretak. Kredittilsynet støtter kommisjonens flertall i at det på nåværende tidspunkt er hensiktmessig å begrense utvidelsen av felles pensjonsordninger for grupper av foretak slik det er foreslått. Dette ville dessuten ha krevd en bred og grunnleggende utredning.”
 
FNH legger til grunn at dersom flere foretak ønsker å gå sammen om å forvalte pensjonsordningene, må dette skje ved å etablere et livselskap, evt. et livselskap etter unntaksbestemmelsene i lov om forsikringsvirksomhet § 13-8 (§ 15-8 etter forslag til ny nummerering).
 
Åpning for arbeidstakerbidrag for innskuddspensjon
FNH støtter at det nå åpnes for at arbeidstaker kan bidra med tilskudd til en innskuddspensjonsordning. FNH mener de tidligere argumentene som har vært ført mot en slik løsning ikke er tungtveiende. Departementet foreslår nye regler der blant annet grensen for årlige tilskudd for hver arbeidstaker settes til 4 prosent av lønn. Lovteksten tilsvarer regelen i lov om foretakspensjon, og FNH støtter forslaget.
 
Saken har vært utredet i lang tid i forhold til problemstillingens relativt begrensede omfang. Lovforslaget er en oppfølging av de krav som LO og NHO stilte overfor Statsministeren under mellomoppgjøret i 2003. Det er foretatt relativt få endringer siden saken ble sendt på høring i mars 2004.
 
Det fremgår ikke av forslaget når endringen skal tre i kraft. Det er et behov i markedet for en endring som foreslått. FNH går derfor inn for at endringen får skattemessig virkning for inntektsåret 2005.
 
 
Innskuddspensjonsforetak
De foreslåtte reglene for innskuddspensjonsforetak er nye i forhold til gjeldende rett. Det foreslås at disse skal organiseres som aksjeselskaper. For øvrig foreslås innskuddspensjonsforetak underlagt i hovedsak de samme regler som foreslås for pensjonskasser. Reglene innebærer blant annet at livsforsikringsselskaper kan tilby innskuddspensjonsprodukter uten forsikringselement via et innskuddspensjonsforetak. FNH mener dette er en viktig og positiv endring.
 
FNH støtter også at det ikke kreves at banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond må opprette innskuddspensjonsforetak for å selge innskuddspensjon.
 
Om teknisk revisjon og gjennomgang av forsikringsvirksomhetsloven
FNH har ingen lovtekniske endringsforslag til forslaget til ny forsikringsvirksomhetslov. FNH har merket seg at Finansdepartementet i kapittel 6.5 bl.a. skriver:
 
”Når det gjelder spørsmålet om vilkårene for å kunne kreve seleksjonsfradrag ved flytting av individuelle forsikringer, viser departementet til at slike nærmere regler kan fastsettes i forskrift. Et forskriftsutkast har vært på høring, og er for tiden til behandling i departementet.”
 
FNH viser til vår høringsuttalelse til Finansdepartementet av 08.09.04 der vi mener forholdet ikke kan reguleres i forskrift og ber om en endring i loven når det gjelder seleksjonsfradrag ved flytting av individuelle pensjonsavtaler. Kredittilsynet har gått inn for en tilsvarende lovendring. FNHs siktemål er at flytteretten opprettholdes og at en minimerer spekulasjonsmotivert flytting som går på bekostning av de som ikke flytter.