Gjeldsrådgivning og gjeldsinndrivelse etter modell fra Storbritannia

 

Justis- og politidepartementet

Postboks 8005 Dep

0030OSLO


Att: Odd Einar Dørum

 

 

 

06.10.2005

Vår ref: 2005/00487 – FJA/RF

Deres ref: 200505609 

 

 

Det vises til justisministerens brev av 08.08.05 og 06.09.05, samt avholdt informasjonsmøte 24.08.05 om ordning for gjeldsrådgivning og gjeldsinndrivelse for personer med forbrukslån og annen usikret gjeld etter modell fra Storbritannia. På informasjonsmøtet fikk deltakerne en presentasjon av virksomheten til den britiske gjeldsrådgivningsorganisasjonen Consumer Credit Counselling Service (CCCS).


Statsråden ønsket med dette initiativet å presentere ordningen fra Storbritannia for banker og finansieringsselskaper i Norge. Statsråden viste på informasjonsmøtet til at den britiske modellen har vist seg velfungerende, bl.a. ved at kreditorene gjennom bruk av CCCS’ tjenester på misligholdte engasjementer får tilbakebetalt en større andel av sine fordringer enn de ville evnet med tradisjonell gjeldsinndrivelse.


FNH ser det som viktig at personer som kommer i gjeldsproblemer har et godt tilbud om gjeldsrådgivning og øvrig økonomisk veiledning. Det er da også vårt inntrykk at de fleste finansbedrifter er aktive på dette området, og søker så vidt mulig å komme frem til hensiktsmessige løsninger på gjeldsproblemene for aktuelle kunder. Enda viktigere er imidlertid arbeidet med å forebygge problemer ved å forhindre at lån ytes på sviktende grunnlag. De fleste bankene har nedlagt betydelige ressurser de siste årene for å bedre sine kredittvurderingssystemer, herunder vurdering av hvem som ytes lån samt låneramme.


Etter det vi har fått opplyst har modellen i Storbritannia gitt positive resultater. Vi stiller oss imidlertid kritiske til om modellen vil være like hensiktsmessig for norske forhold. Norge skiller seg fra Storbritannia med hensyn til strukturen på finansmarkedet og hva gjelder bistand og ordninger for personer med økonomiske problemer. I det følgende vil vi begrunne vårt syn mer inngående.


I Norge har vi en finansavtalelov som pålegger finansbedriftene omfattende informasjonsplikt, og (i visse tilfeller) en frarådingsplikt med hensyn til økonomisk håpløse låneopptak og kausjoner. Dette ansvarliggjør finansbedriftene, og kan i ytterste konsekvens medføre at långiver må ettergi deler av eller hele låntakers gjeld. Sammen med gode systemer for kredittvurderinger er dette med på å forhindre at personer med svak eller ingen betalingsevne får ta opp gjeld de ikke klarer å håndtere. Dette er selvsagt ikke til hinder for at personer med innvilget lån får betalingsproblemer ved en senere anledning f.eks. som følge av samlivsbrudd eller arbeidsledighet

 

Hvis slike betalingsproblemer er i ferd med å oppstå eller har utviklet seg, har de fleste bankene i dag særskilte tilbud rettet mot kunden. Kunden oppfordres til å ta kontakt med banken for å finne frem til hensiktsmessige løsninger på betalingsproblemene. Det gis råd og veiledning og det kan eventuelt innvilges betalingsutsettelser og avdragsfrihet. Banker har de siste årene etablert omfattende ordninger og nedlagt betydelige ressurser på dette området. CCCS opplyste på informasjonsmøtet 24.08.05 at modellen som deres virksomhet baserer seg på kun er egnet for de som virkelig ønsker å gjøre opp for seg. Overført på Norge mener vi at denne gruppen av kunder nesten alltid vil komme frem til løsninger med kreditor som ivaretar begge parters interesser.


Som statsråden er kjent med har vi i Norge et lovpålagt gratis rådgivnings- og veiledningstilbud i alle landets kommuner for personer med økonomiske problemer. Dette følger av lov om sosiale tjenester. Den kommunale rådgiveren skal hjelpe til med å få oversikt over gjelden, beregne betjeningsevne, forhandle med kreditorer om utenrettslige ordninger, legge til rette for refinansiering eller forberede en søknad om gjeldsordning. Kommunenes gjeldsrådgivere har med andre ord mye av den samme rollen som CCCS har når det gjelder gjeldsrådgivning, men har ingen rolle hva gjelder inndriving av gjeld slik CCCS har.


Hvis gjeldsproblemene blir alvorlige og varige, har vi lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven). Fra formålsbestemmelsen i gjeldsordningsloven heter det at loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Grunnvilkårene for å få gjeldsordning er at gjeldsproblemene er varige, og at det ikke vil virke støtende på andre at gjeldsordning oppnås i det enkelte tilfellet. Den som oppnår gjeldsordning vil normalt få gjelden slettet etter å ha levd nøkternt og betalt mest mulig av sin gjeld over en femårsperiode.I Storbritannia finnes ingen gjeldsordningslov tilsvarende den norske.


I tillegg til disse ordningene registrer FNH at det i markedet eksisterer flere private aktører som tilbyr gjeldsrådgivning, og enkelte hjelper også til med restrukturering av gjeld. Nylig har en privat aktør startet opp virksomhet som har klare paralleller til virksomheten CCCS bedriver i Storbritannia.


Statsråden har lagt vekt på at en modell lik den i Storbritannia vil være et supplement til de bestående ordningene vi har i Norge. Etter vårt syn vil innføring av enda et nytt og alternativt institutt for gjeldsordning medføre uklare grenser mellom de ulike ordningene. Dette vil i sin tur kunne skape forvirring blant personer med gjeldsproblemer om hvor en skal henvende seg hvis betalingsproblemer oppstår.


FNH vil på denne bakgrunn ikke påta seg en rolle i etableringen av et nytt institutt for gjeldsordning i Norge. Imidlertid er vi klar over at det finnes finansbedrifter (også blant FNHs medlemmer) som har et annet syn på saken. Vi ser således ikke bort fra at enkelte finansbedrifter på eget initiativ eller i samarbeid med andre ønsker å bidra til etablering av denne type virksomhet i Norge.


Med vennlig hilsen

Finansnæringens Hovedorganisasjon




Arne Skauge

Adm. direktør