Brev til Justisdepartementet: Kriminalitetens samfunnsøkonomiske kostnader

Justis- og politidepartementet,


v/ Analyseenheten,


Postboks 8005, Dep.,


0030 Oslo



Oslo den 25.4.2005






 


 


 


Kriminalitetens samfunnsøkonomiske kostnader



 


Vi viser til tidligere møter og kommunikasjon på telefon og e-post vedrørende departementets utarbeidelse av en rapport om kriminalitetens samfunnsøkonomiske kostnader. Forsikringsnæringen er invitert til å gi faglige innspill til departementets arbeid. Vårt bidrag fremgår av det etterfølgende.



 


Vi har oppfattet det slik at rapportens del 1 i hovedsak vil bli en teoretisk del om metode, problemdiskusjoner, omfordeling, effektivisering m.v., men også om økonomiske belastninger som følge av kriminalitet. Vårt innspill til denne delen er en meget kortfattet omtale av de økonomiske belastninger som følge av kriminalitet i form av erstatninger fra


skadeforsikringsselskapene. Vi har supplert dette med en kort omtale også av forsikringssvindel.



 


Vi har forstått at gode eksempler på samfunnsøkonomiske konsekvenser av konkrete kriminalitetsforebyggende tiltak vil stå sentralt i rapportens del 2. Vi har derfor forsøkt å knytte tall i et samfunnsøkonomisk perspektiv til 5 forskjellige kriminalitetsforebyggende og kriminalitetsreduserende tiltak.



 


Erstatningsmessige kostnader ved kriminalitet


 


De viktigste produktene i skadeforsikring for landbasert virksomhet er bilforsikring, brannkombinert-forsikring (forsikring mot brann, innbrudd, vannskader m.m.) for henholdsvis privatmarkedet, mellommarkedet (butikker, kontorer, restauranter m.m.) og industrimarkedet, ykesskadeforsikring, trygghetsforsikring, ulykkesforsikring, reiseforsikring, fritidsbåtforsikring, ansvarsforsikring og forsikring av fiskeoppdrett.


 



For enkelte av nevnte forsikringsprodukter utgjør erstatningsutbetalingene som følge av kriminalitet en forholdsvis liten andel. Det antas å gjelde f. eks. for ulykkesforsikring. I tillegg er de samlede erstatningsutbetalingene relativt små. For andre forsikringsprodukter er erstatningsutbetalingene som følge av kriminalitet relativt store. Det gjelder ikke minst innen bilforsikring dersom forståelsen av kriminalitet er ”…… overtredelse av formelle lover og regler som er sanksjonert med straff. Straff er i denne sammenheng betinget og ubetinget fengsel samt bøter”. Vi har også festet oss ved at den lave terskelen for hva som tolkes som straff, forsterkes ved at ”…… overtredelse av andre bestemmelser enn dem som sanksjoneres med straff, også vil kunne være naturlig å ta med”. Det er vår oppfatning at definisjonen av kriminalitet vil være sterkt utslagsgivende når kriminalitetens omfang skal beregnes.


 



Vi har i det etterfølgende forsøkt å knytte kostnadstall som følge av kriminalitet til de 3 skadeforsikringsproduktene for landbasert virksomhet der kriminalitetsaspektet er særlig fremtredende.



 


1. Bilforsikring


 


Erstatningsutbetalingene under bilforsikring for ansvars- og kaskoskader eksklusive tyveri av og fra bil, utgjorde i 2004 6.5 mrd. kr. I likhet med den vurderingen som lå til grunn for utredningsrapporten av 1990, anslår vi at 70 % av erstatningsutbetalingene skyldes kriminalitet. Med kriminalitet menes her først og fremst overtredelse av Veitrafikkloven. Kriminaliteten beløper seg i så fall til 4,5 mrd. kr. For forsikringstakeren kommer i tillegg egenandeler samt dekning av de mange små skadene som ikke medfører utbetaling fra et forsikringsselskap. (Jfr. rapporten av 1990). Disse kostnadene utgjør i størrelsesorden


3 mrd. kr.



 


2. Brannkombinert-forsikring 


 


De samlede erstatningsutbetalingene under brannkombinert-forsikring for privat-, mellom- og industrimarkedet eksklusive tyveri, utgjorde i 2004 ca. 3 mrd. kr. I likhet med den vurderingen som lå til grunn for utredningsrapporten av 1990, anslår vi at 50 % av erstatningsutbetalingene skyldes kriminalitet. Med kriminalitet menes her først og fremst overtredelse av brannvernlovgivningen. Kriminaliteten beløper seg i så fall til 1.5 mrd. kr.



 


3. Innbrudd og tyveri


 


De erstatningsmessige skadene som følge av innbrudd og tyveri under bilforsikring, brannkombinert-forsikring for privat-, mellom- og industrimarkedet samt fritidsbåtforsikring, utgjorde i 2004 1.325 mrd. kr. Dette er i sin helhet å betrakte som økonomiske konsekvenser ved kriminalitet.



 


Forsikringssvindel


 


Forsikringssvindelen har et stort omfang. Svindelen skjer ved at det gis uriktige opplysninger ved tegning, påplussing av skadeoppgaven etter en legitim skade, angivelse av for høye verdier på tapte gjenstander, arrangering av skade, tilbakedatering av skade m.m. Forsikringssvindel antas mer utbredt innen skadeforsikring enn i livsforsikring.



Finansnæringens Hovedorganisasjon utarbeider hvert år en svikårsaksstatistikk. Det antas at forsikringssvindelen utgjør i størrelsesorden 3 mrd. kr. pr. år.


 


Kriminalitetsforebyggende prosjekter i et samfunnsøkonomisk perspektiv


 


I det etterfølgende er 5 eksempler på kriminalitetsforebyggende prosjekter som det er forsøkt knyttet kronebeløp til. Dette er prosjekter som forsikringsnæringen i større eller mindre grad har et eierskap til. Innledningsvis vil vi gi noen kommentarer av betydning for flere av eksemplene.


 



*        Det er ofte vanskelig å isolere effekten av et kriminalitetsforebyggende tiltak fra andre samtidig virkende tiltak av betydning for resultatet. I noen tilfeller kan det derfor være aktuelt å konkludere med at det er flere samtidig virkende tiltak som har hatt betydning for resultatet.


 



*       Vanligvis vil kriminalitetsforebyggende tiltak være virksomme over lengre tidsperioder, i praksis i perioder der den generelle samfunnsutviklingen vil bidra til høyere eller lavere risiko for kriminalitet. Det innebærer at den generelle samfunnsutviklingens betydning for kriminalitetsbildet først bør kartlegges for aktuelle kriminalitetsformer. Deretter bør de enkelte tiltakenes effekt kvantifiseres som et positivt eller negativt tillegg til samfunnsutviklingens betydning.


 



*        Noen tiltak er ikke av direkte kriminalitetsforebyggende karakter. Noen tiltak har forebyggingsaspektet som en sekundær effekt mens den primære effekten går på å redusere (de økonomiske) konsekvensene av kriminaliteten. Vi har likevel valgt å inkludere slike eksempler i det etterfølgende all den tid også slike prosjekter har en samfunnsøkonomisk betydning.




 


Eksempel 1: Bruk av utredere i skadeforsikringsselskapene


 


Skadeforsikringsselskapene har egne utredere. Disse har som oppgave å forebygge og avdekke forsikringssvindel. De 4 største selskapene som dekker 92 % av skadeforsikringsmarkedet, hadde i april 2005 til sammen 57 utredere.



 


FNH har innhentet tall fra de 4 selskapene. Gjennom sin avdekking av forsikringssvindel, viser det seg at utredere hindret utbetaling av urettmessige erstatninger for 410 mill. kr. i 2004. Lønnsutgifter til utrederne inkludert kontorhold, sekretariatshjelp, reisevirksomhet m.v. kom på ca. 70 mill. kr. Dette gir et kost-/nytteforhold på ca. 1 : 6. (70 : 410 tilsvarer 1 : 6)



 


Forsikringssvindelen er pr. definisjon utført straks et urettmessig erstatningskrav er mottatt av et forsikringsselskap. En investering på 70 mill. kr. har altså ikke hindret utførelse av kriminelle handlinger til 410 mill. kr. Utredernes aktivitet har derimot forhindret økonomiske konsekvenser av kriminelle handlinger til en verdi av 410 mill. kr.



 


Eksempel 2: Båtvarslingstjenesten


 


FNH driver en varslingstjeneste for stjålne fritidsbåter. Båtvarslingstjenesten har ca. 150 kontaktpersoner spredt i områdene der fritidsbåter vanligst er i bruk. Ved melding om tyveri av båt til kr. 250.000,- eller mer, sender FNH straks informasjon om den enkelte båt til kontaktpersonene med det formål å finne igjen disse.



 


I 2003 ble informasjon om 50 stjålne båter til en verdi av 20,4 mill. kr. sendt kontaktpersonene. Ved rapporteringstidspunktet ble 19 båter til en verdi av 8,2 mill kr. gjenfunnet. Kostnadene ved drift av varslingstjenesten er i størrelsesorden 0,2 mill kr. Varslingstjenesten gir dermed en økonomisk gevinst på 8 mill. kr. (8,2 mill. kr – 0,2 mill. kr.)



 


Noen kommentarer


 


*       Til fratrekk fra ovennevnte gevinst kommer reparasjonskostnader for båter som eventuelt er skadet.


 



*        Effekten av Båtvarslingstjenesten er til en viss grad avhengig av et godt fungerende småbåtregister. En viss andel av kostnadene ved drift av småbåtregisteret må derfor også belastes Båtvarslingstjenesten.




*        Vi vet ikke hvor mange båter som ville blitt funnet igjen uten varslingstjenesten.


 


*        Tiltaket er ikke direkte kriminalitetsforebyggende ettersom tyveriene allerede er gjennomført. Effekten av tiltaket er primært å redusere (de økonomiske) konsekvensene av allerede gjennomført tyveri.




 


Eksempel 3: Eksport av tørrfisk til Italia


 


Norge eksporterer årlig ca. 3.000 tonn tørrfisk til Italia. Av dette leveres ca. 1.000 tonn til mottakere i Napoli-distriktet. Norsk tørrfisk i Italia har høy verdi og er lett omsettelig. Frakten skjer med vogntog med kjøleaggregat. Eksportørene tegner normalt en transportforsikring for lasten. Forsikringen gjelder fra lasting i Norge til lossing hos kjøper i Italia. Tidligere fant det sted 5 til 10 ran av hele laster hvert år.



 


De fleste ranene skjedde når sjåføren sov i vogntoget ved parkering på ubevoktede parkeringsplasser om natten mellom Roma og Napoli. Minimum tre ranere, ofte bevæpnet, nøytraliserte sjåføren, kjørte vogntoget til et lagerhus for lossing av lasten og kjørte deretter vogntoget og sjåføren tilbake til hovedveien (A1). Sannsynligheten for ran ble etter hvert så stor at flere forsikringsselskaper ble svært tilbakeholdne med å tilby transportforsikring for tørrfisk til Syd-Italia. Problemet kunne ikke løses med høyere forsikringspremier. Forsikring med gyldighet kun frem til den italienske grensen var heller ikke tilfredsstillende for tørrfiskeksportørene. I Aftenposten den 31.12.2001, uttalte Fiskerinæringens Landsforening følgende: ”Er varen ikke forsikret, så blir ikke varen sendt. Det vil være uansvarlig forretningsdrift”. Det tilføyes at norske tørrfiskeksportører ofte representerer hjørnestensbedrifter i Norge.



 


Et forsikringsselskap opplyser at over en periode på tre år, forsvant verdier for kr. 814.656.- til kr. 1.726.492,- pr. ran. I gjennomsnitt ble det stjålet verdier for 1,1 mill. kr. pr. ran. Informasjon fra et annet forsikringsselskap viser gjennomsnittlig erstatningsbeløp på


 


kr. 900.000,- for 18 ranssaker fra 1997 til 2001. Basert på informasjonen fra disse to selskapene, kan gjennomsnittlig verditap ved hvert ran settes til 1 mill. kr. Med 5 – 10 ran pr. år, utgjorde tapene 5 – 10 mill. kr. pr år.



Forsikringsselskapet Vesta rettet i særlig grad oppmerksomheten mot ranene av tørrfisktransportene til Napoli-området. Det ble gjort et kartleggingsarbeid ved at de aktuelle veistrekningene ble kjørt og serviceområder, parkeringsplasser, importanlegg og godsterminaler ble besiktiget. Møter ble avholdt med befraktere, transportører, sjåfører, italiensk politi og leverandører av sikkerhetstutstyr. Karakteristika (modus operandi) ved ranene ble kartlagt. Deretter ble forebyggende tiltak iverksatt. Det ble satt krav om parkering og overnatting kun på gitte, bevoktede parkeringsplasser, bruk av erfarne sjåfører, bruk av overvåknings- og deteksjonsutstyr for lokalisering av kjøretøyene til enhver tid, bruk av varselanordning for dører som åpnes til lasterommet m.v. Det ble også innført visse sikringsordninger i tilknytning til førerhytten på vogntogene.



 


Det er ikke utført beregninger som viser hvilke kostnader som kan knyttes til kartleggingsarbeidet og til de iverksatte forebyggende tiltak. Det er imidlertid all grunn til å tro at disse kostnadene ikke overstiger verdien av de årlige tapene på 5 – 10 mill. kr. pr år. Like viktig er det imidlertid å konstatere at ranene nærmest er opphørt. Forsikringsselskapene tilbyr igjen transportforsikring for tørrfisk til Syd-Italia. Norske hjørnestensbedrifter kan igjen drive forsvarlig forretningsvirksomhet.



 


Iverksatte tiltak for at norsk tørrfiskeksport kunne gjenopptas til Syd-Italia, kan betraktes som et vellykket kriminalitetsforebyggende tiltak. Ved en mer nyansert økonomisk betraktning av dette eksemplet, så har tiltaket vært vellykket dersom et bortfall av det syditalienske markedet ville ha medført et faktisk tap for norsk fiskeeksport. Dersom et eventuelt bortfall av det syditalienske markedet ble erstattet av en tilsvarende mer-eksport til f. eks. Spania uten at det oppsto merkostnader ved et utvidet spansk marked, så ble det i praksis intet direkte samfunnsøkonomisk tap ved bortfallet av det italienske markedet.



 


Det italienske markedet sto i den aktuelle perioden for 90 % av norsk eksport av tørrfisk. Det er også grunn til å tro at norsk tørrfiskeksport har tilpasset seg avsetningsmulighetene. I så fall ville bortfallet av det italienske markedet bety et reelt tap av et marked. Det ville bety tap av lokale arbeidsplasser i fiskeindustrien og i transportnæringen, økte offentlige sosiale kostnader og redusert eksportverdi og fortjeneste på tørrfisk som følge av overproduksjon i forhold til avsetningsmulighetene.



 


Eksempel 4: Falck sykkelregister


 


Falck Sykkelregister drives etter avtale med Finansnæringens Hovedorganisasjon som er formell registereier. Registeret startet opp i 1993. Pr. 18.4.2005 var det registrert 565.145 sykler. Gjennomsnittlig pris pr. sykkel var kr. 5.891. De gir en samlet nypris på de registrerte syklene på 3,3 mrd. kr.



 


Fra 1995 til 2003 er erstatningsutbetalingene fra forsikringsselskapene ved tyveri av sykkel redusert med 42,9 %. Antall politianmeldte sykler er redusert med 43 % fra 1995 til 2004. Akkumulert utgjør det knapt 50.000 sykler sammenlignet med hva antall politianmeldte sykler ville vært dersom nivået fra 1995 hadde holdt seg konstant t.o.m. 2004. Med en gjennomsnittspris på kr. 5.000,- pr sykkel er verdien av de reduserte tyveriene 250 mill. kr. (kr. 5.000 x 50.000).



 


Det er ca. 1 av 4 stjålne sykler som blir meldt til politiet. Dersom reduksjonen i mørketallet for stjålne sykler er like stor som reduksjonen i meldte tyverier, så betyr det at samfunnets brutto besparelse ved de reduserte tyveriene er 1 mrd. kr. (250 mill. kr. x 4) i perioden.



Kostnadene ved de registreringene som gjøres av sykler i Falck sykkelregister i dag utgjør ca. 21 mill. kr. pr år. for sykkeleierne, eller ca 210 mill. kr. (21 mill. kr. x 10) for hele beregningsperioden. Det betyr at 1 kr. investert gir tilbake ca. 5 kr. (210 mill kr : 1 mrd. tilsvarer 1 : 5).



Det kan i praksis være flere samvirkende faktorer som har bidratt til dette resultatet i tillegg til selve sykkelregisteret. Nevnes kan følgende:



 


Økte egenandeler


 


Det har vært en økning i forsikringsselskapenes egenandeler i perioden. Dersom gjennomsnittlig egenandel har økt mer enn gjennomsnittsykkelens verdi, er det grunn til å tro at noe av gevinsten må tilskrives egenandelsøkningen. Dette er ikke undersøkt nærmere.



 


Begrenset forsikringssum


 


De fleste forsikringsselskapene har innført et øvre tak på forsikringssum for sykler som er dekket under bygnings- og innboforsikring. For dyrere sykler tilbys en egen sykkelforsikring. Det kan være en delforklaring på reduksjonen i anmeldte og erstattede sykler etter tyveri. Det kan være en delforklaring på reduksjonen over en kortere periode, men ikke over en lengre periode.



 


Økt bruk av sykkellåser


 


Økt bruk av sykkellåser av god kvalitet må antas å bidra til færre tyverier. Butikker og importører som er spurt, oppgir at volumet av solgte låser har holdt seg konstant de siste årene. Når det gjelder salget av kvalitetslåser / FG-godkjente låser spesielt, har heller ikke salget av slike låser økt, men holdt seg konstant på 3 – 5 % av låssalget de siste 10 årene.



 


Offeromfordeling


 


Dersom det kommer nye, lettere omsettelige verdigjenstander på markedet, så kan det redusere tyveririsikoen for sykler. Mobiltelefoner kan være et slikt produkt. Det betyr at økt tilgjengelighet og mulighet for omsetning av stjålne mobiltelefoner, kan redusere risikoen for tyveri av sykler for videresalg. Dette er ikke undersøkt nærmere.



 


Andre faktorer


 


Det finnes utvilsomt også andre faktorer som kan ha påvirket endringene i antall anmeldte sykkeltyverier og erstatningsutbetalingene. En eventuell økning i f. eks. metadonprosjekter må antas å ha en gunstig effekt på sykkeltyveriene.



 


En like interessant beregning som nevnt ovenfor, er en egen undersøkelse som ble foretatt hos forsikringsselskapet Gjensidige, daværende Gjensidige NOR. Etter tyveri av sykkel nr. 1, var det en gruppe av forsikringstakere som registrerte sykkel nr. 2, en annen gruppe som ikke registrerte sykkel nr. 2. Ved en sammenligning av de 2 gruppene, viste det seg at erstatningsutbetalingene for dem som registrerte sykkel nr. 2 var 20 % lavere enn for gruppen som ikke registrerte syklene sine.



 


Spørsmålet kan stilles om hva resultatet i undersøkelsen i Gjensidige skyldes. En egen studie har avdekket at sannsynligheten for tilbakelevering av en stjålet og hittet sykkel som er registrert er 8,3 ganger større enn tilbakelevering av en stjålet og hittet sykkel som ikke er registrert. Det er ukjent om dette er en delforklaring på nedgangen på 20 % i Gjensidiges undersøkelse. Dersom dette er en delforklaring, så er det likevel slik at den samfunnsøkonomiske verdien av sykkelregistreringen fullt og helt er til stede.



 


Vi benytter denne anledningen til å komme inn på STRASAK og registerkvalitet spesielt.


 


Det rammenummeret som sykkeleieren oppgir til Falck sykkelregister for registrering er feil i hele 30 % av tilfellene. Logiske kontroller av rammenummerstruktur supplert med manuelle kontroller ved behov, reduserer omfanget feil i registrerte rammenumre til kun 2 %.



Det er nettopp avsluttet en undersøkelse basert på et representativt utvalg på 220 sykler blant alle politianmeldte sykler registrert i STRASAK på landsbasis i 2004. Sykkelfabrikat er klassifisert og rammenumrene har vært gjenstand for samme strukturkontroll som i Falck Sykkelregister. Resultatet ble feil eller mangler ved registreringen av rammnumrene i STRASAK på 133 av de 220 syklene. Dette tilsvarer 60 % feil. For hele 25 % av registreringenes vedkommende manglet opplysninger om både rammenummer og fabrikat. Dette betyr flere ting. Det betyr at politiet med STRASAK alene svært ofte ikke vil kunne klare å dokumentere om en kontrollert sykkel er i rettmessig eiers besittelse eller ikke. Det betyr også at den enkelte eiers og samfunnets utbytte av et register for sykler, biler, småbåter, antikviteter eller andre verdigjenstander er helt avhengig av et register med høy datakvalitet.



 


Viktigste kilde for de beregninger og resonnementer som fremkommer vedrørende Falck Sykkelregister, er Aksjonsgruppen Ikke Stjel Sykkelen Min (AISSM) i Tromsø.



 


Eksempel 5: Nabosone


 


Aksjon Nabohjelp ble etablert i Norge tidlig på 90-tallet. Som et ledd i en revitalisering, ble Stiftelsen Nabohjelp etablert i november 2000 med sekretariat i Kristiansand. Stiftelsens formål er forebygging av kriminalitet i de enkelte lokale bomiljøene. Med frivillig engasjement fra beboere, velforeninger, borettslag m.v. etableres ”Nabosone” som motvekt mot kriminalitet, trakassering, mobbing og ulykker. Forsikringsselskapet Vesta har vært en viktig finansieringskilde for stiftelsen de siste årene.



 


Egenandelene ved forsikringsskader pluss skadekostnadene for skader som ikke ble dekket av forsikring utgjorde kr. 228.000,- for Øvre Slettheia ved Kristiansand i 1994. Samme år ble trygghetspatruljer etablert. Ovennevnte kostnader sank etter hvert til kr. 11.000.- og har holdt seg på det nivået siden 1998. Fra 1994 til 1998 sank antall anmeldelser til politiet for dette området med 47 %. For Vågsbygd totalt med 13 nabosoner på den tid, sank antall anmeldelser i samme periode med 30%. I Voiebyen som er en del av Vågsbygd, sank kriminaliteten med 25 %.



 


Ideelt sett burde ovennevnte tall kunne sammenlignes med utviklingen i en kontrollgruppe uten nabosone-tiltak. Vi er ikke kjent med at slik kontrollgruppe finnes. Vi kan derimot tilføye at antall anmeldte innbrudd til forsikringsselskapene og selskapenes erstatningsutbetalinger etter tyveri fra private hjem har holdt seg forbausende stabilt for Norge sett under ett fra 1994 til begynnelsen av 2000-tallet.



 


Trygghetspatruljene bestående av voksne beboere i området, beregner seg ikke arbeidslønn for sin patruljering. Andre kostnadskomponenter finnes praktisk talt ikke. Summen av sparte direkte kostnader kan dermed betraktes som netto besparelse for beboerne og for samfunnet. 



 


Samfunnsøkonomiske analyser


 


Vi har forstått det slik at departementets rapport kan komme til å resultere i senere analyser av de samfunnsøkonomiske effektene av utvalgte tiltak. Vår erfaring er at mange kriminalitetsforebyggende tiltak iverksettes uten at forholdene på et tidlig tidspunkt legges til rette for å måle effekten av tiltakene. Etter vår mening bør det i større grad legges til rette for evaluering av fremtidige tiltak for å øke kunnskapen om verdien av kriminalitetsforebygging. Aktiv bruk av denne kunnskapen bør kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag ved fordelingen av samfunnets ressurser mellom kriminalitetsforebygging og andre samfunnsoppgaver på sentralt, regionalt og lokalt nivå så vel i offentlig som i privat sektor.




 


 


Med vennlig hilsen


Finansnæringens Hovedorganisasjon


Skadepolitisk avdeling



Andreas Pihl


avd.dir.