Brev til Finansdepartementet: Forslag til utlikning av Kredittilsynets utgifter for 2004

 

Finansdepartementet

Postboks 8008 Dep.


0030 Oslo



Kredittilsynet


Postboks 100 Bryn


0611 Oslo


 

Dato:06.06.2005


Vår ref.:2005/00313


FJA/SD/OV
Deres ref.:05/3685


 


 


Det vises til Kredittilsynets brev 13.05.05 angående utlikningen av tilsynets utgifter for 2004.



Finansnæringens Hovedorganisasjon ser forslaget i sammenheng med de spørsmål som var oppe i en høring i oktober-november 2004 vedrørende utlikningen av Kredittilsynets utgifter med filialer fra EØS-stater. Vi tillater oss derfor å sende våre kommentarer – som delvis går utenfor rammene for tilsynets høringssak – både til Finansdepartementet og Kredittilsynet.


 



Våre merknader gjelder tre forhold: Utligningen på EØS-filialene, behovet for å skille mellom tilsynsoppgaver og ordinære statlige forvaltningsoppgaver og den generelle utgiftsøkningen i Kredittilisynet.


Utlikning på EØS-filialene


FNH mener som tidligere at det er riktig at filialer av EØS-foretak bidrar til dekningen av Kredittilsynets utgifter tilsvarende de kostnader som tilsynet med slike filialer medfører. Gjennomføringen av en slik betalingsløsning krever imidlertid stor bevissthet hos norske myndigheter om hvilke tilsynsfunksjoner som kan og skal utføres overfor EØS-filialene. Vi har i den sammenheng understreket at det ville vært ønskelig med en samordning av praksis og synspunkter på nordisk nivå.

 



FNH registrerer at Kredittilsynets forslag vil innebære en lavere belastning på filialene enn det som ble lagt til grunn i tilsynets forslag fra høringsrunden i fjor. Det opplyses at dette har sammenheng med at tilsynsarbeidet med filialene har vært mindre omfattende i 2004 enn hva det legges opp til for 2005 og fremover. Vi ser dette i sammenheng med de vurderinger vedrørende tilsynsbehovet som ble presentert i kap. 11 i Kredittilsynets rapport fra i fjor høst: ”Momenter for et mer systematisk tilsyn med filialene”.



FNH forutsetter i den forbindelse at Kredittilsynet vil sørge for å registrere ressursbruken forbundet med filialtilsynet på en måte som avspeiler hvilke oppgaver som utføres. For øvrig vises det til våre merknader nedenfor om forholdet til tilsynets utøvelse av statlige forvaltningsoppgaver.


 



Skille mellom tilsynsoppgaver og ordinære statlige forvaltningsoppgaver


 



Etter kredittilsynslovens § 9 skal ”utgiftene ved tilsynet” utlignes på tilsynsenhetene i henhold til nærmere fastsatte kriterier. FNH har gjennom flere år påpekt at det i den forbindelse ikke er akseptabelt at enhver utgift forbundet med Kredittilsynets virksomhet skal belastes på denne måten. Det må etter vårt syn trekkes et prinsipielt skille mellom tilsynsoppgaver som er Kredittilsynets ansvar, og ordinære statlige forvaltningsoppgaver (herunder utarbeidelse av ny lovgivning) hvor primæransvaret ligger hos Finansdepartementet og hvor utgiftene må forventes dekket over statsbudsjettet, slik det gjøres i forhold til andre deler av næringslivet.

Vi er klar over at det i praksis ofte vil kunne by på problemer å trekke et skarpt skille mellom tilsynsoppgaver og forvaltningsoppgaver. Vi mener likevel at det skjønn som må utøves her, ikke kan være vesentlig vanskeligere enn det skjønn Kredittilsynet allerede må utøve på andre punkter i de oversikter som i dag føres over ressursbruken. Visse holdepunkter av generell karakter må det dessuten være mulig å oppstille. Etter vårt syn må enhver oppgave som Kredittilsynet utfører på oppdrag av Finansdepartementet, være å anse som en statlig forvaltningsoppgave.

Det ligger trolig klare elementer av ”forvaltning” i flere av de kategoriene som benyttes i Kredittilsynets dokumentasjon over ressursbruken for 2004 (tabell 2 i vedleggene). Vi finner grunn til særlig å trekke frem postene 5 og 6, hvorav post 5 gjelder utvikling og forenkling av regelverket, mens post 6 gjelder internasjonalt samarbeid. FNH finner det tvilsomt om disse deler av Kredittilsynets virksomhet kan oppfattes som ”tilsyn” i lovens forstand. Etter vårt syn må det her være tale om ordinære statlige forvaltningsoppgaver som bør dekkes over det ordinære statsbudsjettet.


Med sikte på post 5 er det ellers grunn til å fremheve at det samlede regelverksarbeidet på finansområdet har økt betydelig de senere årene - først og fremst som en konsekvens av den generelle internasjonaliseringen, og spesielt den løpende implementering som stadig må gjennomføres som følge av ny EU-/EØS-lovgivning. Vi har i den forbindelse registrert en økende tendens til at forberedelsen av slike lovsaker skjer i Kredittilsynet - som grunnlag for den oppfølgende behandling (bl.a. gjennomføringen av høringer) som skjer i Finansdepartmentet. Dette gjelder riktignok ikke de mest omfattende lovforberedelsessakene, som gjennomgående legges til egne lovutvalg (som Banklovkommisjonen eller det nye verdipapirhandellovutvalget), men derimot de fleste de små og mellomstore lovsaker og nesten alle forskriftssaker (uansett størrelsesorden).



FNH har på nåværende tidspunkt ikke avgjørende innvendinger mot at Kredittilsynet benyttes som lovutredningsinstans på denne måten. Men vi finner det uakseptabelt at dette skal ha som konsekvens at næringen pålegges å dekke hele regningen for lovarbeidet. Dette bryter med det som gjelder for næringslivet for øvrig, og fremstår derved også som en forskjellsbehandling som ikke er i god harmoni med vanlige forvaltningsrettslige prinsipper.


 



Misforholdet på dette punkt forsterkes når tilsynsutgiftene nå også skal fordeles på EØS-filialene. Filialene er bare i begrenset grad underlagt norsk lov, og det fremstår derfor som lite akseptabelt at de skal være med på å dekke denne type utgifter.


Når det gjelder utgiftspost 6 vedrørende Kredittilsynets deltakelse i internasjonalt samarbeid, ser vi denne i sammenheng med Kredittilsynets årsmelding 2004, hvor det fremgår at tilsynet nå deltar i om lag 200 møter pr. år i arbeidsgrupper og komiteer innenfor EU-/EØS.


 



FNH har ikke grunnlag for å sette spørsmålstegn ved ressursbruken i så henseende. Generelt sett mener vi at norsk deltakelse i disse fora er viktig for å ivareta både næringens og myndighetenes interesser. Vi har imidlertid merket oss at tilsynets medvirkning ikke bare omfatter komiteer rettet mot de nasjonale tilsynsmyndighetene (Lamfalussy nivå 3), men også komiteer rettet mot de nasjonale finansdepartementene (nivå 2).


 



I de sistnevnte tilfeller møter altså de norske tilsynsrepresentantene på vegne av Finansdepartementet. Iallfall i disse tilfeller må det etter vårt syn være klart at man har beveget seg utenfor det som kan betraktes som ”tilsyn”, slik at kostnadene kan overføres på tilsynsenhetene.


 



Utgiftsøkningen i Kredittilsynet


 



FNH har ved flere anledninger påpekt at det har vært en formidabel veksttakt i Kredittilsynets samlede utgifter. Av Kredittilsynets utgifter for 2003, fremgikk det at utgiftene hadde økt md 57,4 % i 5-årsperioden fra 1997 til 2002. FNH uttalte i den forbindelse (høringsuttalelse 20.04.04) at det var viktig å finne relevante sammenligningsfaktorer ved vurderingen av en slik vekst. Å sammenligne med veksttakten i næringen syntes lite meningsfylt. Omfanget av tilsynets samlede virksomhet må til enhver tid avspeile det reelle tilsynsbehov, og dette påvirkes ikke bare av størrelsen på det marked som er under tilsyn, men også av strukturen i dette markedet.



Når antallet tilsynsenheter går ned som følge av fusjoner og sammenslåinger – og for den saks skyld også av internasjonalisering og filialisering - vil dette selvsagt påvirke arten og omfanget av tilsynsoppgavene. I finansnæringen er det en klar forventning om at de norske tilsynsmyndighetene – på samme måte som næringens aktører – fortløpende tilpasser sine aktiviteter i samsvar med markedsstrukturen, både gjennom synergier og endret arbeidsdeling i forhold til andre tilsynsenheter.


 



Vurderinger av denne art bør også telle med når man skal gå nærmere inn på de spørsmål vi har trukket frem foran, vedrørende skillet mellom tilsynsoppgaver og ordinære statlige forvaltningsoppgaver. Vi viser i den sammenheng til at utgiftsveksten i tilsynet har vært meget sterk også etter 2002.


 




FNHs hovedsynspunkter


 



Under henvisning til det foranstående ber FNH om:


 



  • At Finansdepartementet klargjør at kostnader forbundet med ordinære statlige forvaltningsoppgaver ikke skal medregnes ved utligningen av ”utgiftene ved tilsynet” etter Kredittilsynslovens § 9.


  • At Kredittilsynet for fremtiden skiller klart i sine oversikter mellom ressurser som medgår til tilsynsoppgaver og forvaltningsoppgaver, og at utligningen på tilsynsenhetene bare omfatter utgiftene til de førstnevnte.


 


Med vennlig hilsen


FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON


 


 





Arne Skauge                                                     Sverre Dyrhaug


Adm. direktør                                                    Direktør


 


 


Vedlegg:


 




Les også Kredittilsynets brev med forslag til utlikning av tilsynets utgifter for 2004