Notat til finanskomiteen om statsbudsjettet

 
Stortingets Finanskomité
0026 OSLO
 
 
Dato:          15.10.2004
Vår ref.:    2004/00513
               NØA/BHM
Deres ref.:  
 

Den økonomiske politikken og statsbudsjettet for 2005

 
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) vil med dette gi utrykk for vårt syn på den økonomiske politikken slik den fremgår av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år og Nasjonalbudsjettet 2005. Vi legger særlig vekt på å vurdere opprettholdbarheten over tid av den politikken er som er ført gjennom de siste årene.
 
Manglende stabilitet
 
I de budsjettpolitiske retningslinjene som et flertall i Stortinget sluttet seg til våren 2001 ble det lagt vekt på å få til en jevn og forsvarlig innfasing av oljeinntektene til et nivå som er opprettholdbart på lang sikt. Med omlegging til inflasjonsmål ble ansvaret for å stabilisere den økonomiske utviklingen i stor grad tillagt pengepolitikken. Erfaringene fra de siste årene viser en utvikling preget av ustabilitet i både valutakurs og prisstigning. Høy innenlandsk etterspørsel med økende bruk av oljepenger har et hovedansvar for at rentenivået måtte holdes høyt, mens våre konkurrentland satte renten ned. Kronestyrkingen som startet sommeren 2000 ble ytterligere forsterket, og utgjorde fram mot slutten av 2002 et stadig mer alvorlig problem for vårt konkurranseutsatte næringsliv.
 
Varsellampene blinker igjen
 
Den påfølgende lavkonjunkturen i norsk økonomi ble imidlertid kortvarig. Ekspansiv finanspolitikk og internasjonal konjunkturoppgang har bidratt til omslaget. Det sterkeste bidraget til oppgangen kommer likevel fra en rekordlav rente, muliggjort av en stadig sterkere globaliserings effekt på prisstigningen. Til tross for at veksten i norsk økonomi i år ser ut til å bli klart sterkere enn i eurolandene, har vi så langt i år hatt en lavere rente. Utviklingen domineres derfor av sterk forbruksvekst, hvor store deler av etterspørselen rettes mot importerte konsumvarer. Veksten i eksporten av tradisjonelle varer har på sin side flatet ut det siste året, og på tross av god inntjening i store deler av industrien ser investeringene i sektoren som helhet ut til å falle fremover. Bedringen i inntjening finner vi i stedet igjen som en kraftig økning i foretakenes netto finansinvesteringene i utlandet. Denne utviklingen synes også bekreftet av en undersøkelse nylig presentert i ukemagasinet Mandagmorgen, hvor det anslås at norske bedrifter i løpet av de neste fem årene vil flagge ut 80.000 arbeidsplasser. Det er evnen til å motvirke denne utviklingen som vil bestemme hvor opprettholdbar finanspolitikken vil bli i årene fremover.
 
Ingen tilnærming til handlingsregelen
 
Regjeringen viser i nasjonalbudsjettet til at det er viktig å unngå at store svingninger i oljeprisen eller i avkastningen i Petroleumsfondet forplanter seg til fastlandsøkonomien gjennom endringer i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. Det er imidlertid nettopp det som skjer når budsjettforslaget for 2005 gjøres opp med et strukturelt oljekorrigert underskudd på 66,4 milliarder kroner, som er en økning på 6,3 milliarder kroner fra 2004. Fra 2004 til 2005 anslås forbruket av petroleumsinntekter utover forventet avkastning av petroleumsfondet likevel å falle fra 25,1 til 24,3 milliarder 2005-kroner. FNH finner grunn til å understreke at den nedgang det vises til i sin helhet kan tilskrives at det strukturelle oljekorrigerte underskuddet for 2004 nå anslås 3 milliarder kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett. Til tross for utsikter til at Petroleumsfondet i årene fremover vil vokse raskere enn tidligere antatt, må vi fortsatt til slutten av tiåret før detigjen er samsvar mellom den planlagte bruken av oljepenger over statsbudsjettet og forventet realavkastning av Petroleumsfondet. Handlingsregelen åpner for fleksibilitet ved at det kan åpnes for bruk av oljeinntekter utover realavkastningen på Petroleumsfondet i perioder med lavkonjunktur, motsvart av at en i perioder med konjunkturoppsving holder noe tilbake i finanspolitikken. Ut fra denne forutsetning, og Regjeringens egne prognoser knyttet til vekstutsiktene for norsk økonomi, mener FNH at en burde funnet grunnlag for en raskere tilnæring til handlingsregelen en det en nå legger opp til. Budsjettforslaget for 2005 understreker dermed den bekymring FNH tidligere har gitt utrykk for om en asymmetrisk bruk av handlingsregelen. 
 
Misnøye tross betydelige midler til økt velferd
 
Den økonomiske debatten i Norge har gjennom de siste årene i økende grad dreid seg om knapphet på midler til kommuner, helse, omsorg, skole og andre velferdsordninger. Denne debatten har overskygget det faktum at vi i årene 2002-2005 ligger an til forbruk av petroleumsinntekter som ligger hele 85 milliarder 2005-kroner over faktisk og forventet avkastning på Petroleumsfondet. Om lag 27 milliarder kroner av dette overforbruket kan forklares med at avkastningen på Petroleumsfondet i denne perioden har blitt lavere enn tidligere lagt til grunn. Det gjenstår likevel et merforbruk på nærmere 60 milliarder kroner i perioden.

Manglende debatt rundt budsjettets kostnadsdrivere
 
Når de årlige budsjettprosessene i økende grad, og på tross av denne massive pengebruken, likevel synes å være preget av mangel på midler til nye satsningsområder, skylde dette at den årlige veksten i budsjettets regelstyrte utgifter til syke, uføre og pensjoner har bidratt vesentlig til statsbudsjettets totale, underliggende utgiftsvekst. De siste årene er det spesielt utgiftene til sykepenger, uførhet og attføring som har vokst. I årene fremover vil pensjoner utgjøre en økende andel av utgiftene. Når flerårige, helhetlige budsjettframskrivninger presenteres for første gang i statsbudsjettet for 2005, konkluderes det derfor med at det i årene fremover vil være nødvendig med vesentlige omprioriteringer på statsbudsjettet for å finne rom for nye og allerede varslede satsninger innenfor rammen av en opprettholdbar bruk av petroleumsinntekter.
 
Positiv til skattekutt på lønn – aksepterer momsøkning
 
FNH mener det er viktig at disse utfordringene møtes med en offensiv politikk. Foruten tiltak som tar sikte på å redusere veksten i regelstyrte ordninger på budsjettets utgiftsside er det også viktig å få til endringer på budsjettets inntektsside som fremmer effektivitet og styrker motivene for å arbeide. FNH er derfor fornøyd med at Regjeringen i sitt budsjettforslag har tatt et første skritt i retning av reduserte skatter for personlige skatteytere i tråd med anbefalingene fra Skatteutvalget. En viktig målsetting ved skattereformen har vært at arbeidsinntekter bør likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i et aksjeselskap, eller en personlig næringsdrivende. Dette nødvendiggjør et betydelig kutt i marginalskattesatsene samtidig som fordelingshensyn tilsier at også minstefradraget for lønnsinntekt bør økes. FNH støtter derfor den profil som ligger i Regjeringens forslag. Skattereduksjoner bidrar til å øke arbeidstilbudet, men svekker også budsjettets inntektsside. FNH har valgt å se Regjeringens forslag om en økning av alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng i dette lys. Sammen med reduserte personskatter bidrar dette til en dreining av beskatningen fra inntektsopptjening til konsum, hvilket isolert sett må anses som positivt. Det er samtidig grunn til å bemerke at en generell merverdiavgiftssats på 25 prosent bringer Norge opp i toppsjiktet blant europeiske land, hvilket legger begrensninger på ytterligere bruk av dette virkemidlet.
 
Boligbeskatning i feil retning
 
Sammensetningen av skatteprovenyet fra ulike formuesobjekter skiller seg på vesentlige punkter fra den tilsvarende sammensetning i de fleste andre OECD-land. Norge står i dag igjen som et av få land med formuesskatt, samtidig som beskatningen av boliger og eiendom er lav i internasjonal sammenheng. FNH har derfor tatt til orde for en systemendring hvor provenyet fra bolig-/eiendomsskatt økes og derigjennom gir rom for avvikling av formuesskatten. FNH mener derfor at Regjeringens forslag om å fjerne fordelsbeskatningen av boliger og fritidshus er et skritt i feil retning. Regjeringen foreslår mindre reduksjoner i formuesskatten i 2005, og opprettholder dermed reformforslaget fra skattemeldingen om en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007. Dette vil i en overgangsperiode bidra til en skatteskjerpelse for næringslivet utover det som vil være resultatet når reformen er fullført, og burde vært unngått.
 
Sykefraværet må ned
 
Regjeringen foreslår endringer i sykelønnsordningen fra 1. april 2005 hvor det innføres et økonomisk medansvar for arbeidsgiverne på 10 prosent for den delen av sykeperioden som finansieres over folketrygden, samtidig som arbeidsgiverperioden reduseres fra 16 til 14 dager. Forslaget vil, hvis det blir vedtatt, gi økte kostnader for bedriftene på 1 milliard kroner i 2005. FNH viser til at forslaget er i strid med partenes avtalte enighet om å videreføre intensjonsavtalen inntil utgangen av 2005. Det synes samtidig klart at avtalens målsetting om en reduksjon i det totale sykefraværet med minst 20 prosent fra 2. kvartal 2001 til utløpet av avtaleperioden ikke vil nås på tross en positiv utvikling den senere tid. Vi finner det derfor svært viktig at det settes inn ytterligere tiltak for å redusere sykefraværet og statens kostnader ved ordningen. FNH er derfor åpne for at Regjeringen ved det avtalemessige tidspunkt for fornyelse av avtalen stiller krav om at bådenæringslivet og arbeidstakerne må bidra økonomisk til finansieringen av sykelønnsordningen, slik blant annet Sandman-utvalget foreslo.
 
Nødvendige reformer
 
FNH mener at reformene knyttet til skattesystemet og moderniseringen av folketrygden fremstår som de viktigste økonomiske og politiske utfordringene for Norge i dette tiåret. Skattereformen er nødvendig for å sikre en effektiv ressursbruk og derved også vekstevnen i norsk økonomi. Pensjonsreformen er nødvendig for å bringe veksten i kostnadene til alders-, uføre- og syketrygd under kontroll og i pakt med en bærekraftig utvikling. FNH vil advare mot at dagens høye oljepris bidrar til å svekke den nødvendige fremdriften i disse reformene.
 
FNH vil avslutningsvis ta opp en næringspolitisk problemstilling knyttet til skatte- og inntektsfradrag for statlig fristilt virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning, jf. vedlagte kopi av brev fra FNH til Finansdepartementet av 24.08.2004.
 
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
Arne Skauge
Adm .direktør
 
 
                                                                            Bjørn Harald Martinsen
                                                                            Underdirektør
 
 

 

 
Kopi: Finansdepartementet