Vedr. Konkurransetilsynets vurderinger av konkurransen i tjenestepensjonsmarkedet

 

Konkurransetilsynet
Postboks 8132 Dep
0033 OSLO

 

Dato:        02.07.2004
Vår ref.:    2004/00038
               DIR/LO
Deres ref.:  
 
 

Det vises til Konkurransetilsynets høringsuttalelse datert 06.05.2004 til Pensjonskommisjonens utredning (NOU 2004: 1) Modernisert Folketrygd. Konkurransetilsynet gir her vurderinger av konkurransen i markedet for kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold.

 
Som avtalt i møte med Konkurransetilsynet 14.06.04 vil Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) herved gi noen kommentarer til Konkurransetilsynets vurderinger. Det bes også om et møte med Konkurransetilsynet om saken der også representanter fra våre medlemsselskaper kan delta. Det vises særskilt til punktet om at Konkurransetilsynet vurderer grunnlaget etter konkurranseloven for å innføre forsikringsplikt for noen særskilte produkter. Tilsynet vurderer pålegg for livsforsikringsselskapene om å tilby risikoprodukter separat og på like vilkår til andre leverandører av innskuddsbasert pensjon som ikke har konsesjon som livsforsikringsselskap. FNH vil advare mot et slikt tiltak. 
 
Konkurransetilsynet utarbeidet tidlig i 2003 en rapport der det gis en analyse av konkurransen i finansnæringen. Vi så i den forbindelse positivt på at FNH ble invitert til å gi kommentarer i forkant. Rapporten fra 2003 omhandlet imidlertid ikke livsforsikring. FNH har ikke blitt invitert til en tilsvarende ”høringsrunde” i forkant av analysen som fremgår av brevet datert 06.05.04. Det vil føre for langt å gå dypt inn i alle forhold som Konkurransetilsynet tar opp i sin analyse, men FNH vil allerede nå gi noen merknader knyttet til vesentlige punkter. FNH mener det er viktig med sunn og virksom konkurranse på likeverdige vilkår i markedet mellom de ulike leverandører av tjenestepensjonsordninger.
 
Innskuddspensjonsmarkedet
 
Det fremgår av høringsuttalelsen at Konkurransetilsynet på eget initiativ har tatt kontakt med fondsforvaltningsselskaper, uavhengige aktuarer og forsikringsmeglere for å kunne vurdere hvordan markedet for innskuddsbasert pensjon fungerer. I disse møtene har det kommet frem at etterspørrerne av kollektive innskuddsbaserte pensjonsordninger etterspør både oppsparing av pensjonsmidler og risikodekning. Videre kommer det frem at kundene ikke etterspør risikoprodukter med engangsutbetaling som både livsforsikrings- og skadeforsikrings-selskapene kan tilby, men risikoprodukter med årlig utbetaling i skadetilfellet. Dette er produkter som bare livsforsikringsselskaper kan tilby. Konkurransetilsynet mener at dersom livsforsikringsselskapene ikke tilbyr sine risikoprodukter separat, stenger de andre leverandører ute fra markedet for innskuddsbasert kollektiv pensjon. Tilsynet mener derfor at det bør utredes hvordan dette kan unngås og skisserer to alternative løsninger:
 
  • Andre enn livsforsikringsselskaper får anledning til å tilby risikoproduktene markedet etterspør i forbindelse med innskuddsbaserte ordninger.
  • Livsforsikringsselskapene pålegges å tilby disse risikoproduktene separat og på like vilkår til andre leverandører av innskuddsbasert pensjon som ikke har konsesjon som livsforsikringsselskap. Konkurransetilsynet vil vurdere grunnlaget for å gi et slikt pålegg etter konkurranseloven.
FNH synes ikke det er tillitvekkende saksbehandling at opplysninger fra noen fondsforvaltningsselskaper, uavhengige aktuarer og forsikringsmeglere, bringes videre som sentrale momenter i Konkurransetilsynets vurderinger, uten at FNH eller våre medlemsselskaper har blitt invitert til å gi kommentarer i forkant på behørig vis. Konkurransetilsynet bør basere sine vurderinger på empiriske undersøkelser, hvor bedriftene selv får uttale seg om dette markedet og hvilke ytelser de ønsker, og ikke mer eller mindre tilfeldige uttalelser fra tilfeldige aktører.
 
Som også Konkurransetilsynet påpeker er det flere aktører i innskuddspensjonsmarkedet enn i markedet for ytelsesbasert pensjon. I tillegg til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, kan også banker og fondsforvaltningsselskaper tilby innskuddspensjon.
 
Det ble først åpnet for innskuddspensjon med skattefordel i 2001. Som Konkurransetilsynet også er inne på er innskuddspensjonsmarkedet foreløpig et umodent marked med lite volum. Samlede innskudd i 2003 utgjorde under 2% av premievolumet for ytelsesbaserte ordninger.
 
FNH vil bemerke at historiske markedsandeler har begrenset utsagnskraft i konkurransemessige analyser. Det gjelder særlig i umodne markeder med sterke endringer som markedet for innskuddspensjon.
 
Livsforsikringsselskapenes høye markedsandel i innskuddspensjonsmarkedet så langt må bl.a. ses i sammenheng med at de har tradisjoner og kompetanse på å levere pensjonsprodukter. Det vil naturlig ta noe tid før nye leverandører som fondsforvaltningsselskaper opparbeider tilsvarende kompetanse.
 
Selv om fondsforvaltningsselskapene så langt har hatt lite salg av innskuddspensjon, er det flere aktuelle leverandører i markedet. Noen få storkunder til fondsforvaltningsselskap vil eksempelvis bidra til at markedsandelen heves vesentlig. Det antas at diskusjonen knyttet til innføring av obligatorisk tjenestepensjon vil bidra til at flere leverandører anser markedet som interessant.
 
Fondsforvaltningsselskapene er uansett betydelige underleverandører av fondsprodukter knyttet til livsforsikringsselskapenes innskuddspensjonsprodukter. FNH registrerer for øvrig at Verdipapirfondenes Forening ikke har tatt opp saken om forsikringsplikt for risikoprodukter som en bransjesak for fondsforvaltningsselskapene.
 
Konkurransetilsynet nevner i sin høringsuttalelse at et alternativ er å pålegge livsforsikringsselskapene å tilby risikoprodukter separat og på like vilkår til andre leverandører av innskuddspensjon som ikke har konsesjon som livsforsikringsselskap. I dette antar vi at det også ligger en føring på at kostnadene knyttet til risikoproduktene skal være like uansett innskuddspensjonsleverandør.
 
Risikodekninger levert til annen leverandør av innskuddspensjon er fra livsforsikringsselskapenes side naturlig forbundet med høyere kostnader enn om livsforsikringsselskapet også leverer innskuddspensjonsproduktet. Bakgrunnen er at det blir ekstra arbeid knyttet til risikobedømmelse, kommunikasjon, betjening og administrasjon. Ved tegning av avtale om risikoprodukter har livsforsikringsselskapene bestemte vurderingskriterier for å belyse den risikoen avtalen representerer. Disse vurderingene er av stor forretningsmessig betydning for å sikre at det fastsettes mest mulig korrekt premie for døds- og uførerisikoen i kundebestanden. I en slik vurdering vil det også være krav om oppfølging av sparenivåene på innskuddspensjon. I en situasjon hvor en kunde velger sparedelen av innskuddspensjonen hos én leverandør og risikoprodukter i det aktuelle livsforsikringsselskapet, vil dette derfor medføre ekstraordinære kostnader knyttet til administrasjon av risikoproduktene.
 
FNH vil understreke betydningen av at spørsmålet om forsikringsplikt for risikoprodukter ikke bare vurderes etter konkurranseloven, men også i forhold til annet lovverk som regulerer virksomheten i finansmarkedet, herunder de forpliktelser Norge har i henhold til EØS-avtalen.
Krav i EU-direktiver er eksempelvis sentralt for hvilke muligheter skadeforsikringsselskapene kan ha i markedet for risikoprodukter som Konkurransetilsynet omtaler.
 
FNH antar således at Konkurransetilsynet i den sammenheng blant annet vil invitere Kredittilsynet til å gi vurderinger ut fra soliditetshensyn mv. FNH legger videre til grunn at evt. forslag om regelendringer vil bli sendt på høring på vanlig måte.
 
Risikoprodukter fra utenlandske selskaper
 
Utenlandske livselskapers tilbud av risikoprodukter er omtalt i Konkurransetilsynets brev (s. 7) som følger:
 
”I samtaler med forsikringsmeglere og fondsforvaltningsselskaper har det kommet frem at ingen utenlandske livselskaper tilbyr livrisikoprodukter i Norge. Det er også blitt pekt på at Handelsbanken Liv som tidligere tilbød uførehet- og livrisiko, ikke lenger tilbyr slike produkter i Norge.”
 
Dette er ikke en korrekt beskrivelse. At selskapet ikke lenger tilbyr risikoprodukter via megler, er ikke det samme som at selskapet ikke lenger tilbyr risikoprodukter, noe de faktisk fortsatt gjør. FNH registrerer for øvrig med forbauselse at Konkurransetilsynet viderebringer opplysninger om Handelsbanken Liv uten å ha vært i kontakt med selskapet for å få opplysningene verifisert.
 
Danske Danica Pension inngår ikke i Konkurransetilsynets analyse over aktører i det norske markedet, selv om selskapet har hatt virksomhet i Norge noen år via Danica Link. Danica Pension er et av de ledende pensjonsselskaper i Danmark, og har som målsetting å opparbeide en vesentlig markedsandel i Norden.Som Konkurransetilsynet er kjent med har Danica Pension nylig kjøpt forsikrings- og pensjonsvirksomhetene Nordenfjeldske Personforsikring AS og Gjensidige NOR Fondsforsikring (GNFF). Dette innebærer også at Danica blir en aktør i markedet for kollektiv innskuddspensjon.

Nordenfjeldske Personforsikring AS driver forretning på det norske markedet for risikoprodukter, dvs. ved uførhet, død og kritisk sykdom. Distribusjonen av produktene skjer gjennom en rekke norske banker, herunder Fokus Bank. Selskapet har eksistert i syv år.

Gjensidige NOR Fondsforsikring selger unit-link produkter og har, som Nordenfjeldske, sete i Trondheim. GNFF har vært en del av Gjensidige NOR-konsernet. Selskapet hadde ved utgangen av i 2003 en samlet balanse på2445 millioner kroner.

Etter oppkjøpet av GNFF får Danica Pension en markedsandel på cirka 14 prosent av det norske pensjonsmarkedet for unit-link produkter, målt etter forvaltet formue.

I henhold til pressemelding fra Danica Pension innebærer kjøpet av de to selskapene en vesentlig styrking av Danica Pensions aktiviteter på det norske markedet – og dermed også en styrking av hoveddistributøren Fokus Bank som nå får en utvidet produktportefølje innen pensjons- og forsikringsprodukter. Planen er at aktivitetene for filialen Danica Link, GNFF og Nordenfjeldske Personforsikring AS skal samles i Trondheim.

Ytelsesbasert pensjon og forholdet til pensjonskasser
 
Konkurransetilsynet uttrykker også bekymring for konkurransen i markedet for ytelsesbasert pensjon. Som virkemiddel for styrket konkurranse mener tilsynet at det i større grad enn i dag bør legges til rette for etablering av egne pensjonskasser som alternativ til ytelsesbaserte kollektive pensjonsordninger gjennom livsforsikringsselskap. Konkurransetilsynet tar til orde for å bryte med prinsippet som norske myndigheter har fulgt i en årrekke om mest mulig like regler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Det fremgår at Konkurransetilsynet ønsker bedre rammevilkår for pensjonskasser enn for livsforsikringsselskaper.
 
FNH mener at det nettopp av konkurransehensyn er viktig med mest mulig like regler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. FNH anser det således som positivt at Finansdepartementet fastslår i Ot. prp. nr. 74 (2003-2004) om ny livsforsikringslovgivning at det er viktig med mest mulig like regler for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser (s. 13). Dette inngår også i Banklovkommisjonens mandat i forbindelse med det pågående arbeidet med nye virksomhetsregler for pensjonskasser.
 
Markedsavgrensning for ytelsesbaserte ordninger
 
Konkurransetilsynet synes å legge stor vekt på markedsandelen til de to største tilbyderne av ytelsesbasert pensjon til privat sektor. Det fremgår av brevet at ”De to ledende tilbyderne har til sammen 88 prosent av markedet for kollektive ytelsesbaserte ordninger til private foretak”. FNH mener for det første at private pensjonskasser må medregnes i det relevante markedet, noe for øvrig også Konkurransetilsynets forslag til tiltak for styrket konkurranse for ytelsesbaserte ordninger taler for. I så fall reduseres nevnte markedsandel til noe over 70%, jf. statistikk fra Norske Pensjonskassers Forening. 
 
FNH registrerer videre at Konkurransetilsynet ikke inkluderer pensjonsordninger i offentlig sektor. En del av begrunnelsen for dette er synspunkter knyttet til strategi-vurderinger i KLP (brevet s. 4). Etter en drøftelse konkluderes det som følger fra Tilsynets side:
 
”Oppsummeringsvis betyr dette at KLP ikke er aktør i markedet for pensjonsordninger til private foretak i dag, at det er høyst usikkert om KLP kommer til å endre strategi og at det uansett vil gå noe tid før KLP har mulighet til å fremstå som en slagkraftig konkurrent til etablerte leverandører av kollektive pensjonstjenester til private foretak.”
 
FNH ser med en viss undring på at Konkurransetilsynet drøfter KLPs strategier i et offentlig dokument uten at dette er forelagt KLP for eventuelle merknader på forhånd. Synspunktene om KLPs strategier får stå for tilsynets regning. FNH har fått opplyst at KLP 21.10.03 var i møte med Konkurransetilsynet der det blant annet ble gjort rede for KLPs foretakspensjonsprodukt. Det fremgikk på dette møtet at KLP høsten 2003 henvendte seg til 350 bedrifter om sitt foretakspensjonsprodukt. Halvparten av disse bedriftene har gitt tilbakemelding om at de ønsker mer informasjon. Så langt har 24 bedrifter bedt om et konkret tilbud om foretakspensjonsløsning fra KLP.
 
Fra FNH side vil vi bemerke at utviklingen går mot en tilnæring av statlig, kommunal og privat sektor innenfor pensjonsområdet. Det kan i denne sammenheng vises til Pensjonskommisjonens utredning, samt utviklingen i markedet for statlig fristilt virksomhet. FNH er ikke enig i at det bør foretas en klar markedsavgrensning mellom pensjonsordninger i kommunal virksomhet, fristilt statlig virksomhet og privat virksomhet.
 
Dersom en inkluderer KLP, Oslo Pensjonsforsikring og kommunale pensjonskasser, vil ovennevnte markedsandel reduseres vesentlig.
 
Nedenfor følger illustrasjonsmessig tall som viser markedsandeler for kollektiv pensjon basert på kundefond, for både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger. Dataene omfatter både kommunale og private ordninger. Det er estimerte tall for pensjonskasser i 2002 og 2003, samt estimerte tall for Oslo pensjonsforsikring i 2003. Dataene for tradisjonelle selskap og fondsforsikringsselskap er slått sammen.

 
I tabellsform:
 
 
Prosenter
Storebrand
KLP
Vital
Gjensidige NOR
Nordea
Handelsb.
Oslo p.fors.
Sparebank 1
Pensj.kasser
2000
20,3
24,3
11,2
6,7
3,8
0
5,6
1,2
26,8
2001
20,8
25,4
12,8
7,3
4
0
6,1
1,2
22,3
2002
20,4
26,4
12,8
8,4
3,9
0
6,1
1,1
20,7
2003
20,9
27,5
13,1
8,6
4
0,1
5,9
0,9
19,1
 
 
FNH vil videre påpeke at stadig flere bedrifter vurderer innskuddspensjon som alternativ til ytelsesbasert pensjon. Ytelsesordninger er under press. Det er økt grad av profesjonalitet på kjøpersiden, og uavhengige meglere har en økt betydning for konkurransen. Statistikk fra FNH viser at det i 2003 var 160 bedrifter som valgte omdanning av ytelsesbasert pensjon til innskuddspensjon, mens 612 bedrifter lot sin ytelsesordning gå til opphør. I tillegg til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, kan innskuddspensjonsordninger som kjent tilbys av banker og fondsforvaltningsselskaper. 
 
Kostnadssammenlikninger
 
FNH har merket seg at Konkurransetilsynet mener det ikke er grunn til å anta at livsforsikringsselskaper kan tilby bedre kostnadseffektivitet enn egen pensjonskasse for statens ansatte. I denne forbindelse vises det bl.a. til noen data med sammenlikning av administrasjonskostnader i noen livsforsikringsselskap og noen utvalgte større kommunale pensjonskasser.
 
I livsforsikring er det høyere kostnader knyttet til individuelle produkter enn kollektive produkter. Videre er det høyere kostnader knyttet til små kunder enn store kunder. Det blir således lite meningsfullt å sammenlikne kostnader for utvalgte store pensjonskasser med det som er gjennomsnittet for livsforsikringsselskapenes totalbestand.
 
Livsforsikringsselskapene har videre naturlig salgs- og markedsføringskostnader som en pensjonskasse ikke har. Det er også vanskelig å måle nøyaktig administrasjonskostnader i en pensjonskasse som kan sammenliknes med kostnadene i et livsforsikringsselskap. Det vil i mange tilfeller være noe uklart hvor mye av kostnadene som skal henføres til bedriften og hvor mye som skal henføres til kassen.
 
Rammebetingelser som gjør det attraktivt å drive livsforsikring
 
Pensjonskommisjonens utredning har bidratt til økt interesse for pensjonssparing. Pensjonsspørsmål har videre stått høyt på dagsorden i tariffoppgjørene den senere tid. Økt interesse for pensjonssparing bør bidra til økt interesse fra potensielle nye aktører på pensjonsmarkedet.
 
Det er imidlertid også viktig at regelverket gjør det attraktivt å drive livsforsikring i Norge. FNH har i den forbindelse i flere sammenhenger gitt innspill til myndighetene om bedring av rammebetingelsene. På myndighetssiden har Kredittilsynet vist et positivt engasjement for bedring av rammevilkårene for livsforsikring, jf. blant annet rapporten som ble oversendt Finansdepartementet 16.09.2003 om tiltak for mer langsiktig forvaltning av pensjonsforsikringsmidler. FNH anser det som positivt at Konkurransetilsynet i brevet datert 06.05.04 påpeker at effekten av de særnorske reglene for overskuddsdeling i ytelsesbaserte ordninger, bidrar til å redusere aksjeinvesteringer når rentenivået er lavt. Konkurransetilsynet mener det bør vurderes å øke livsforsikringsselskapenes risikoevne ved å endre reglene for overskuddsdeling slik at investeringshorisonten økes. FNH anser det videre som positivt at Konkurransetilsynet har gått inn for EU-harmonisering av egenkapitalkravene iforsikring, jf. høringsuttalelsen til Banklovkommisjonens 4. delutredning (NOU 1998: 14). Også Hope-utvalget tok opp dette regelverket (NOU 2000: 9), menennå opereres det med særnorske regler.
 
Konkurransetilsynet påpeker at det er "relativt enkelt å billig (lovbestemt maksimal kostnad 5000 kr) å flytte en pensjonsordning fra en aktør til en annen." (s. 8). En mer dekkende beskrivelse er at Norge har det mest flyttevennlige regelverket i internasjonal målestokk innen livsforsikring. Det anser FNH som et særnorsk fortrinn fordi det stimulerer konkurransen.
Samtidig er imidlertid maksimale flyttegebyrer langt lavere enn de faktiske kostnadene knyttet til flytting. Det er således her også en balansegang mellom lave flyttekostnader og forholdet til å ivareta hensynet til de kundene som ikke flytter, og som hittil indirekte har måttet betale en del av flyttekostnadene.
 
Øvrige merknader
 
På s. 7, tabell 5, står det at "av tabellen kommer det klart frem at markedet for aktuartjenester er dominert av andre aktører enn de tradisjonelle livselskapene som bare har 23,5 prosent av markedet." FNH vil her bemerke at Aktuar Consult er eid av Storebrand, Gjensidige NOR Pensjonstjenester var eid av Gjensidige NOR og Vital Pekon av Vital. Livsforsikringsselskapene hadde dermed indirekte over 50% av det relevante markedet. I tillegg er Nordea Pension Services eid av Nordea.
 
Avslutning
 
FNH ber som nevnt om et møte med Konkurransetilsynet for å diskutere disse spørsmålene nærmere. FNH vil videre understreke betydningen av at spørsmålet om forsikringsplikt for risikoprodukter vil bli undergitt en grundig behandling der alle relevante instanser blir invitert til å gi synspunkter.
 
 
Med hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
Arne Skauge
Adm. Direktør
Leif Osland   
Underdirektør
 
Kopi:
- Finansdepartementet
- Kredittilsynet