Notat til finanskomiteen om kredittmeldinga 2003

Til:      Stortingets Finanskomité  

Fra:     Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)

 

Høring om St. meld. nr. 37 (2003-2004) kredittmeldinga 2003

 

FNH vil i forbindelse med Kredittmeldinga 2003 ta opp to hovedtema, jf. nærmere tekst nedenfor:

 

  • Utlånsvekst, kredittrisiko og finansiell stabilitet – grunn til bekymring?
  • Registrering av fripoliser og pensjonskapitalbevis i et fripoliseregister, jf. meldingens kapittel 3

 

1.        Utlånsvekst, kredittrisiko og finansiell stabilitet – grunn til bekymring?

 

Veksten i norsk økonomi har tatt seg klart opp gjennom det siste året. Den samlede kredittetterspørselen er likevel lav. Målt ved indikatoren for publikums samlede bruttogjeld (K3) utgjorde tolvmånedersveksten i mai 3,9 prosent, hvilket også er gjennomsnittet hittil i år. Utflatingen kommer etter en nedgang i veksttakten på over 7 prosentpoeng siden slutten av 2000. Bak disse tallene finner vi en todelt utvikling.

 

1.1     Lave investeringer – lav kredittvekst

 

Lavere kredittvekst i denne perioden kan i sin helhet knyttes til lavere vekst i foretakenes låneopptak. Svekket lønnsomhet og behov for effektivisering og kostnadskutt har de siste årene gitt en svak investeringsutvikling i fastlandsbedriftene. Med et økt aktivitetsnivå i norsk økonomi, bedret inntjening i mange næringer og generelt større optimisme i næringslivet har det de siste månedene vært tegn til at bunnen i låneetterspørselen nå er passert. Økningen i investeringene fremover, og dermed også kredittetterspørselen ser likevel ut til å kunne bli mer moderat enn det vi har sett under tidligere konjunkturoppganger i norsk økonomi. FNH deler derfor kredittmeldingens syn om at den samlede kredittrisikoen knyttet til utlån til næringslivet de nærmeste årene vil holde seg på et moderat nivå, og i første rekke være knyttet til enkeltstående næringer.

 

1.2     Sterk lånevekst i husholdningene

 

Utviklingen i husholdningenes kredittetterspørsel skiller seg vesentlig fra det vi har sett i foretakene, og fortsetter nå for femte året på rad med tosifrede vekstrater i opplåningen. Veksttakten har ligget bemerkelsesverdig stabil på tross av betydelige svingninger i rentenivået gjennom denne perioden. Den kraftige rentenedgangen gjennom 2003 og inn i 2004 må likevel ses som en forklaring til at husholdningenes låneetterspørsel har tiltatt gjennom det siste året, og på ny kommet over 11 prosent. Sterk vekst i boligpriser og høy boligomsetning gjennom flere år må ses som den viktigste årsaken til husholdningenes høye kredittetterspørsel. Husholdningene har imidlertid også i økende grad benyttet økt verdi av boligen som sikkerhet ved låneopptak til andre formål.

 

 

1.3     Fortsatt lav rente, men gjeldsveksten vil dempes

 

Utviklingen i husholdningenes låneetterspørsel de nærmeste årene vil påvirkes av flere forhold. Erfaringene siden endringene av retningslinjene for finanspolitikken og innføringen av et inflasjonsmål for pengepolitikken våren 2001 har vist oss at rentenivået i Norge ikke kan avvike vesentlig fra nivået hos våre handelspartnere uten at det får negative konsekvenser for kronekurs og konkurranseevne. Utsiktene for internasjonale renter og vedvarende svak prisvekst i norsk økonomi taler derfor for fortsatt lav rente på tross av god vekst i den innenlandske etterspørselen. Finansmarkedene legger til grunn en uendret foliorente fra Norges Bank frem til neste vår, etterfulgt av en gradvis opptrapping. Rentenivået i norsk økonomi de nærmeste årene ser derfor ut til å bli liggende lavt sett i et historisk perspektiv. FNH tror likevel at husholdningenes låneetterspørsel er i ferd med å nærme seg toppen, for igjen å dempes. Den sterke økningen i boligbyggingen vi nå erinne i trekker på kort sikt opp kredittetterspørselen, men vil over tid bidra til en avdemping av prisveksten i boligmarkedet. Husholdningenes kjøp av biler og andre kapitalvarer preges historisk av betydelige sykliske svingninger, som innebærer at perioder med sterk vekst i etterspørselen etter en tid vil bli avløst av en klart mer moderat utvikling. Selv om husholdningenes kredittetterspørsel ifølge FNHs analyser ser ut til å kunne avdempes gjennom 2005 og 2006, ser veksten likevel ut til å kunne overstige inntektsutviklingen i sektoren.

 

1.4     Høy gjeldsgrad – strukturelle endringer

 

Det er nettopp den stadig høyere gjeldsgraden i husholdningene som har bidratt til å aktualisere spørsmålet om vi står foran en gjentakelse av gjelds- og betalingsproblemene mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Gjeldsgraden for husholdninger med lav og middels inntekt har allerede passert nivået fra forrige topp på 1980-tallet, og vil kunne ta seg ytterligere opp fremover. Både lånetakere og finansinstitusjoner må derfor ta hensyn til at vi er inne i en utvikling som isolert sett bidrar til at husholdningene blir stadig mer sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller andre typer sjokk. Strukturelle endringer kan samtidig tyde på at husholdningene i dag vil kunne tåle en høyere gjeld enn på slutten av 1980-tallet gitt ellers like forutsetninger. Utviklingen siden den gang viser at en stadig mindre del av husholdningens inntekter går med til såkalt nødvendig konsum. En større del av inntekten vil dermed kunne benyttes til å betjene gjeld. Et annet stabiliserende trekk ved utviklingen i denne perioden er at en stadig større andel av opplåning finner sted blant ”eldre” aldersgrupper (55+). Gjeldsbelastningen i denne aldersgruppen er imidlertid fortsatt lavere enn i andre aldersgrupper. Denne utviklingen kan samtidig tyde på at det er blitt mer vanlig og akseptert å etterlate belånte formuesobjekter til neste generasjon.

 

1.5     Betydelig rentebuffer

 

Til tross for sterk gjeldsvekst i husholdningene har en nedgang i Norges Banks foliorente på 5,25 prosentpoeng fra sommeren 2002 til mars 2004 bidratt til at renteutgiftene som andel av disponibel inntekt har falt til et nivå som utgjør en tredjepart av nivået på slutten av 1980-tallet. Dagens lave rentenivå legges imidlertid ikke til grunn når det gis nye lån, og ved låneutmåling i bankene tas det normalt høyde for at lånetaker i fremtiden må kunne tåle en renteoppgang på 3-5 prosentpoeng. I Norges Banks Finansiell Stabilitet 1/04 presenteres det beregninger som viser at renten må øke med 7 prosentpoeng i forhold til referansebanen ved utgangen av 2005 for at rentebelastningen skal komme opp på samme nivå som på slutten av 1980-tallet. Dette er 8 prosentpoeng over dagens nivå. Den foreløpig lave rentebelastningen representerer dermed en betydelig buffer for lånetakerne fremover.

 

1.6     Politikken vil virke stabiliserende

 

Husholdningenes evne til å bære gjeld må imidlertid også ses på bakgrunn av en bred vurdering av rammebetingelser. Betalingsproblemene i husholdningssektoren mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet ble forsterket av en kombinasjon av uheldige faktorer som medvirket til å forsterke krisen. Mens arbeidsledigheten tiltok ble finanspolitikken strammet til og rentene økt. Realrentene økte dermed kraftig etter hvert som prisveksten falt. I tillegg bidro endringer i skattesystemet på slutten av 1980-tallet til at verdien av rentefradraget ble redusert. I dag er det vanskelig å se for seg en tilsvarende kombinasjon av faktorer som vil bidra til å svekke husholdningenes gjeldsbetjeningsevne. Den finanspolitiske handlefriheten er i dag langt større med hensyn til å bekjempe arbeidsledighet. Med innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken er det heller ikke grunn til å vente en kombinasjon av renteøkning og en sterk økning i arbeidsledigheten. 

 

1.7     Avsluttende merknader

 

En samlet vurdering av kredittutviklingen og den generelle utviklingen i norsk økonomi tilsier etter FNHs syn at det ikke er grunn til å vente en gjentakelse av gjeldsproblemene som la grunnlaget for bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Kredittrisikoen knyttet både til foretak og husholdninger er redusert det siste året som følge av rentenedgangen. En stadig høyere gjeldsgrad i husholdningene gjør det imidlertid stadig viktigere at både husholdninger og banker tar høyde for at dagens lave rentenivå ikke vil vedvare.      

                                                                  

2.       Fripoliseregister

 

Meldingens kapittel 3 omhandler spørsmålet om registrering av fripoliser og pensjonskapitalbevis i et fripoliseregister. Finansdepartementet har hatt på høring et forslag til opprettelse av et fripoliseregister. I Kredittmeldingen 2003 angir departementet at fripoliseregisteret skal vurderes nærmere i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2004:1Modernisert folketrygd, blant annet for å se på pensjonsrettigheter både fra offentlig og privat sektor, herunder folketrygden, i sammenheng. FNH støtter at det ikke vedtas å opprette et slikt register før det er foretatt en nærmere vurdering i forbindelse med oppfølgingen av forslag til modernisert folketrygd.

 

FNH vil påpeke at flere av de opprinnelige begrunnelsene for å opprette et slikt register allerede har falt bort. Blant annet vil et fripoliseregister som kun omfatter fripoliser fra private kollektive pensjonsordninger kun vise en del av totalbildet. De offentlige ordningene, pensjonsordninger i banker og verdipapirfond samt andre livsforsikringer vil ikke framkomme i et slikt register. Dermed vil de fleste forsikrede og pårørende være akkurat like langt fra oversikt over sine rettigheter som tidligere.

 

FNH har likevel tatt til etterretning at det fortsatt synes å være et politisk ønske om et fripoliseregister. FNH ser imidlertid ikke nytten av et isolert fripoliseregister og mener at en nå bør benytte anledningen til å ta skrittet fullt ut, det vil si å etablere et enkelt totalregister over alle livsforsikringer og pensjonsrettigheter. Dette vil kunne tilfredsstille forsikredes og pårørendes behov for informasjon om dekninger langt ut over det et fripoliseregister kan.

 

FNH har derfor allerede startet opp arbeidet med å etablere et register som skal omfatte alle rettigheter i forhold til forsikringsselskapene. Det vil si at alle livsforsikringer, både individuelle og kollektive, både kapitalforsikringer og pensjonsforsikringer, vil vises i registeret. Registeret vil bli enkelt bygget opp, og vil gi en oversikt over hvilke forsikringsselskap vedkommende har forsikringer i, samt antall forsikringer. Dette vil være til stor hjelp, ikke minst for etterlatte som ønsker å få greie på om avdøde hadde livsforsikringer. FNH har i dag en tjeneste som kan hjelpe etterlatte å spore opp livsforsikringer, men et slikt livregister vil være langt mer effektivt.

 

I første omgang vil registeret kun motta informasjon fra FNHs medlemmer. Registeret skal innrettes slik at det kan motta framtidig innrapportering også fra det offentlige, pensjonskasser, banker, verdipapirfond og andre aktører. Forsikringsselskapene har startet et pilotprosjekt og regner med at registeret kan være operativt allerede på forsommeren 2005.