Notat til Stortingets finanskomité om lov om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover

 

 

Til: Stortingets finanskomité

Fra: Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)   

 

Høring om Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Om lov om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover

 

Finansdepartementet la 25.06.04 frem Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (gjennomføring av EØS-regler om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder m.m.). FNH ønsker i tilknytning til denne proposisjonen å gi kommentarer til følgende temaer:

 

 

1. Gjennomføring av IFRS-forordningen

 

1.1 Generelt

 

Finansdepartementet foreslår lovregler til gjennomføring av EØS-reglene som svarer til forordning nr. 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen). Forordningen pålegger børsnoterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene International Financial Reporting Standards (IFRS) fra 2005. Departementet foreslår videre å benytte adgangen etter forordningen til å tillate anvendelse av IFRS i konsernregnskapet til andre foretak og i selskapsregnskapet.

 

FNH støtter forslaget til gjennomføring av IFRS-forordningen. Spesielt vurderer vi det som positivt at departementet går inn for at både børsnoterte foretak og andre regnskapspliktige skal ha anledning til også å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med vedtatte IFRS.

 

1.2 Finansnæringen

 

Departementet vil vurdere om særskilte forhold knyttet til soliditetsreguleringen av og tilsynet med finansinstitusjonene gjør det nødvendig å avskjære eller begrense adgangen til å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med vedtatte IFRS for disse foretakene.

 

FNH vurderer det som særdeles viktig at adgangen til å anvende IFRS-forordningens system i selskapsregnskapet også gjøres gjeldende for finansbedrifter. Vi vil her bemerke at det vil føre til betydelige merkostnader for finansbedrifter som inngår i konsern dersom det er forskjeller mellom regelverket for utarbeidelse av selskapsregnskap og konsernregnskap. Slike særskilte forhold knyttet til soliditetsreguleringen av og tilsynet med finansinstitusjonene som departementet viser til bør kunne håndteres ved å foreta justeringer i regelverket som er fastsatt med sikte på å ivareta disse forholdene.

 

2. Organisering av regnskapskontrollen

 

Det presiseres i fortalen til forordning nr. 1606/2002/EF om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder at medlemslandene må iverksette passende tiltak for å sikre at de internasjonale regnskapsstandardene overholdes. Regnskapslovutvalget gikk i sin utredning inn for at Kredittilsynet blir såkalt overordnet administrativ myndighet for den norske kontrollordningen, men var delt i spørsmålet om Kredittilsynet selv bør utføre kontrollen eller om denne oppgaven bør delegeres til Oslo Børs. Et flertall mente at Oslo Børs bør utføre kontrollen, mens et mindretall gikk inn for at Kredittilsynet også blir operativ kontrollinstans. Departementet har kommet til at Kredittilsynet bør bli både ansvarlig og utførende for kontrollordningen for børsnoterte foretaks finansielle rapportering.

 

FNH er enig i at Kredittilsynet bør ha det overordnede ansvaret for å administrere kontrollordningen for børsnoterte foretaks finansielle rapportering. I likhet med Regnskapslovutvalgets flertall mener vi imidlertid at den praktiske utførelsen av regnskapskontrollen bør legges til Oslo Børs. Etter vår oppfatning må børsnoterte foretaks regnskaper først og fremst ses på som selskapenes viktigste informasjon til markedet. Regnskapets funksjon som bærer av informasjon fra tilsynsobjekt til tilsynsmyndighet kommer i andre rekke. Markedets behov for regnskapsinformasjon tilsier at ansvaret for den praktiske gjennomføringen av kontrollen ikke legges til et organ som ligger for langt vekk fra markedet.

 

For å sikre kapitalmarkedets tillit, er det avgjørende at det ikke kan stilles spørsmål ved kontrollorganets uavhengighet i forhold til markedsaktørene. FNH mener at Oslo Børs har tilstrekkelig grad av uavhengighet til markedsdeltakerne, slik at det ikke er grunn til å trekke i tvil at regnskapskontrollen vil bli tilfredsstillende ivaretatt av Oslo Børs. Allerede i dag er Oslo Børs tillagt visse tilsynsoppgaver knyttet til informasjonsplikt overfor børsen og årsoppgjør og delårsrapporter etter henholdsvis kapittel 5 og 6 i børsforskriften.  

 

Tilsvarende spørsmål vil oppstå ved gjennomføring av prospektdirektivet i norsk rett. Selv om spørsmålet om hvilken myndighet som skal ha ansvaret for prospektkontrollen ikke er behandlet i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004), vil vi likevel knytte noen kommentarer til denne problemstillingen. Vi vurderer det som enda viktigere at prospektkontrollen legges til Oslo Børs enn at utførelsen av regnskapskontrollen delegeres til børsen. Etter vår oppfatning bør organiseringen av regnskapskontrollen ikke gi noen føringer for organiseringen av prospektkontrollen. Selv om regnskapskontrollen skulle bli lagt til Kredittilsynet, mener vi at prospektkontrollen fortsatt bør ligge hos Oslo Børs.  

 

Bakgrunnen for dette standpunkt er blant annet at børsens rolleforståelse og markedsnærhet gir de beste forutsetninger for rask og effektiv håndhevelse av prospektkontrollen. Det må antas at Kredittilsynet, som et rent forvaltningsorgan, neppe vil kunne bli i stand til å håndtere situasjonen like raskt og effektivt. Vi frykter at det vil kunne være til skade for markedsplassens effektivitet dersom prospektkontrollen skulle legges til Kredittilsynet.

 

Vi vil også peke på at Oslo Børs uansett vil måtte sette seg grundig inn i prospektdokumentasjonen ved søknad om opptak til notering. Dersom prospektkontrollen legges til Kredittilsynet, vil følgelig både tilsynet og børsen måtte gjennomgå og evaluere prospektet. Det kan reises spørsmål ved om dette vil være en hensiktsmessig ressursbruk. Dersom tilrettelegger må forholde seg til både Kredittilsynet og Oslo Børs for henholdsvis prospektkontroll og søknad til børsen, får dette også konsekvenser for ressursbruken hos tilrettelegger, noe som igjen vil påvirke de endelige kostnadene som utsteder blir belastet med.

 

Både hensynet til å holde kostnadene for prospektkontrollen og noteringsprosessen nede og hensynet til å samle den faglige kompetansen for prospektvurdering, taler etter FNHs syn for at prospektkontrollen legges til Oslo Børs.

 

3.  IFRS ekspertutvalg

 

Regnskapslovutvalget gikk i sin utredning inn for at det bør etableres et rådgivende ekspertutvalg som kan gi regnskapsfaglige råd til håndhevingsmyndigheten om anvendelsen av internasjonale regnskapsstandarder i konkrete saker.

 

I lys av forslaget om opprettelse av en særskilt klagenemnd mener departementet at det ikke nå er naturlig å opprette et eget IFRS ekspertutvalg. Spørsmålet om opprettelse av et slikt utvalg vil bli vurdert etter at man har vunnet erfaring med behandlingen i en særskilt klagenemnd.

 

Etter FNHs oppfatning bør det opprettes et IFRS ekspertutvalg samtidig med etableringen av kontrollordningen for børsnoterte foretaks finansielle rapportering. Et slikt ekspertutvalg vil være viktig for å sikre at det i størst mulig grad blir tatt korrekte avgjørelser.