Høring om St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform

Til:       Stortingets finanskomité

Fra:      Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)

Dato:    20.04.04

 

Saksbehandler: Bjørn Harald Martinsen

 

 

 

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) ønsker med dette å gi sitt syn på Regjeringens forslag til skattereform slik den fremgår av St.meld. nr. 29 (2003-2004).

 

FNH støtter at Regjeringen i sitt reformforslag har lagt vekt på Skaugeutvalgets helhetlige og prinsipielle vurderinger og igjen tilnærmer seg hovedprinsippene som lå til grunn for skattereformen av 1992. Det er FNHs grunnleggende syn at skattemessig nøytralitet, herunder likebehandling av ulike typer kapital, næringer og finansieringskilder i kombinasjon med brede skattegrunnlag og lave skattesatser utgjør det beste grunnlag for å sikre en effektiv ressursbruk og derved også vekstevnen i norsk økonomi.

 

Den politiske risikoen ved reformen må reduseres

 

Skattemeldingen legger opp til en reform med lang implementeringstid. Med fullføring i 2007 innebærer dette budsjettvedtak i tre påfølgende år og av to Storting. Forutsigbarhet rundt skattesystemet er særlig viktig for næringslivets beslutninger. De gradvise endringer som Regjeringen legger opp til innebærer en betydelig politisk risiko. FNH har imidlertid forståelse for at det også må tas budsjettmessige hensyn ved gjennomføringen av reformen. Det er derfor ønskelig at Stortingets behandling av skattereformen fører fram til forpliktende vedtak for hele gjennomføringsperioden.

 

En ”usynkron” reform for næringslivet

 

FNH vil samtidig peke på at Regjeringens foreslåtte timeplan for gjennomføringen av reformen er ”usynkron” for næringslivet i den forstand at skatteskjerpelsen knyttet til utbytteskatt for personlige aksjonærer, næringsdrivende og deltakere i deltakerliknende selskaper vil få effekt fra regnskapsåret 2006, mens en halvering av formuesskatten foreslås gjennomført i 2006 og 2007. Den vil i en overgangsperiode bidra til en skatteskjerpelse for næringslivet utover det som vil være resultatet når reformen er fullført.

 

Foruten en tilnærming i forholdet mellom skatt på arbeid og kapital fremstår en raskest mulig avvikling av formuesskatten som de mest sentrale spørsmål for FNH i en reform av inntektsbeskatningen.

 

Raskere avvikling av formuesskatten mulig ved økt eiendomsskatt

 

FNH mener en raskest mulig avvikling av formuesskatten vil gi viktige signaler til næringslivet. Formuesskatten er langt på vei en særnorsk skatt som svekker motivene for sparing og investering, og dermed virker hemmende på kapitaltilgangen til næringslivet. Formuesskatten svekker norsk eierskap ved at norske og utenlandske eiere behandles ulikt. En annen betydelig svakhet ved formuesskatten er at ulike typer kapital behandles forskjellig. Fast eiendom skattelegges vesentlig lavere enn annen kapital, med blant annet overinvesteringer i boligkapital som resultat.

 

FNH mener derfor at Regjeringens forslag om å fjerne fordelsbeskatningen av boliger er et skritt i feil retning. Vi er likeledes kritiske til forslaget om å utvide kommunenes mulighet til eiendomsskatt på frivillig basis, da dette vil kunne gi tilfeldige og urimelige utslag. Effektivitetshensyn i beskatningen taler for innføringen av en obligatorisk eiendomsskatt. Dette vil kunne åpne for en raskere avvikling av formuesskatten, motvirke fordelingsmessige aspekter ved fjerning av formuesskatten og samtidig være en tilnærming til situasjonen i andre europeiske land.

 

Integrasjon av person- og selskapsbeskatningen

 

Bedriftsbeskatningen i Norge må være internasjonalt konkurransedyktig. FNH er derfor fornøyd med at Regjeringen følger Skaugeutvalgets råd om å la skattesatsen for ordinær inntekt ligge uendret på 28 prosent. En viktig målsetting ved skattereformen har vært å redusere forskjellen mellom høyeste marginalskattesats på arbeids- og kapitalinntekter. Innenfor realistiske provenyrammer er det ikke mulig å nå tilstrekkelig langt i en slik tilnærming uten en høyere beskatning av utbytte og kapitalgevinster på personers hånd. Under forutsetning om fjerning av formuesskatten har FNH derfor funnet å kunne akseptere en utbytteskatt med skjerming.

 

Skjermingsrenten bør gis et risikotillegg

 

Uskjermet aksjeinntekt (utbytte/gevinst utover skjermingsrenten) vil inngå i alminnelig inntekt for den personlige aksjonæren. Skjermingsrenten skal fastsettes årlig, og reflektere avkastning på en risikofri plassering det aktuelle året. FNH vil understreke at aksjeinnehav bør ses i et langsiktig perspektiv, hvilket gjør det naturlig å knytte skjermingsrenten til en langsiktig statsobligasjonsrente (Skaugeutvalget benyttet 5-års statsobligasjonsrente) – ikke statssertifikater med ett års løpetid (jf. skattemeldingen). Gjennomgående svakere likviditet i aksjer enn statsobligasjoner og Regjeringens forslag knyttet til at ubenyttet skjermingsfradrag ikke skal kunne fremføres etter realisasjon av aksjen tilsier i tillegg at skjermingsrenten bør gis et risikotillegg.

 

Usikre provenyanslag for Skjermingsmodellen krever virkningsberegninger

 

FNH er tilhenger av at kapitalinntekt fra personlige foretak og deltakerliknende selskaper i sterkest mulig grad gis en skattemessig likebehandling med Aksjonærmodellen. Dette har vært en viktig forutsetning også for Regjeringens foreslåtte modell, Skjermingsmodellen, som innebærer at delingsmodellen kan avvikles. Finansdepartementet anslår det årlige merprovenyet av Skjermingsmodellen til nær 1 milliard kroner. Den betydelige omleggingen av skatteregimet for denne typen foretak innebærer imidlertid at provenyanslaget blir svært usikkert. FNH mener derfor at det er nødvendig med grundige virkningsberegninger av modellen før den tas i bruk, slik at eventuelle urimelige utslag av omleggingen kan korrigeres. Skjermingsmodellen aktualiserer igjen spørsmålet om et risikotillegg i skjermingsrenten. ”Aksjer” i denne typen selskap vil i særlig grad være preget av manglende likviditet. I tillegg foretas skattelegging av ”utbytte” i denne modellen ved opptjening, og ikke ved uttak som i Aksjonærmodellen.

 

Støtter Regjeringens profil for endringer i personbeskatningen

 

Progressiviteten i beskatningen av lønnsinntekter har økt klart siden skattereformen av 1992. FNH mener derfor at behovet for kutt i marginalskattesatsene er betydelig. Regjeringens mål er at øverste marginalskattesats skal være nede i om lag 48 prosent fra 2006, hvilket bringer oss tilbake til resultatet av 1992-reformen. Det foreslås samtidig økninger i minstefradraget for lønnsinntekt. Samlet innebærer forslagene en bruttoramme for skattekutt på 15-16 milliarder kroner, som i betydelig grad vil styrke motivene for å arbeide. Regjeringens forslag beholder profilen fra Skaugeutvalget, som ble støttet i FNHs høringsuttalelse.

 

Fordelingshensyn kan også ivaretas utenfor skattesystemet

 

Fordelingshensyn har tradisjonelt spilt en vesentlig rolle i personbeskatningen i Norge. Spenningene i dagens skattesystem som følger av ulik beskatning av arbeids- og kapitalinntekter må blant annet ses på denne bakgrunn. FNH mener derfor at hensynet til en rettferdig fordeling i større grad bør ivaretas utenfor skattesystemet gjennom andre disposisjoner på statsbudsjettet.

 

Forenklinger i skattesystemet

 

Skaugeutvalgets forslag om å forenkle skattesystemet, dels ved å avvikle eller stramme inn en del inntektsfradrag og særregler, dels ved å flytte ordninger som skal prioriteres over på budsjettets utgiftsside, følges i prinsippet opp av Regjeringen. Det er likevel ikke tatt stilling til hvilke innstramminger som skal foretas. Omleggingen anslås likevel provenymessig å innbringe et betydelig beløp (5,3-6,3 mrd. kroner). FNH vil understreke behovet for at innpassingen av denne delen av skattereformen i stortingets årlige budsjettforhandlinger følger de samme helhetlige og prinsipielle vurderinger som har ligget til grunn for hele skattereformen.