Brev til Justis- og politidepartementet om gruppesøksmål

 

Justis- og politidepartementet
Lovavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
 
Att: Ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer
 
 
 
Dato:       13.05.2004
Vår ref.:    2004/00273
               FJA/BEH
Deres ref.:
 
 
 
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til tidligere høringsuttalelse 27.11.2002 vedrørende forslaget til regler om gruppesøksmål i NOU 2001:32 Rett på sak.
 
FNH er kjent med at det 01.04.2004 ble avholdt et møte om gruppesøksmål mellom representanter for hhv. Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Forbrukerrådet og NHO. Vi har i den forbindelse fått tilsendt kopi av NHOs brev 05.05.2004 med vedlagt notat hvor det gis en grundig redegjørelse for ulike hensyn knyttet til innføring av gruppesøksmål i Norge.
 
FNH går klart i mot at det innføres adgang til gruppesøksmål i Norge. I likhet med NHO og andre næringsorganisasjoner kan vi ikke se at det er noe reelt behov for adgang til gruppesøksmål i Norge. Det vises for så vidt til vår høringsuttalelse hvor våre standpunkter er nærmere begrunnet. Vår sterkeste innvending er at en ordning med gruppesøksmål vil kunne bidra til et uforholdsmessig fokus på rettsprosesser med de konsekvenser dette vil ha for kostnadsutviklingen. Etter vårt syn må det legges avgjørende vekt på de muligheter som ligger innenfor dagens prosessordning til å få behandlet små krav; særlig muligheten for kumulasjon og forening av saker, organisasjoners mulighet til å føre saker for sine medlemmer og muligheten til å føre ”pilotsaker”.
 
Det må videre legges betydelig vekt på den tradisjon det er i Norge for å etablere (forbruker)tvisteløsningsnemnder på stadig nye forretningsområder, betalt av de næringsdrivende selv. På finansområdet kan nevnes Bankklagenemnda og Forsikringsklagekontoret. Vår erfaring er at etterlevelsesgraden av nemndenes uttalelser stort sett har vært tilfredsstillende og det arbeides kontinuerlig i næringen for at denne skal bli enda høyere. Etter vår oppfatning bør det snarere arbeides for utbygging og effektivisering av denne type tvisteløsningsnemnder enn en så radikal endring av prosesslovgivningen som innføring av adgang til gruppesøksmål vil medføre.
 
Det bør også tas hensyn til at det i EU foreligger flere konkrete forslag til harmonisering av medlemsstatenes prosesslovgivning. Som eksempler kan bl.a. nevnes Europakommisjonens forslag til forordning om innføring av et europeisk tvangsfullbyrdelsesdokument (COM (2002) 159 final) og Grønnbok om en EF-prosedyre for betalingspåbud og om foranstaltninger til forenkling og fremskyndelse av søksmål om krav av mindre verdi (COM (2002) 746 final) samt vedtatte og foreslåtte fellesskapsinstrumenter for lovvalg og jurisdiksjon. Det er all grunn til å tro at EUs arbeid med harmonisering av prosesslovgivningen generelt vil skyte fart i tiden som kommer, hvilket bl.a. illustreres av de nylig fremlagte (og varslede) forslag til harmonisering av deler av straffeprosesslovgivningen. Planlagt EU-harmonisering av prosesslovgivningen tilsier at man fra norsk side på nåværende tidspunkt ikke ensidig vedtar radikale reformer av prosesslovgivningen.
 
 
Vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
 
 
Arne Skauge
Adm. dir.  
Bjørn Eirik Hansen
Kontorsjef