Behandlingen av kredittderivater innenfor kapitaldekningsregelverket

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Behandlingen av kredittderivater innenfor kapitaldekningsregelverket

Finansdepartementet

Postboks 8008 - Dep.

0030OSLO

 

 

Dato:         02.03.2004

Vår ref.:    2002/000616

               AAH

Deres ref.:  

 

 

 

1. Innledning

 

Vi viser til møtet 15. desember 2003 mellom Finansdepartementet og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) om behandlingen av kredittderivater i kapitaldekningsregelverket. Med på møtet var også representanter fra Citigroup, som redegjorde nærmere for bruken av kredittderivater i det internasjonale markedet.

 

Foranledningen til møtet var et ønske fra FNH om å informere departementet om markedet for og bruken av kredittderivater internasjonalt, i lys av departementets arbeid i relasjon til kapitaldekningsregler for kredittderivater. Kredittilsynet har utredet spørsmålet om slik regulering grundig og oversendt et ukast til et slikt regelverk til departementet for vurdering i desember 2002. Etter det vi forstår avventer Kredittilsynet en tilbakemelding fra departementet på hjemmelsspørsmålet, før de kan fortsette arbeidet.

 

I lys av at departementet har den aktuelle saken til behandling, valgte vi på møtet ikke å gå nærmere inn på forslaget fra Kredittilsynet. I stedet ble det i vår presentasjonen forsøkt å gi en oversikt over markedet for kredittderivater, samt et innblikk i hvordan kredittderivater benyttes av banker internasjonalt. Det er sterkt ønskelig at det så snart som mulig blir fastsatt et regelverk, i tråd med det som er vanlig internasjonalt, for hvordan bruk av slike instrumenter skal tas hensyn til i beregningen av norske kredittinstitusjoners kapitaldekning. FNH støtter i utgangspunktet Kredittilsynets foreslåtte tilnærming til problemstillingen og er også i hovedsak positiv til det materielle innholdet i det detaljerte utkastet til regler.

 

Under møtet fremkom det et ønske fra departementet om ytterligere informasjon fra FNH. Dette gjaldt:

 

-        Informasjon om hvorledes et kredittderivat skiller seg fra en forsikringskontrakt

-        Hvorledes kredittderivater vil bli regulert under den nye Basel Capital Accord

-        Prioriteringer innen Kredittilsynets forslag.

Vi vil nedenfor drøfte disse spørsmål noe nærmere.

 

2. Hvorledes skiller kredittderivater seg fra forsikringskontrakter?

 

På møtet fikk departementet overlevert en plansje som sammenlignet det mest benyttede kredittderivatet – Credit Default Swap (CDS) – og en vanlig bankgaranti. Det ble fra departementets side spurt om FNH også kunne gjøre en sammenligning mot kredittforsikring. Nedenfor følger en stikkordsmessig sammenligning.

 

De mest benyttede kredittderivatene er karakterisert ved:

-      Avtaler inngås basert på standardisert avtaledokumentasjon, utviklet internasjonalt

-      Grunnlag og vilkår for utbetaling fra den som har solgt kredittbeskyttelse er fullt ut regulert i avtalen. Den som har kjøpt beskyttelse har krav på utbetaling i tilfelle ”kreditthendelsen inntreffer” uavhengig av om den som har kjøpt beskyttelse har en underliggende eksponering på det aktuelle foretaket. 

-      Kompensasjon til kjøper av beskyttelse kan skje ved overføring av kreditten eller ved kontant betaling.

-      Derivatene kan handles på ulike markedsplasser. Det stilles som regel både kjøps- og salgskurser på de fleste handlede navn.

-      Det handles i standardiserte størrelser.

-      Avtalene er overførbare.

-      Fleksibel løpetid, fra null til 5+ år.

-      Kredittinstitusjoner kan være både selger og kjøper av beskyttelse.

 

Kredittforsikring, slik vi kjenner den, er karakterisert ved:

-      Avtalene er ikke standardiserte, men selskaps- og markedsspesifikke. De er heller ikke overførbare.

-      Kontrakter handles ikke på markedsplasser.

-      Kontraktene har ikke standardisert størrelser.

-      Avtalene er basert på at forsikringstager ikke holder tilbake noe relevant informasjon om kreditten som forsikres (Forsikringsavtaleloven § 4-1 om forsikringstakerens plikt til å gi opplysninger om risikoen).

-      Forsikringen er direkte knyttet til en fordring, og dersom denne fordringen innfris, selges eller lignende før forfall, faller retten til utbetaling av kompensasjon ved en kreditthendelse bort.

-      Kort løpetid, inntil ett år, typisk knyttet til betaling for vareleveranser.

-      Kredittinstitusjoner kan kun være kjøper av beskyttelse.

 

Sammenligningen viser at kredittderivater rent teknisk og markedsmessig er et helt annet produkt enn kredittforsikring. De to produktene har helt ulike anvendelsesområder, og kan derfor i praksis ikke ses på som substitutter.

 


3. Hvorledes vil kredittderivater vil bli regulert under den nye Basel Capital Accord?

 

Det ble på møtet stilt spørsmål om hvorledes Kredittilsynets forslag skiller seg fra det som vil komme under den nye Basel Capital Accord, og EUs nye kapitaldekningsregulering. Etter det FNH kjenner til vil Basel-komiteen i hovedsak basere reguleringen av kredittderivater i den nye Capital Accord på hva som i dag er beste praksis blant tilsynsmyndighetene i Europa og Nord-Amerika. Kredittilsynets forslag bygger etter det vi kjenner til på hva som er beste praksis blant europeiske tilsynsmyndigheter i dag. Tilsynet skriver også i sitt oversendelsesbrev til departementet at de i sitt arbeid med dette regelverket har sett hen til det pågående arbeidet i Basel og EU med nye kapitaldekningsregler. Vår forståelse er at det kun vil være mindre forskjeller mellom detaljene i Kredittilsynets forslag og detaljene i det som til syvende og sist blir EUs minstekrav. Innretningen av kravene vil være lik. Evt. mindre forskjeller bør ikke skape vesentlige problemer, når den nye kapitaldekningsreguleringen skal gjennomføres i norsk rett om to til tre år.

 

I tråd med det vi har gitt uttrykk for innledningsvis er det nå et behov for raskt å få på plass et regelverk på dette området for norske kredittinstitusjoner. Det vil verken være forsvarlig eller hensiktsmessig å vente med å fastsette et regelverk på dette området til arbeidet i EU med gjennomføringen av de nye internasjonale kapitaldekningsreglene er sluttført. EUs nye fellesregler på området vil først bli endelig fastsatt mot slutten av 2005 og tidligst komme til anvendelse fra utgangen av 2006.


4. Prioriteringer innen Kredittilsynets forslag

 

Departementet spurte på møtet om det var mulig for FNH å prioritere mellom ulike deler av forslaget fra Kredittilsynet.


Slik vi ser det er det i første omgang kun behov for at departementet tar stilling til Kredittilsynets forslag om å gi tilsynet hjemmel til å fastsette utfyllende regler til
CAD-forskriften og Store-engasjementsforskriften. Departementet kan forberede en høringssak om hjemmelsspørsmålet uten å gå inn på prinsipper og detaljer i materielle regler om kredittderivater. Når Kredittilsynet er gitt hjemmel, vil det kunne sende det detaljerte forslaget til materielle regler for kredittderivater på høring. Departementet kan derfor benytte tiden frem til Kredittilsynet skal sende forslaget på høring til å foreta en evt. vurdering av prinsippene som forlaget bygger på og de nærmere detaljene i forslaget.

 

Vi kan ikke se at det er mulig å prioritere mellom ulike deler av forslaget til kapitaldekningsregler og store-engasjementsregler for kredittderivater. Forslaget er en helhetlig pakke som bør behandles sammen.

 

I Kredittilsynets høringsnotat pkt. 3.2 tar tilsynet opp forsikringsselskapers bruk av kredittderivater. I den grad det er behov for å nedprioritere noen spørsmål som tas opp i Kredittilsynets oversendelse, bør det etter FNHs syn være dette spørsmålet. FNH hadde gjerne sett at de spørsmål som reises i forbindelse med forsikringsselskapers bruk av Kredittderivater blir vurdert separat, gjerne som en egen sak.


Avslutning

FNH ber avslutningsvis om at denne saken nå blir gitt prioritet i departementets arbeidsplaner og oppfordrer departementet til å ta nærmere kontakt med Kredittilsynet for å drøfte eventuelle uavklarte spørsmål.

 

Vennlig hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

 

 

 

Arne Skauge

Adm. direktør                                                                   Alf A. Hageler

                                                                                     Direktør       

 

 

                                                                                    

 

 

Kopi: Kredittilsynet