Utviklingen på finansmarkedet og rammevilkår for finansnæringen

Stortingets Finanskomité

Stortinget

0026 Oslo

  

 

 

INNHOLD

1. Innledning

2. Utviklingen i finansmarkedet og perspektivene fremover

3. Nærmere om internasjonal påvirkning på verdipapir- og bankområdet

4. Virksomhetsregler og egenkapitalkrav for forsikring

Dato:          01.12.2003

Vår ref.:    2003/00499

               NØA/BHM

Deres ref.:  

 


 

Utviklingen på finansmarkedet og rammevilkår for finansnæringen

 

1 Innledning

 

Finansmarkedets grunnleggende oppgaver i økonomien er å bidra til at aktørene kan foreta en ønsket allokering av ressurser over tid og samtidig fordele risiko seg i mellom. Denne allokeringen og omfordelingen foregår i praksis ved at aktørene handler seg i mellom ved hjelp av gjelds- og fordringsinstrumenter. Finansnæringens rolle i verdiskapningskjeden er å fylle denne viktige mellommannsfunksjonen innenfor rammer som representeres av krav til konkurransemessig effektivitet, finansinstitusjoners soliditet og det finansielle systemets stabilitet. Integrasjonsprosessen i Europa og en stadig sterkere internasjonalisering har gradvis bidratt til å endre finansmarkedene fra å være nasjonale markeder til internasjonale markeder med behov for grenseoverskridende rammebetingelser. Tempoet i denne integrasjonsprosessen har økt, og vil øke ytterligere i årene fremover. Dette vil stille betydelig større krav til næringen selv og nasjonale tilsynsmyndigheter, men også myndighetenes evne til raskt å tilpasse rammebetingelser og regulatoriske tiltak etter hvert som finansnæringen stilles overfor nye utfordringer i et stadig mer globalt finansmarked.

 

En samlet kartlegging av norsk finanssektors internasjonale konkurransekraft samt en gjennomgang av mål og målkonflikter for finansnæringen ble sist gjennomført i Hope-utvalgets utredning (NOU 2000:9). Hope-utvalgets generelle tilrådning var at det norske regelverket på finansområdet bør være konkurransedyktig i forhold til øvrige EØS-land. Dette er en løpende prosess. En del saker som utvalget pekte på, har blitt fulgt opp eller er inne i et godt spor. Det gjenstår imidlertid en del, ikke minst når det gjelder virksomhetsregler og egenkapitalkrav i livsforsikring. Dette er nærmere omtalt i punkt 4.

 

2 Utviklingen i finansmarkedet og perspektivene fremover

 

Den svake utviklingen i norsk og internasjonal økonomi har påvirket finansnæringens resultater gjennom de siste årene. Bankene oppnådde svakere resultater i 2002 enn i 2001. Denne utviklingen skyldes dels lavere inntekter som følge av den svake utviklingen i aksjemarkedet, dels en økning i bankenes utlånstap som følge av generelt dårligere tider for norsk næringsliv og en markert økning i antall konkurser. Veksten i utlånstapene har fortsatt gjennom første halvdel av 2003 og har, på tross av en bedring i tredje kvartal bidratt til at bankenes resultater for årets tre første kvartaler, sett under ett er noe lavere enn samme periode i fjor. Oppgangen i verdipapirmarkedene gjennom andre og tredje kvartal har imidlertid bidratt til å snu den negative utviklingen i bankenes verdipapirinntekter og har samtidig styrket livsforsikringsselskapenes bufferkapital noe.

 

Utviklingen i de internasjonale finansmarkedene gjennom sommeren og høsten gjenspeiler forventningene om sterkere økonomisk vekst i tiden fremover. Amerikansk økonomi opplevde i tredje kvartal den sterkeste veksten i bruttonasjonalproduktet på 20 år, og de siste månedene har det også kommet stadig flere signaler om en bedring av den økonomiske situasjonen i euro-landene. Etter FNHs syn er konjunkturbunnen passert også i Norge. Det er i første rekke det kraftige rentefallet siden desember i fjor som har bidratt til dette. Sammen med utsikter til en gradvis bedring også i arbeidsmarkedet vil husholdningenes etterspørsel være den viktigste vekstmotoren i norsk økonomi fremover. Fastlandsbedriftenes investeringer fortsatte nedgangen i andre kvartal i år. Lav vekst i foretakenes gjeldsopptak gjennom høstmånedene tyder på at den svake utviklingen har fortsatt. Rentefallet har imidlertid bidratt til å styrke også foretakenes gjeldsbetjeningsevne. Et økonomisk oppsving fremover med utsikter til bedret inntjening vil trekke i samme retning. Forutsatt at vi klarer å holde lønnsveksten nede burde derfor investeringsetterspørselen i bedriftene gradvis kunne øke, og bidra til å redusere husholdningenes for tiden dominerende rolle som vekstmotor i norsk økonomi.

 

I Norges Banks nylig publiserte rapport Finansiell stabilitet (2/03) vurderes utsiktene for finansiell stabilitet som tilfredsstillende og noe bedre enn for et halvt år siden. For bankene samlet sett vurderes likviditetsrisikoen som relativt lav og sammen med kredittrisikoen noe redusert siden forrige rapport. Norges Bank viser videre til at markedsrisikoen i livsforsikringsselskapene er redusert siden 2000. Dette som følge av en kraftig reduksjon i andelen eiendeler plassert i aksjer og en økning i andelen obligasjoner som holdes til forfall. Norges Bank viser i rapporten til utsikter til fortsatt høy kredittrisiko knyttet til deler av eiendomsnæringen og advarer mot et scenario hvor gjelden i husholdningssektoren fortsetter å øke i samme høye takt som vi har sett de siste årene. FNH finner å kunne stille seg bak de vurderinger og synspunkter som Norges Bank har gitt utrykk for i rapporten.

 

3 Nærmere om internasjonal påvirkning på verdipapir- og bankområdet

 

Den internasjonale utvikling på regelverksområdet for finansinstitusjoner går i retning av å begrense handlingsrommet for utvikling av egne nasjonale regelverk. De nærmeste årene vil næringspolitiske rammebetingelser og regulatoriske tiltak fra myndighetenes side stå overfor store utfordringer. Bl.a. er EUs handlingsplan for finansielle tjenester, med alle sine tiltak for økt harmonisering av lovgivning på finansområdet, i ferd med å bli sluttført. Samtidig foretas det strukturelle reformer i EUs beslutningsapparat, for å få til raskere behandling av regelverk og større samordning i gjennomføringen av EUs direktiver og forordninger i nasjonal rett. Dette vil skje gjennom bruk av den såkalte Lamfalussy-prosedyren som opprinnelig ble utviklet for verdipapirområdet, men som nå også vil bli tatt i bruk på bank- og forsikringsområdet.

 

Utviklingen og vedtakelsen av det nye investeringsdirektivet (ISD) i 2004 vil bli viktig for aktørene i verdipapirmarkedet. Arbeidet med den nye internasjonale standarden for kapitaldekning for internasjonale banker (Basel II) ser nå ut til å være ferdig i midten av 2004. Basel II vil bli lagt til grunn for de nye minstekravene til kapitaldekning for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak (CAD3) som Europakommisjonen vil fremme overfor Rådet og Europaparlamentet trolig i løpet av siste halvdel av neste år. De endringene i regelverket som det her legges opp til vil ha direkte konkurransemessig betydning for kredittgivning, pris på funding, størrelse på ansvarlig kapital og derved avkastning på eierkapital.

 

I regjeringens EØS-melding, St.meld.nr. 27 (2001- 2002) ble behandlet (kapittel 3) en del grunnleggende spørsmål Norge står ovenfor med sikte på å oppnå reell medvirkning i beslutningsprosessene i EU. Blant annet ble det konstatert behov for bedre samordning av norske posisjoner på et tidlig stadium i EU-prosessene. Dette gjaldt for det første en hensiktsmessig koordinering mellom ulike offentlige instanser. I tillegg ble det vist til regjeringens erklærte målsetting om å trekke næringslivet og organisasjonene aktivt med i dialog og prosesser om EØS-utviklingen. Dette er en målsetting FNH støtter varmt, og hvor det stadig er et potensial for forbedringer, både innenfor Finansdepartementets og andre departementers ansvarsområde.

 

Når det gjelder prosessen for implementering av regelverket i norsk rett er det sentralt for FNH at norske myndigheter gjennomfører og iverksetter det nye regelverket innenfor de tidsrammer som blir fastsatt i Brussel for EU/EØS-området. På områder hvor regelverket åpner for skjønn er det etter FNHs syn svært viktig at praktiseringen i Norge samsvarer med praktiseringen i Norden for øvrig. Dette vil ikke minst være viktig for nordiske finanskonsern med norske datterselskaper. Det er videre sentralt at norske myndigheter på et så tidlig tidspunkt som mulig, og senest samtidig med myndighetene i øvrige nordiske land, gir nødvendig veiledning om hvorledes de har til hensikt å gjennomføre og praktisere det nye regelverket, slik at institusjonene kan foreta nødvendige tilpasninger av systemer og rutiner.

 

4 Virksomhetsregler og egenkapitalkrav for forsikring

 

FNH mener det er et stort behov for modernisering av virksomhetsregelverket for livsforsikring. Regelverket er tilpasset gårdagens virkelighet og begrenser livsforsikringsselskapenes mulighet til å tilby produkter og forvalte pensjonsmidler i tråd med kundenes behov og internasjonal konkurranse. En modernisering av regelverket aktualiseres også av at selskapene står foran store utfordringer i lys av et mulig lavrente-scenario fremover.

 

Banklovkommisjonens 7. delutredning (NOU 2001:24) om ny livsforsikringslovgivning ventes å bli fulgt opp med et lovforslag fra Finansdepartementet i løpet av vinteren. FNH anser det som særlig viktig å styrke mulighetene for egenkapitalbetjening og få mer fleksible regler for bufferkapitalen enn det som fremgår av kommisjonens forslag. FNH har lenge arbeidet for at det særnorske skillet mellom livselskap og fondsforsikringsselskap oppheves. FNH ønsker ikke krav om avviklingsselskap for individuelle kontrakter, som foreslått i Banklovkommisjonens utredning.

 

Kredittilsynet oversendte 16.09.03 en rapport til Finansdepartementet om mulige tiltak for å bedre rammevilkårene for langsiktig pensjonssparing. I rapporten er det lagt vekt på tiltak som kan øke avkastningen av de forvaltede midlene uten å svekke sikkerheten for opptjente rettigheter. Sammenliknet med Banklovkommisjonens forslag foreslås det bl.a. mer fleksible regler for tilleggsavsetninger og mulighet for overskuddsdeling. For å bidra til økt langsiktig avkastning for kundene, åpner Kredittilsynet for en ny type langsiktig pensjonsforsikringskontrakt der foretakene og livselskapene forpliktes til å la overskuddet minst en femårsperiode inngå i et overskuddsfond. Det legges opp til at overskuddsfondet vil kunne benyttes som bufferkapital for å øke den risikobærende evnen samt sikre at forsikringstekniske avsetninger holdes på samme nivå som tidligere. De ytelsesbaserte ordningene er under press bl.a. som følge av utviklingen i rentemarkedet, lengre levealder og økt uførepensjonering. Kredittilsynets forslag vil kunne avhjelpe dette presset noe. 

 

Hope-utvalget har anbefalt EU-harmonisering av de særnorske egenkapitalkravene for forsikring. Rapporten fra Kredittilsynet peker på at det er behov for å oppheve de særnorske egenkapitalkravene basert på bankers kapitaldekningskrav for kredittrisiko, og i stedet forsterke krav til stresstester, noe FNH støtter. FNH mener det er viktig å tilpasse de norske kapitaldekningsreglene til det som er vanlig internasjonalt. Dette gjelder både kredittrisikokravene og krysseiereglene for forsikring.

 

Med vennlig hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

 

 

 

Arne Skauge

Adm. direktør

 

                                                                                                         Bjørn Harald Martinsen

                                                                                                         Underdirektør