Utdyping av FNHs oppfatning om at det bør stilles strengere krav til regnskaps- og noteinformasjon fra små foretak


 

NOTAT

Til: Regnskapslovutvalgets leder Finn Berg Jacobsen                                                                                    
Fra: Finansnæringens Hovedorganisasjon

 
1.Innledning

FNH ga på den muntlige høringen med Regnskapslovutvalget 08.10.02, samt i et oppfølgende notat til lovutvalget av 28.10.02, uttrykk for en betydelig grad av skepsis til en del av de forenklede regnskapsreglene og notekravene som gjelder for små foretak. Vi vil her gi en utdyping av de synspunkter som er tilkjennegitt av FNH.
 
Formålet med forenklingene for små foretak er å redusere disse foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning. FNH deler oppfatningen om at små foretak ikke bør pålegges unødig ressursbruk på dette området. Når man skal ta stilling til om ulike regnskapskrav bør gjøres gjeldende for små foretak, vil det være nærliggende å vurdere om nytteverdien av informasjonen står i forhold til omkostningene ved å fremskaffe den. Nytteverdien både for regnskapsbrukerne, som i hovedsak er finansbedrifter og andre kreditorer, og de små foretakene bør tas med i vurderingen. Videre bør også samfunnsmessige gevinster hensyntas. 
 
Vi vil i denne sammenheng peke på at i den grad finansbedrifter opplever at de ikke har tilgang til relevant og pålitelig regnskapsinformasjon vil de kunne velge å avstå fra å innvilge kreditt. En konsekvens av for omfattende forenklinger i kravene til regnskapsopplysninger fra små foretak er følgelig at finansbedriftene vil kunne redusere sine kreditteksponeringer mot disse foretakene. Dette kan bety at lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført. Samtidig må det påregnes at svak kvalitet på regnskapsinformasjonen fra små foretak vil føre til at det ytes kreditt til ulønnsomme investeringer. Begge konsekvenser vil være uheldige både ut fra et forretningsmessig og et samfunnsmessig synspunkt. Vi vil også nevne at mye av den informasjonen som de små foretakene i dag kan unnlate å gi er informasjon som de selv trenger for egen drift og innsikt i virksomheten.
 
Det er i notatet knyttet noen kommentarer til de forenklingsregler som vi anser som mest sentrale. Kommentarene gjelder forhold som det vil være relevant å ta med i vurderingen når det skal utarbeides regnskapskrav for små foretak. Punkt 2 omhandler regnskapsmessige forenklinger, mens punkt 3 omhandler forenklede notekrav.
 
2.Regnskapsmessige forenklinger        
 
2.1 Prioriterte endringer      
 
FNH anser det som spesielt viktig at følgende forenklingsregler for små foretak blir opphevet:
  • små foretak kan unnlate å balanseføre forsikrede pensjonsforpliktelser.      
  • små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler.       
  • små foretak kan legge laveste verdis prinsipp til grunn for markedsbaserte finansielle omløpsmidler.      
  • små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap.      
Punktene er nevnt i prioritert rekkefølge. Vi vurderer første og andre kulepunkt som likeverdige med hensyn til viktighet.
 
2.2 Pensjonsforpliktelser      
 
Fremtidige pensjonsforpliktelser skal etter hovedreglen balanseføres uavhengig av finansieringsmåte. Små foretak kan i henhold til regnskapsloven unnlate å balanseføre påløpte pensjonsforpliktelser for forsikrede (fondsbaserte) pensjonsordninger. Etter regnskapsloven skal følgelig små foretak balanseføre usikrede ordninger. Det følger imidlertid av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak at de små foretakene også kan unnlate å balanseføre forpliktelser knyttet til AFP-ordninger. Denne standarden krever i likhet med regnskapsloven balanseføring av andre usikrede pensjonsordninger.
 
Små foretak er unntatt fra kravet om at det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser i noter til årsregnskapet.
 
I mange små foretak ligger det betydelige skjulte fremtidige pensjonsforpliktelser. Disse forpliktelsene vil ha stor betydning for foretakenes reelle stilling. Det vil derfor være svært vesentlig for finansbedrifter og andre kreditorer at de små foretakene gir korrekt informasjon om inngåtte pensjonsforpliktelser. Også for foretakene selv vil det være viktig å ha god oversikt over egne pensjonsforpliktelser. For finansbedriftene vil det sentrale være å ha tilgang til en god balansespesifikasjon. Slik spesifikasjon kan gis enten i balansen eller i noter til årsregnskapet. Innføring av krav om at små foretak skal opplyse om pensjonsforpliktelser i noter kan følgelig være et alternativ til å kreve balanseføring.
 
I forbindelse med vurderinger av foretakenes evne til å betjene gjeld, vil informasjon om kontantstrømmer i resultatregnskapet være nyttig. Den beregnede pensjonskostnad i henhold til NRS 6 Pensjonskostnader vil være forskjellig fra premiebelastningen. En premieprognose vil imidlertid være til god hjelp her, da en slik prognose vil gi informasjon om de forventede likviditetsmessige belastninger.
 
Krav om balanseføring av alle pensjonsforpliktelser vil øke de små foretakenes utgifter til utarbeidelse av årsregnskap. Uten tilfredstillende kvalitetssikring av beregning og bokføring av forpliktelsene vil det være stor risiko for feil håndtering i regnskapet. Honorar til både aktuar og regnskapsfører/revisor vil følgelig øke. Også opplysninger som gis i noter vil måtte kvalitetssikres og vil således innebære økte utgifter.
 
2.3 Leieavtaler      
 
Hovedregelen når det gjelder leieavtaler er at eiendeler og forpliktelser skal balanseføres, mens avskrivninger og renter skal resultatføres. Små foretak er gitt anledning til å kostnadsføre leieavtaler løpende uavhengig av om de klassifiseres som en finansiering eller en leie.
 
Nytteverdien for kreditorene av at små foretak balansefører leieavtaler vil i første rekke være knyttet til at de vil få bedre oversikt over disse foretakenes totale driftsmidler, det vil si til balanserelaterte forhold. Dette er et meget viktig punkt for långivere. Det vises til at finansielle leieavtaler ofte kan være kostbare og således vil kunne binde opp betydelige kontantstrømmer.
 
I forbindelse med vurderinger av foretakenes evne til å betjene gjeld, vil informasjon om kontantstrømmer i resultatregnskapet være nyttig. Sett i denne relasjon vil aktivering og avskrivning innebære lavere nytteverdi enn løpende kostnadsføring.
 
Systemene som finansbedrifter bruker i forbindelse med kredittvurderinger er i stor grad balanseorienterte. Den positive virkning av balanseføring som det er redegjort for i andre avsnitt ovenfor vil derfor være av vesentlig større betydning for finansbedriftene enn virkningen som det er redegjort for i tredje avsnitt.
 
I henhold til NRS (F) Leieavtaler er det verdien av vederlaget i leieavtalen som skal balanseføres. Verdien av vederlaget er nåverdien av leiebetalingene. Bruk av standarden om leieavtaler vil kreve regnskapsmessig kompetanse som små foretak i mange tilfeller vil måtte kjøpe fra eksterne leverandører. Det vil imidlertid neppe legge beslag på store ressurser å anvende denne regnskapsstandarden.
 
2.4 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler      
 
Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd, skal vurderes til virkelig verdi dersom de
 
1. er klassifisert som omløpsmiddel,
2. inngår i en handelsportefølje med sikte på videresalg,
3. omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2-1, og
4. har god eierspredning og likviditet.
 
Små foretak kan benytte laveste verdis prinsipp for markedsbaserte finansielle omløpsmidler.
 
Bruk av virkelig verdi ved vurdering av markedsbaserte finansielle omløpsmidler vil føre til økt oppmerksomhet omkring korrekt verdivurdering i de små foretakene og til at man unngår skjulte mindreverdier på balansen. Det er et begrenset antall små foretak som handler aktivt med verdipapirer. I forbindelse med kredittvurderinger av mindre foretak som har slik virksomhet vil imidlertid nytten av at markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi være betydelig.
 
Det kan her bemerkes at inntektsføring av såkalt verdibasert opptjening ikke nødvendigvis vil fortelle noe om foretakenes evne til å betjene gjeld, da verdiene ikke er innvunnet. Et annet forhold er at en eventuell merverdi vil kunne danne grunnlag for utbytteutdeling og dermed redusere kreditorvernet. Ved bruk av kostmetoden vil laveste verdis prinsipp kreve nedskrivning hvis det er observert mindreverdi. Som nevnt ovenfor kan imidlertid skjulte mindreverdier på balansen være et problem.
 
Kostnadene for små foretak ved å benytte virkelig verdi for markedsbaserte finansielle omløpsmidler vil være begrenset.
 
2.5 Konsernregnskap      
 
For morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Små foretak er unntatt fra plikten til å utarbeide konsernregnskap.
 
Det skaper store problemer for kredittgivere at små foretak ikke utarbeider konsernregnskap. Dette gjelder både i relasjon til balanse og resultatregnskap. I konsernforhold har långivere ofte gjennomgående pant. Dette skaper behov for totaloversikt over eiendeler og gjeld i selskapene og mellomværende mellom selskapene. Kreditorene vil lett kunne miste oversikten, blant annet over mellomværende mellom de enkelte selskaper i konsernet, dersom det ikke utarbeides konsernregnskap.
 
For å få oversikt over den samlede betjeningsevne er konsernresultatregnskapet interessant. I denne forbindelse har kreditor informasjonsbehov på linje med en investor. Informasjonen i konsernregnskapet vil også være nyttig for eierne.
 
Utarbeidelse av konsernregnskap vil kreve en del ressurser. Vi vil imidlertid her peke på at konsernregnskapet bare skal utarbeides en gang per år. Det kreves med andre ord ingen løpende systemer eller rutiner. 
 
2.6 Årsberetning      
 
Regnskapsloven stiller krav om at årsberetningen skal inneholde følgende:
  • opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives       
  • bekreftelse eller redegjørelse for fortsatt drift forutsetningen      
  • opplysninger om arbeidsmiljø    
  • opplysninger om forholdet til det ytre miljø       
  • redegjørelse for årsregnskapet for så vidt dette er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat      
  • redegjørelse for foretakets utsikter  
  • resultatdisponering   
Små foretak kan unnlate å gi opplysninger som nevnt i de siste tre kulepunktene ovenfor.
 
Et av formålene med årsberetningen er å supplere årsregnskapet som et utgangspunkt for å bedømme foretakets økonomiske verdi. Informasjonen i årsberetningen vil følgelig være nyttig for finansbedrifter og andre kreditorer. Dette gjelder ikke minst redegjørelsen for årsregnskapet når dette er av betydning for å bedømme foretakets stilling og resultat samt redegjørelsen for foretakets utsikter. Slike redegjørelser vil være meget sentrale i en kredittvurderingsprosess og årsregnskap og noter til årsregnskapet vil ikke i tilstrekkelig grad fange opp forhold som det skal orienteres om etter disse bestemmelsene. Nytteverdien for kredittgivere av at kravene om å redegjøre for årsregnskapet og fremtidige utsikter gjøres gjeldende for de små foretakene vil således være betydelig. Slik vi ser det er det imidlertid ikke hensynet til kreditorenes informasjonsbehov som er det mest sentrale i denne sammenheng, men at det vil innebære vesentlige fordeler for de små foretakene at styret må foreta en vurdering av og bli mer bevisst på de nevnte forhold. Det er vanskelig å se at styret kan utføre sine oppgaver uten å ha vurdertdisse forholdene.
 
Årsberetningen vil normalt være et kortfattet dokument. Det vil således ikke være byrdefullt for de små foretakene å utarbeide en fullstendig årsberetning.
 
2.7 Bruk av egenkapitalmetoden      
 
Bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet ved vurdering av investering i datterselskap og tilknyttet selskapet er etter gjeldende regelverk frivillig til og med regnskapsår påbegynt i 2003. Finansdepartementet har imidlertid sendt på høring et høringsnotat fra Regnskapslovutvalget hvor det foreslås utsatt plikt til å anvende egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet ved vurdering av investering som nevnt ovenfor. Hovedregelen om bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet ved vurdering av investering i datterselskap og tilknyttet selskap er ikke obligatorisk for foretak som ikke utarbeider konsernregnskap. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan investeringen vurderes etter generelle vurderingsregler.
 
Bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet gir i praksis et slags konsernregnskap. I motsetning til et vanlig konsernregnskap konsolideres imidlertid ikke datterselskapene fullt ut. Som nevnt i punkt 2.5 er nytteverdien for kredittgivere av at det utarbeides konsernregnskap betydelig. For kreditorene vil det således være viktig at det stilles krav om at foretak som ikke utarbeider konsernregnskap skal benytte egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet ved vurdering av investering i datterselskap og tilknyttet selskap.
 
Egenkapitalmetoden anses som ressurskrevende å anvende for store konsern som har en komplisert konsernstruktur. For mindre konsern med enklere eierforhold må det imidlertid legges til grunn at ressursbruken vil være overkommelig.
 
2.8 Prinsippendringer      
 
Virkning av endring av regnskapsprinsipp skal etter hovedregelen føres direkte mot egenkapitalen. Små foretak kan resultatføre virkningen av prinsippendringer.
 
Føring av prinsippendringer mot egenkapitalen vil bidra til å gi informasjon om årets inntjening, noe som er grunnleggende for beregning av foretakets fremtidige evne til å betjene gjeld. Denne type informasjon vil også være vesentlig av hensyn til foretakets oppfølging av egen drift.
 
Krav om føring av prinsippendringer mot egenkapitalen vil kreve oppmerksomhet om feilkorrigering og en større bevissthet rundt hva som faktisk representerer prinsippendringer. Nytteverdien for kreditorene av at endring av regnskapsprinsipp føres mot egenkapitalen vil være stor under den forutsetning at det er gjort korrekte vurderinger av skillet mellom prinsippendringer og andre feilkorrigeringer. Det kan ikke utelukkes at risikoen for feil vil være stor. Dette gjelder både bevisste og ubevisste feil. I tillegg vil det også være en risiko for illojale tilpasninger.
 
Kostnadene ved å frembringe informasjonen antas å være begrenset.
 
2.9 Langsiktige tilvirkningskontrakter      
 
Anleggskontrakter skal etter hovedregelen inntektsføres i takt med fremdriften i prosjektet (løpende avregningsmetode). Små foretak kan velge å inntektsføre anleggskontrakter når kontrakten er fullført (fullført kontrakt metode). 
 
Engasjementsoppfølging er et særdeles viktig område i finansnæringen. Det vil være vesentlig at långivere foretar en løpende vurdering av lønnsomheten i prosjekter som de har ytt lån til. Dersom løpende avregningsmetode benyttes, vil kredittgivere på en enkel måte kunne få tilgang til de nødvendige opplysninger. Det kreves imidlertid kvalitet i vurderingene for at metoden skal ha verdi som informasjonskilde for finansbedrifter og andre kreditorer. Det antas at også de små foretakene selv vil ha stor nytte av denne informasjonen forutsatt at den er pålitelig.
 
Ved bruk av løpende avregningsmetode må foretakene forholde seg til NRS 2 Anleggskontrakter. Dette betyr at foretakene må ha rutiner og systemer for estimering av prosjektets fullføringsgrad, herunder beregning av kontraktsinntekter og kontraktskostnader samt en bevisst holdning til usikkerhet. Bruk av løpende avregningsmetode vil kreve store ressurser av foretakene.
 
3. Forenklede notekrav        
 
3.1 Krav som ikke er obligatoriske      
 
3.1.1 Aksjer og andeler i andre selskaper   
 
Dette notekravet gjelder spesifikasjon av større aksjeposter. Små foretak kan unnlate å gi denne informasjonen.
 
Opplysningene er av stor nytteverdi for kredittgivere med hensyn til å kunne vurdere eiendelenes verdi og inntektspotensiale. Det vil ikke være byrdefullt for de små foretakene å utarbeide denne informasjonen.
 
3.1.2 Betingede utfall   
 
Etter hovedregelen skal det opplyses om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall. Små foretak kan unnlate å gi informasjon om betingede utfall.
 
Betingede utfall omfatter forhold hvor det endelige utfall i form av tap eller gevinst er betinget av om fremtidige usikre hendelser inntreffer. Opplysninger om betingede utfall vil være vesentlig informasjon i forbindelse med kredittvurderinger. En bevisstgjøring av slike forhold vil også være nyttig for foretaket selv.
 
Det vil neppe være særlig byrdefullt for de små foretakene å gi slik informasjon, da dette er situasjoner som foretakene uansett må ha fokus på.
 
3.2 Krav som kan bli fjernet      
 
Ytterligere notekrav vil kunne fjernes innenfor rammen av EU-direktivene. Kommentarene nedenfor gjelder områder hvor det synes å være adgang til ytterligere forenklinger. 
 
3.2.1 Artikkel 43 nr. 1 (7)    
 
Artikkelen krever at pensjonsforpliktelser 1) og forpliktelser overfor tilknyttede virksomheter 2) skal oppføres særskilt. Små foretak kan unntas fra disse kravene.
 
Ad 1) Det vises til kommentarene i punkt 2.2.
 
Ad 2) Informasjon om mellomværende med foretak i samme konsern er av avgjørende betydning for å bedømme foretakets samlede stilling. Kredittgivere må følgelig ha denne informasjonen. For øvrig er dette informasjon som vil måtte fremskaffes også av hensyn til foretakets eget behov. Det antas at det ikke vil legge beslag på store ressurser å utarbeide disse opplysningene.
 
3.2.2 Artikkel 43 nr. 1 (6)   
 
Artikkelen gjelder spesifikasjon av gjeld som forfaller etter mer enn 5 år eller er pantesikret.
 
Foretakene kan ha gjeld til andre kredittinstitusjoner. Forfall på gjeld er av avgjørende betydning for å bedømme foretakenes økonomiske situasjon. Långivere må følgelig ha disse opplysningene. Det vil være lite byrdefullt for foretakene å gi denne informasjonen.
 
3.2.3 Artikkel 43 nr. 1 (5)   
 
Artikkelen krever at det skal gis opplysninger om det foreligger stifteraksjer, konvertible obligasjoner eller lignende verdipapirer eller rettigheter, med angivelse av antall og rettigheter knyttet til dem. Det kan gjøres unntak for små foretak
 
Dette er informasjon som er viktig for enhver kreditor. Det vil ikke kreve mye arbeid å fremskaffe informasjonen.
 
3.2.4 Artikkel 29 nr. 2   
 
Artikkelen krever informasjon om størrelsen på og arten av ekstraordinære poster. Små foretak kan unntas.
 
Opplysninger om størrelsen på og arten av ekstraordinære poster er av avgjørende betydning for å bedømme resultat og stilling i foretaket. Kredittgivere må ha denne informasjonen. Det vil ikke være byrdefullt for foretakene å fremskaffe disse opplysningene.
 
3.2.5 Artikkel 43 nr. 1 (9)   
 
Artikkelen krever informasjon om antall ansatte. Det kan gjøres unntak for små foretak.
 
Dette er informasjon som er av betydning for långivere. Informasjonen er enkel å gi.
 
3.2.6 Artikkel 43 nr. 1 (12)    
 
Artikkelen krever informasjon om ytelser til ledende ansatte mv. Det kan gjøres unntak for små foretak.
 
Hva ledelsen tar ut i lønn er av betydning for vurdering av foretakets reelle lønnskostnader og dermed for vurderingen av den fremtidige evne til å betjene gjeld. Informasjonen er viktig for långivere og er enkel å fremskaffe.
 
3.2.7 Oppsummering   
 
Ytterligere forenklinger i notekravene for små foretak synes lite vel begrunnet. Noteinformasjonen som vil kunne fjernes inneholder for en stor del informasjon som finansbedrifter og andre kreditorer må ha. Unntak for små foretak vil følgelig gjøre det nødvendig å stille krav til supplerende informasjon. Finansnæringens erfaring er at denne informasjonen ofte er vanskelig tilgjengelig og ikke kvalitetssikret slik revidert informasjon vil være. Vi vil også peke på at det gjennomgående vil være lite ressurskrevende for de små foretakene å fremskaffe informasjonen.