Om Kredittilsynets rapport ”Tiltak for mer langsiktig forvaltning av pensjonsforsikringsmidler”

Finansdepartementet

Postboks 8008 Dep

0030 Oslo

 

Dato:          27.10.2003

Vår ref.:    2003/00438

               AS/OS/bk

Deres ref.:  

 

 

Det vises til møte med Finansministeren 17.09.03. På dette møtet argumenterte FNH for at en rapport fra Kredittilsynet om tiltak for mer langsiktig forvaltning av pensjonsforsikringsmidler, bør inngå som et viktig innspill i arbeidet med modernisering av virksomhetsregler i livsforsikring i tilknytning til Banklovkommisjonens 7. delutredning (NOU 2001: 24). Det ble varslet at FNH raskt ville komme tilbake med nærmere synspunkter om rapportens innhold. Kredittilsynet oversendte rapporten i brev datert 16.09.03 til Finansdepartementet.

 

FNH har behandlet rapporten internt, og spesielt i Bransjestyre sparing, liv og pensjon, som stort sett består av de administrerende direktørene i livselskapene som er medlem hos oss.

 

FNH slutter seg i all hovedsak til forslagene i rapporten fra Kredittilsynet, som kan oppfattes som en oppfølging og utdyping av flere saker som ble tatt opp i høringsuttalelsen til Banklovkommisjonens utredning nr. 7 (NOU 2001: 24), både fra Kredittilsynet og fra FNH. Det vises i denne sammenheng til FNHs høringsuttalelse datert 09.11.01 om Banklovkommisjonens 7. delutredning. Det vises videre til rapporten ”Muligheter for å redusere livselskapenes renteforpliktelser” som ble oversendte Finansdepartementet fra FNH 09.05.03.

 

I Kredittilsynets rapport er det lagt vekt på tiltak som kan øke avkastningen av de forvaltede midler uten å svekke sikkerheten for de opptjente rettigheter, og samtidig sikre egenkapitalen i livselskapene bedre enn det foreslåtte regelverkt. FNH mener det er viktig at disse forslagene vurderes seriøst.

 

Kredittilsynet mener det er behov for å bedre rammebetingelsene for ytelsesbaserte pensjonsordninger. Et viktig punkt som ikke er tatt opp av Kredittilsynet tidligere i den forbindelse, er forslaget i rapporten deres om at det gis åpning for en ny type langsiktige pensjonsforsikringskontrakt der foretakene og livselskapene forpliktes til å la overskuddet i minst en femårsperiode inngå i et overskuddsfond. Overskuddsfondet benyttes som bufferkapital for å øke den risikobærende evnen, samt til å sikre at forsikringstekniske avsetninger holdes på samme nivå som tidligere.

 

FNH støtter forslaget om denne type produkter og tror slike produkter vil være etterspurt i markedet, særlig fra store kunder. Det må imidlertid foretas en nærmere vurdering av den konkrete utforming av regelverket knyttet til denne type produkt. FNH stiller seg gjerne til disposisjon for å diskutere utformingen.

 

Mer fleksible regler om tilleggsavsetninger

FNH har i flere sammenhenger tatt til orde for at regelverket for tilleggsavsetninger bør gjøres mer fleksibelt. Det er ikke minst viktig i den nåværende situasjon. Regelverket for tilleggsavsetninger bør på en tilstrekkelig fleksibel måte gjør det mulig å bygge opp bufferkapital og styrke livsforsikringsselskapenes risikobærende evne. Små bufferfond er uheldig etter som dette er til hinder for at selskapene allokerer kundenes midler til aktiva som gir høy forventet avkastning på lengre sikt.

I rapporten fra Kredittilsynet tas det blant annet til orde for at tilleggsavsetninger som tilføres kundene ikke skal medregnes i grunnlaget som danner utgangspunkt for overskuddsdeling mellom kunder og egenkapital. FNH har i flere sammenhenger tatt til orde for en slik endring. Det vises til nærmere argumentasjon i brev til Finansdepartementet datert 20.11.02.

Det er FNHs oppfatning at det allerede med virkning for 2003 bør foretas justeringer i regelverket slik at hvor mye overskudd som kan tilføres egenkapitalen ikke blir påvirket av om kundene tildeles midler i form at tilleggsavsetninger eller i form av overskudd. For å oppnå dette antar vi at det bør gjøres en endring i Kredittilsynets rundskriv nr. 71/90. I tillegg vil det være nødvendig med endringer i regnskapsforskriften for forsikring.

Selv om det ikke er spesifisert eksplisitt i Kredittilsynets rapport, vil vi minne om at både FNH og Kredittilsynet i sine høringsuttalelser på Banklovkommisjonens utredning nr. 7 tok til orde for oppbygging av tilleggsavsetninger som gjør det mulig å bygge opp disse raskt der det er mest behov for det, for eksempel for nye kunder.

 

Når det gjelder hvorvidt tildeling fra tilleggsavsetninger også skal være individualisert, ønsker FNH imidlertid at Finansdepartementet foretar en avklaring på om nytt regelverk vil forhindre muligheten til å innberegne deler av tilleggsavsetningene i solvensmarginkapitalen. I så fall bør det vurderes alternative løsninger, der oppbygging av tilleggsavsetninger fremdeles bør skje individuelt og i tråd med FNHs tidligere innspill til myndighetene, men der brukenav tilleggsavsetninger ikke gjøres individuell.

 

Avsluttende kommentarer

FNH vil be om at Kredittilsynets rapport i sin helhet blir behandlet i forbindelse med departementets proposisjon om ny livsforsikringslovgivning, og at innspillet vil bli tillagt vekt i departementets fremtidige vurderinger.

 

 

Med hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

 

 

 

Arne Skauge

Adm. direktør

 

 

                                                                                 Leif Osland

                                                                                 Underdirektør

 

Kopi:

Kredittilsynet

Banklovkommisjonen