Møte med finansministeren

 
 
Finansminister Per-Kristian Foss
Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo 
15.01.2003Dato:          
Vårref.:    2002/000288
               AS/LO/bk
 

MØTE OM FINANSNÆRINGENS RAMMEBETINGELSER - VIKTIGE SAKER SOM ER TIL BEHANDLING I FINANSDEPARTEMENTET

FNH takker for avtalen om å møte finansministeren 28.01.03 for å drøfte viktige aktuelle finansmarkedssaker som Finansdepartementet har til behandling. Vi anser det som viktig med en god dialog med Finansdepartementet og ser positivt på signalene om at det vil bli avholdt to årlige møter med departementets politiske ledelse og FNH, og ellers etter behov. Nedenfor følger en omtale av en del viktige saker som ligger i Finansdepartementet til behandling.

1. Merverdiavgift på tjenester – uavklarte spørsmål

Finansielle tjenester er i utgangspunktet unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Siden finansbedrifter vil få en betydelig inngående avgift, som i liten grad vil kunne trekkes fra i utgående avgift, vil imidlertid reformen få omfattende virkninger også for finansnæringen. Finansdepartementet avga 15.06.01 en tolkningsuttalelse om merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, men fortsatt har viktige områder ikke fått den nødvendige avklaring. På bakgrunn av behandlingen av merverdiavgiftsreformen i Stortinget har retningslinjene for arbeidet vært at avgrensningene i hovedsak skal følge de tilsvarende avgrensningene som anvendes i Danmark og Sverige. Alle unntatt SV sluttet seg til denne linjen.

FNH og Sparebankforeningen tok i brev av 5.10.01 opp med Finansdepartementet spørsmålet om å få etablert forenklede regler for fradrag for inngående merverdiavgift for finansbedriftene i Norge slik det er gjort i Sverige og Danmark. Innføring av forenklede fradragsregler for finansbedriftene vil være nødvendig for å sikre norske finansbedrifter konkurransenøytralitet på dette området i forhold til konkurrenter fra disse landene.

FNH tok også opp dette i brev datert 09.04.02. I dette brevet ble det gjengitt data fra et utvalg av medlemsbedrifter som viser at merkostnadene for finansnæringen av moms-reformen kan anslås til 1,3 milliarder kroner for 2001 (estimert årskostnad) eller 3,5 prosent av totale kostnader.

FNH har videre sendt brev til Finansdepartementet der det blant annet tas til orde for at utlånsforvaltning (herunder verdipapirisering) bør være omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

2. Livselskapene bør ha adgang til å tilby innskuddspensjonsprodukter uten rentegaranti på konkurransedyktige vilkår

Det er forventet at innskuddspensjonsprodukter uten rentegaranti vil utgjøre det markedsmessig mest interessante innskuddspensjonsproduktet. FNH anså det derfor som svært positivt og viktig at Finansdepartementet i Ot. prp. nr. 33 (2001-2002) kapittel 4 gikk inn for at norske livsforsikringsselskaper skulle kunne tilby innskuddspensjonsprodukter uten rentegaranti på konkurransedyktige vilkår med konkurrenter i markedet (utenlandske livsforsikringsselskaper og utenlandske og innenlandske banker og fondsforvaltningsselskaper). Finanskomiteen på Stortinget sluttet seg enstemmig til dette jf. Innst. O. nr. 35 (2001-2002).

Departementet la i Ot. prp. nr. 33 (2001-2002) vekt på den individuelle valgadgangen ved pensjonsalder for medlemmene til å velge pensjonsforsikring i utbetalingsperioden, som et tilstrekkelig element av forsikring til at livsforsikringsselskapene kunne tilby produktet innenfor EU-regelverket. I Ot. prp. nr. 100 (2001-2002) foreslo departementet å oppheve denne valgmuligheten for medlemmene ut fra en likestillingspolitisk målsetting. Stortinget sluttet seg til dette. Dette kan innebære en utilsiktet virkning, uten noen sammenheng med den likestillingspolitiske intensjonen bak endringen i Ot. prp. nr. 100, nemlig innstramming i livselskapenes adgang til å tilby innskuddspensjonsprodukter uten rentegaranti.

Det vises i denne forbindelse til avsnitt 8.1.4 i Ot. prp. nr. 100 (2001-2002) (s. 50) der det heter i departementets vurderinger:

”(…) De foreslåtte endringene i innskuddspensjonsloven som følger nedenfor innebærer at de konklusjonene som ble trukket i Ot. prp. nr. 33 (2001-2002) må vurderes på nytt.”

FNH registrerer videre at Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet vurdere dette spørsmålet nærmere.

FNH mener det er rom innenfor EU-regelverket til å ivareta Stortingets uttalte målsetting om at livselskaper kan tilby innskuddspensjonsprodukter på konkurransedyktige vilkår, selv etter de endringer i innskuddspensjonsloven som Stortinget har vedtatt. Det vises i denne sammenhengen til vurderinger og tolkninger av EU-regelverket som foretatt av Banklovkommisjonen i sin 7. delutredning (NOU 2001: 24) kapittel 3. FNH legger uansett til grunn at norske forsikringsselskap kan tilby produkter der arbeidsgiver ved avtaleinngåelse kan tegne en ordning i livsforsikringsselskapsom er sparing uten rentegaranti i oppsparingsperioden og kapitaliseringsprodukt i utbetalingsperioden.FNH mener livselskapene bør ha mulighet til å kunne tilby innskuddspensjonsprodukter som kundene etterspør på konkurransedyktige vilkår. I dagens marked innebærer dette produkter med minst mulig krav til forsikringselement. Det er viktig å sikre likeverdige konkurransevilkår mellom ulike tilbydere av produkter regulert i lov om innskuddspensjon.

En eventuell innstramming i regelverket slik at det blir krav om dødelighetsarv i utbetalingsperioden for innskuddspensjonsprodukter tilbudt av livsforsikringsselskapene, vil definitivt ikke være i tråd med en målsetting om å sikre likeverdige konkurransevilkår. FNH viser for øvrig til nærmere omtale av saken i brev til Finansdepartementet datert 20.12.02.

3. Oppfølging av Hope-utvalget: Modernisering av virksomhetsreglene i livsforsikring

FNH mener det er et stort behov for modernisering av virksomhetsregelverket for livsforsikring. Den norske livnæringen er i dag overregulert. Regelverket er tilpasset gårsdagens virkelighet og begrenser livselskapenes muligheter til å tilby produkter og forvalte pensjonsmidler i tråd med kundenes behov. Regelverket er ikke tilpasset de nye lovene om innskuddspensjon og foretakspensjon, og de økte produktutviklingsmulighetene som disse lovene gir rom for. Virksomhetsreglene i livsforsikring er heller ikke tilpasset forventet økt internasjonal konkurranse.

Hope-utvalget har gitt viktige tilrådinger om virksomhetsregler i livsforsikring. Flertallet i finanskomiteen har ved behandlingen av lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon gitt generell støtte til Hope-utvalgets tilrådinger om modernisering av virksomhetsregler i livsforsikring.

FNH mener at det må foretas flere endringer i forhold til forslagene fra Banklovkommisjonen (NOU 2001: 24) dersom en skal ivareta Hope-utvalgets mål. FNH går i likhet med blant annet Norges Bank inn for at tilleggsavsetninger bør kunne anvendes ved negativ avkastning. FNH går imot Banklovkommisjonens forslag om forbud mot resultatavhengige kapitalforvaltningsvederlag, innføring av særnorsk krav til avviklingsselskap og sterk økning i avsetningsplikt (med tilbakevirkende kraft) gjennom krav om reduksjon av beregningsrente. FNH støtter mindretallet i kommisjonen som går inn for mindre detaljerte krav til pristariffer.

Arbeidet med virksomhetsregler i livsforsikring i departementet, Banklovkommisjonen og arbeidsgruppen (think tank) underlagt kommisjonen, er viktig og bør gis høy prioritet.

Banklovkommisjonen har foreløpig ikke hatt en bred gjennomgang av rammebetingelsene for kapitalforvaltning i livsforsikring, herunder kapitalforvaltningsforskriften for forsikring. FNH mener at dette temaet raskt bør settes på dagsorden i ”think tank” og kommisjonen.

Det sterke fallet i internasjonale og norske aksjeverdier har i vesentlig grad redusert bufferkapitalen livsforsikringsselskapene har til å møte svingninger i verdipapirmarkedet. Det er viktig å bygge opp igjen bufferkapitalen slik at livsforsikringsselskapenes risikobærende evne styrkes. Nåværende regelverk gjør det vanskelig å bygge opp tilstrekkelig bufferkapital, ikke minst på kort sikt. FNH har på denne bakgrunn sendt brev datert 20.11.02 til Finansdepartementet der det pekes på to tiltak som raskt bør iverksettes. FNH ber her om økt adgang til å anvende midler fra sikkerhetsfond med virkning for 2002. Dette utgjør til sammen i størrelsesorden 500 millioner kroner. Det er også ønskelig med økt fleksibilitet i regelverket for tilleggsavsetninger.

4. Behov for nye grep i forhold til Banklovkommisjonen

FNH mener at regelverket for finansnæringen i Norge bør være internasjonalt konkurransedyktig. Finansnæringen kan i Hope-utvalgets utredning (NOU 2000: 9) registrere et gjennombrudd for kravet om rammebetingelser i Norge på linje med det som er vanlig i andre land. Det er viktig at Hope-utvalgets intensjoner følges opp. Dette er ikke minst viktig i arbeidet med modernisering av finanslovgivningen som i lengre tid har skjedd i regi av Banklovkommisjonen.

FNH mener at mandat, sammensetning, veivalg og prioriteringer knyttet til Banklovkommisjonen bør gjennomgås på nytt. I en ny ”finanslovkommisjon” er det viktig å få en streng prioritering av det gjenstående arbeidet slik at det viktigste tas først, og at det legges til grunn stor tilbakeholdenhet i forhold til å ta opp nye saker til behandling i kommisjonen.

Det er nå over 12 år siden Banklovkommisjonen ble nedsatt. Kommisjonens lange levetid og den økte bredden i utredningene understreker at Banklovkommisjonen har vokst ut av sitt opprinnelige mandat. Samtidig har mange av kommisjonens medlemmer ikke lenger samme tilnytning til de interesser og de organisasjoner de opprinnelig skulle representere.

FNH har stilt spørsmål ved om Banklovkommisjonen med sin nåværende sammensetning, mandat og arbeidsform, er det mest hensiktsmessige redskap til forberedelse av ny finanslovgivning. Ut fra kommisjonens angivelse av gjenstående arbeid, ser det ut til at det vil ta svært lang tid før kommisjonens siste utredning foreligger.

FNH mener at kommisjonen raskt tar fatt på arbeidet med sammensying av den planlagte samlelov om finansforetak. Dette bør kunne skje parallelt med at man gjennomgår en del av de skisserte, gjenstående temaer: ”krav til kapitalforvaltning for forsikringsselskaper”, ”solvenskrav for finansinstitusjoner” og ”regulering av mellommennenes stilling”. Alle disse temaer griper forholdsvis direkte inn i de avveininger kommisjonen vil måtte foreta når det gjelder strukturen i lovverket.

5. Oppfølging av Hope-utvalget: sikringsordninger for kredittinstitusjoner

Norske banker er underlagt en ordning med innskuddssikring som er vesentlig mer omfattende enn det som er tilfelle i alle andre EØS-land, med et visst forbehold for Tyskland. Hope-utvalget pekte på at den norske modellen for sikringsfond skiller seg fra ordningen for innskuddssikring i resten av EØS-området. Utvalget uttalte også at den innebærer en konkurranse­messig ulempe i forhold til utenlandske konkurrenter, spesielt for de bankene som betaler full avgift. I finanskomiteens innstilling til Kredittmeldingen 1999 heter det (alle unntatt SV):

”(…) Fleirtalet viser i den samanhang til den norske modellen for sikringsfond skil seg frå ordninga for innskuddssikring i EØS-området, samtidig har komiteen merka seg at det i EU/EØS-området er store variasjonar i utforminga av ordningane for innskotssikring. Dette kan føre til ei konkurranseulempe i høve til dei utanlandske konkurrentane, for dei bankane som må betale full avgift. Fleirtalet legg til grunn at endringar i konkurransesituasjonen og bankstrukturen tilseier at det m.a. må vurderast ut frå eit risikospreiningssynspunkt om det er naudsynt å oppretthalde to separate sikringsfond i bankar. Fleirtalet meiner det i denne samanhang også vil vere på sin plass å vurdera om andre kredittinstitusjonar enn bankar skal kunne vere medlem av bankene sitt sikringsfond, ut frå omsynet til å avgrense risikoen til medlemane.”

I brev 27. september 2000 til Finansdepartementet har FNH anmodet departementet om å foreta en snarlig vurdering av hensiktsmessigheten til bestemmelsene i banksikringsloven, herunder størrelsen på sikringsfondsavgiften som stiller norske banker i en konkurransemessig vanskelig situasjon. Videre omhandler brevet blant annet om det ut fra et risikospredningssynspunkt er hensiktsmessig å opprettholde to separate sikringsfond for banker.

FNH har videre i brev datert 25.04.02 til Finansdepartementet pekt på at statistikk utarbeidet av Kredittilsynet viser at andelen av innskudd i forretningsbankene som overstiger 2 mill. kroner, har økt fra 44 % i 1995 til 56 % i 2000. Tilsvarende utvikling har det vært i sparebankene. Statistikken avdekker en trend i innskuddssammensetningen som innebærer at en stadig større del av innskuddene overstiger garantigrensen i den norske sikringsordningen på 2 millioner kroner. FNH påpeker på denne bakgrunn i brevet at dersom departementet ut fra tidsmessige årsaker finner det nødvendig å gå skrittvis frem, vil FNH peke på behovet for raskt å endre beregningsgrunnlaget på innskuddssiden, slik at betaling av sikringsfondsavgift relateres til garanterte innskudd.

6. Oppfølging av Hope-utvalget: EU-harmonisering av særnorske egenkapitalkrav for forsikring

Norske forsikringsselskaper er underlagt kapitaldekningskrav som er utviklet for banker, og som i liten grad er tilpasset den virksomhet som forsikringsselskaper driver. Disse reglene gjelder internasjonalt kun for banker og andre kredittinstitusjoner. Hope-utvalget påpekte at regelverket har uheldige konkurransemessige sider og bør tilpasses det som er vanlig internasjonalt.

Spørsmålet har vært behandlet av Banklovkommisjonen i forbindelse med kommisjonens 4. delutredning (NOU 1998: 14). Et knapt flertall i utvalget gikk den gang inn for fortsatt særnorske regler, mens et mindretall gikk inn for EU-harmonisering. Flere tunge høringsinstanser, herunder en samlet finansnæring og Norges Bank, støttet mindretallet. Det er således mulig å framlegge denne saken raskt uten noen fornyet høring eller gjennomgang i Banklovkommisjonen.

Saken ble senest behandlet i finanskomiteens innstilling til Kredittmeldingen 1999 der det heter (alle unntatt SV):

”Fleirtalet viser til at det norske kapitaldekningsregelverket er strengare utforma enn minstekrava elles i det aktuelle EU-direktivet. Fleirtalet har merka seg at departementet har lette noko på krava i høve til forsikringsselskapa, og ser fram til ei nærare vurdering av bruken av krysseige-reglane for forsikringsselskap. Fleirtalet meiner at departementet, på bakgrunn av Hope-utvalget si innstilling om egenkapitalkrav for forsikringsselskapa, må gå gjennom kapitaldekningskrava for forsikring og blanda konsern.”

FNH har senest tatt opp de særnorske egenkapitalkravene for forsikring i brev til finansministeren datert 28.02.02. Det vises videre til behandlingen av denne saken i utredning fra Pensjon &Finans som FNH oversendte til Finansdepartementet i brev datert 17.12.02.

Med hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
Arne Skauge
Adm. direktør                                                
 
Leif Osland                                                                                 
Underdirektør