Høring om Ot.prp. nr. 102 (2001 - 2002) om endringer i folketrygdloven

 


NOTAT

Til:         Stortingets sosialkomite

Fra:       Finansnæringens Hovedorganisasjon

 

 

Høring om Ot.prp. nr. 102 (2001 - 2002)

 

Det vises til Ot. prp. nr. 102 (2001-2002) om endringer i folketrygdloven. Det er her blant annet forslag om innføring av tidsbegrenset uførestønad i folketrygden. FNH støtter intensjonen med lovforslaget, som er å få flere uføre tilbake i arbeid, samt å bedre utnytte restarbeidsevnen. Effekten på yrkesaktiviteten av endringer i trygdeytelsene bør også vurderes ut fra effekten tiltakene vil få for uføre som har forsikringsdekning. Dette er tatt opp i FNHs høringsbrev av 07.02.01 til NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering.

 Ved innføring av tidsbegrenset uførestønad i folketrygden utvides trygdeytelsene med et element i tillegg til de eksisterende. I dag avløses sykepenger med rehabiliterings- og attføringspenger før en eventuell uførepensjon i folketrygden innvilges ved konstatering av varig uførhet. Med introduksjonen av tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden, får en ytterligere et element etter rehabilitering og attføring før varig ervervsmessig uførepensjon fra folketrygden innvilges. Innvilgelse av varig uførepensjon kan dermed bli skjøvet ut i tid i forhold til dagens situasjon.

 

Også i forsikring gis det ytelser ved ervervsmessig uførhet. Ytelsene gis stort sett etter samme kriterier som legges til grunn i trygden. Ytelsene fra forsikring har derfor en nær tilknytning til trygdeytelsen. Ytelsene vil derimot variere fra trygd til forsikring og i tillegg variere mellom de ulike forsikringsproduktene. Det er også et klart skille mellom liv- og skadeforsikring.

 

FNH mener det er viktig å stimulere til yrkesdeltakelse og motvirke høy grad av uførepensjonering. Forsikringsselskapene er opptatt av å få ned uførheten i samfunnet. FNH har derfor arbeidet med en skadeforebyggende handlingsplan. Det er satt i gang arbeid internt i forsikringsnæringen for å vurdere ulike aspekter ved den økende uførheten, og forskjellige tiltak vurderes.

 

Det er imidlertid mange faktorer som påvirker utviklingen med hensyn til uførhet. Forsikringsnæringens tiltak vil bare i begrenset grad kunne påvirke utviklingen i antall uføre. FNH mener at det viktigste tiltaket for næringen er tilpasning av produkter og praksis slik at folketrygdens tiltak som for eksempel innføring av tidsbegrenset uførestønad, i best mulig grad kan få den tilsiktede virkningen.

 

Forsikringsnæringen arbeider med tilpassing av produkter som gir engangsutbetalinger ved uførhet, slik at tiltakene som er foreslått fra departementet ikke motvirkes. Samtidig er det et behov for endringer i lov om foretakspensjon slik at uførepensjon kan utbetales også i perioden med attføring. Videre bør lov om foretakspensjon endres slik at de med private forsikringer ikke kommer dårligere ut enn offentlige ansatte selv om de går på tidsbegrenset uførepensjon.

 

Livsforsikring

 

I livsforsikring gis det erstatning for ervervsmessig uførhet i produktene:

·       Uførekapital

·       Uførepensjon (herunder også premie/innskuddsfritak)

 

Uførekapital

Uførekapital tegnes både av privatpersoner og bedrifter. Uførekapital tegnes gjerne i tilknytning til låneopptak. Uførekapital gir en engangsutbetalingetter 2 års sammenhengende uførhet (med minst 50 % uføregrad) og først når uførheten er bedømt å være varig.

 

Ved vurderingen av om uførheten kan regnes å være varig, vektlegges som hovedregel Folketrygdens vedtak om uførepensjon, men selskapet kan foreta en selvstendig vurdering. En endring i trygden som foreslått vil føre til at forsikringsselskapene i større grad enn i dag må basere seg på egne vurderinger av uførheten. Dette kan imidlertid føre til at en person vil oppleve at forskjellige instanser i forskjellig grad vil definere vedkommende som ufør. Forsikringsnæringen arbeider for mulig felles håndtering av dette spørsmålet i forsikringer som gir engangsutbetalinger ved uførhet.

 

I de fleste forsikringer er det i dag krav om varig ervervsuførhet for å få utbetalt uførekapitalen. I den grad dette kravet opprettholdes, vil innføring av tidsbegrenset uførestønad i noen tilfeller føre til at det tar lenger tid før uførekapitalen blir utbetalt enn i dag. Dette vil kunne skje for gjeldende forsikringsavtaler. Det er imidlertid en produktutvikling på gang og noen selskap tilbyr nå produkter der erstatningen utbetales i flere deler der den største delen utbetales ved varig ervervsuførhet.

 

Uførepensjon

Uførepensjon tegnes også av både privatpersoner og bedrifter. Uførepensjon utbetalesgjerne hver måned, så lenge en person er ufør. Utbetalingen starter etter ett års uførhet eller tidligere dersom sykepengene opphører. Utbetalingen er ikke avhengig av om uførheten er vurdert å være varig.

 

Når det gjelder premie/innskuddsfritak, er det vanlig å yte premiefritak etter at uførheten har vart i ett år.

 

Det er ikke foreslått endringer i lov om foretakspensjon i Ot. prp. nr. 102 (2001-2002) i forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad, men det sies at endringer i folketrygdens uførepensjonsordning medfører at det vil være nødvendig å vurdere behovet for endringer i lov om foretakspensjon. Det angis at Finansdepartementet på dette grunnlag tar sikte på å komme tilbake med en særskilt vurdering av behovet for endringer i lov om foretakspensjon.

 

FNH vil nedenfor redegjøre for mulige endringer i lov om foretakspensjon når det gjelder perioden under attføring eller tidsbegrenset uførestønad.

 

Attføring

I lov om foretakspensjon § 6-1 (2) (som gjelder pensjonsordninger tegnet av bedrifter) heter det at "Utbetales det attføringspenger mer enn 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert, utbetales uførepensjon først fra det tidspunkt utbetaling av attføringspenger stanser."

 

Tilsvarende gjelder ikke ordninger utenom skattereglene, offentlige ordninger eller individuelle ordninger.

 

FNH har tatt problemstillingen opp senest med Finansdepartementet i brev av 17.04.02, som er vedlagt. Her anføres det bl.a. at regelen ikke gir bedriftene tilstrekkelig mulighet til å sikre sine ansatte i perioden under attføring. Dette kan igjen føre til at flere raskere vil gå over på uførepensjon.

 

FNH foreslår i brevet at ordlyden i lov om foretakspensjonsom som er omtalt over, fjernes. Subsidiært foreslås det at § 6-1 (3) erstattes med følgende:

 

"Det kan i regelverket fastsettes om uførepensjonen bare skal utbetales for den delen av uførepensjonen som overstiger attføringspenger dersom disse utbetales mer enn 12 måneder etter at ervervsevnen ble redusert."

 

Finansdepartementet svarer i sitt brev av 08.07.02, som er vedlagt, følgende:

"Attføring og uførepensjon
FNH viser til at folketrygdloven er endret med virkning fra 1. januar 2002 slik at attføringspenger utgjør 66 prosent av lønn, hvor lønn er begrenset oppad til 6 G. FNH peker bl.a. på at omleggingen kan medføre at opptjent pensjon fra før omleggingen vil avvike fra pensjonsrettigheter opptjent etter omleggingen, og FNH mener at det derav kan oppstå utilsiktet forskjellsbehandling av medlemmer.

Som FNH er kjent med har Sosialdepartementet lagt fram forslag til endringer i folketrygdens system for pensjon til uføre, jf. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002). Finansdepartementet tar sikte på å vurdere behovet for endringer i lov om foretakspensjon som følge av eventuelle endringer i folketrygdloven. Også den problemstilling FNH tar opp i sitt brev vil bli vurdert i denne sammenheng.

Konklusjon
Departementet vil vurdere behovet for endringer i bestemmelsene vedrørende uførepensjon etter lov om foretakspensjon."

FNH vil anse det som ønskelig dersom Stortinget tok opp med Finansdepartementet behov for endringer i lov om foretakspensjon på dette punkt.

Tidsbegrenset uførestønad

Når det gjelder utbetaling av uførepensjon fra forsikringen, stilles det ikke krav om at kunden er innvilget uførepensjon fra Folketrygden. Utbetaling av uførepensjonen fra forsikring blir slik sett ikke påvirket av forslaget til endringen i folketrygdens uførepensjon. Det den forsikrede får i totale ytelser blir imidlertid påvirket, i og med at tidsbegrenset uførestønad skal beregnes ut fra 60 % av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Dette gir en lavere uføreytelse enn ordinær uførepensjon fra folketrygden og attføringspenger. For ansatte i offentlig sektor vil imidlertid total-ytelsen bli uberørt, i og med at det er foreslått en endring i lov om Statens Pensjonskasse som sikrer en person på tidsbegrenset uførestønad samme totale utbetaling som ved varig uførhet.

 

Problemstillingen blir dermed svært lik problemstillingen for attføring. FNH vil anse det som ønskelig at Stortinget tar opp med Finansdepartementet behov for endringer i lov om foretakspensjon slik at forslag om tidsbegrenset uførestønad kan få samme virkning for ansatte i offentlig og privat sektor.

 

 

Skadeforsikring

I skadeforsikring gis det erstatning for varig ervervsmessig uførhet ved :

·       Personskade etter biluhell (bilansvarsloven)

·       Yrkesskade (Lov om yrkesskadeforsikring)

·       Generelle ansvarsforsikringer utover bilansvar og Lov om yrkesskadeforsikring

·       Trygghetsforsikring (erstatning ved sykdom og ulykke som ikke skyldes yrkesskade)

 

For alle disse produktene gis det engangsutbetalingfor fremtidig inntektstap ved varig ervervsmessig uførhet. Etter Lov om Yrkesskadeforsikring og Bilansvarsloven og de generelle ansvarsforsikringer ytes det i tillegg erstatning for faktisk inntektstap frem til utbetaling for fremtidig inntektstap. For trygghetsforsikring ytes det normalt ikke erstatning for faktisk inntektstap. Her gis det en engangsutbetaling som avhenger av forsikringssum, alder og uføregrad.

 

Dersom utbetaling av erstatning for varig ervervsmessig uførhet skulle bli skjøvet ut i tid, vil dette bare kunne få økonomiske konsekvenser for skadelidte når det ikke ytes erstatning for faktisk inntektstap (trygghetsforsikring). Derimot vil de samlede erstatningsutbetalinger øke for forsikringsselskapene, fordi det pga skatteregelverket er mer kostbart å erstatte faktisk inntektstap enn å utbetale en engangserstatning for varig ervervsmessig uførhet.        

 

Generelt har forsikringsselskapene rett og plikt til å vurdere om det foreligger varig ervervsmessig uførhet uavhengig av trygdens avgjørelse. Det er også dokumentert at ved

yrkesskade konkluderer selskapene med varig ervervsmessig uførhet uavhengig av trygdens avgjørelse. Dette er sannsynligvis også situasjonen for de øvrige skadeforsikringsproduktene. En endring i trygden som foreslått vil derfor ikke påvirke utbetalingene fra skadeforsikringsproduktene i vesentlig grad.

 

Yrkesskade for kommunal sektor

For yrkesskadeforsikring foreligger det dog en særskilt tariffavtale for kommunal sektor. Avtalen legger til grunn at det er trygdens avgjørelse om varig ervervsmessig uførhet som skal legges til grunn.

 

Dersom trygdens avgjørelse skyves ut i tid, vil det som sagt ikke få konsekvenser for skadelidte, men de samlede forsikringsutbetalinger vil kunne øke. Dette vil særlig kunne få konsekvenser for fremtidig prising av yrkesskadeforsikring for kommunal sektor.