Forskrift om verdipapirfonds utlån av finansielle instrumenter

 

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO
 
 
Dato:          11.03.03
Vår ref.:     2002/000440
                FJA/AJH
Deres ref.:  

 
 
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) registrerer med tilfredshet at Finansdepartementet 06.01.03 har fastsatt forskrift om verdipapirfonds utlån av finansielle instrumenter, slik at verdipapirfond gis mulighet til å øke avkastningen i fondet ved hjelp av utlån av verdipapirer fra sin portefølje. Vi viser til vår høringsuttalelse av 30.08.02.
 
I forhold til det forslaget som var på høring, er det positivt at departementet har sørget for å øke rammen for utlån fra 10 til 50 prosent av fondets eiendeler.
 
Imidlertid registrerer vi med skuffelse at departementet har fastsatt en restriksjon om at forvaltningsselskapet ikke kan låne ut mer enn 5 prosent av fondets eiendeler til samme mellommann eller motpart, jf forskriften § 3 siste ledd. Denne restriksjonen var ikke foreslått i det opprinnelige forslaget og savner dermed også en begrunnelse.
 
FNH har brakt i erfaring at nevnte restriksjon vil være ganske så upraktisk for forvaltningsselskapene å overholde så lenge disse gjerne forholder seg til en eller noen ganske få mellommenn. Gitt at forvaltningsselskapet låner ut instrumenter opp til rammen på 50 prosent, vil man faktisk måtte benytte seg av minst 10 motparter. Vi minner også om at det her er tale om forretninger med svært lave marginer, og som ikke kan bære høye kostnader. Vi tillegger dette så stor vekt, at vi frykter at denne begrensningen vil kunne være en effektiv bremsekloss på utviklingen av dette instituttet til skade for fondskunder og lånemarkedet for finansielle instrumenter i sin alminnelighet.
 
Verdipapirforetaket som formidler lånet eller selv låner de finansielle instrumentene, må som kjent sørge for at det blir stilt marginsikkerhet for utlånene. Dette begrenser sterkt eller eliminerer kredittrisikoen overfor låntaker av instrumentene. Fondet står da bare tilbake med risikoen overfor verdipapirforetaket eller oppgjørssentralen. Dette er imidlertid institusjoner under tilsyn og med bestemte soliditetskrav og sikkerhetskrav, slik at risikoen for ikke å få tilbakelevert instrumentene bør være temmelig liten. Vi legger til grunn at mellomværendet for fondet og verdipapirforetaket eller oppgjørssentralen, vil bli regulert i en mønsteravtale med bestemmelser om sikkerhet for fondets utlån også i forhold til verdipapirforetaket.  Det kan synes som man isolert sett har overvurdert motpartrisikoen, og denne risikoen synes heller ikke tilstrekkelig avveid mot de fordeler det gir å kunne forholde seg til kun en eller noen ganske få motparter ved slike transaksjoner.
 
På denne bakgrunn ber vi departementet vurdere om man kan fjerne denne strenge restriksjonen eller i alle fall avdempe virkningen av den ved å heve prosentgrensen betraktelig.
 
Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
 
 
 
Stein Sjølie
Direktør 
Arne Johan Hovland
Fagsjef