Bruk av kjønn som variabel ved beregning av forsikringspremie

Notat

Kommentarer til behandlingen av klage på Likestillingsombudets vedtak om at bruk av kjønn som variabel ved beregning av premie i skade- og sykeforsikring, er i strid med likestillingsloven.

I tråd med Likestillingsombudets brev til Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), av 18.09.03, sender vi herved kommentarer til sammendraget som er sendt Klagenemnda for likestilling. Kommentarene er forfattet i forståelse med de klagende parter, og tar i første rekke utgangspunkt i Likestillingsombudets bemerkninger etter å vurdert klagene. FNH mener at kommentarene er ytterligere opplysninger i saken.

1. Konflikt mellom Likestillingsloven og Forsikringsvirksomhetsloven (FVL)

 

Likestillingsombudet legger til grunn at det ikke behøver å være noen konflikt mellom likestillingsloven og forsikringsvirksomhetsloven (FVL). Dette er etter FNHs syn ikke korrekt. I en del tilfelle er det opplagt en konflikt. Selv om bruk av kjønn ikke er eksplisitt nevnt i FVL, følger bruk av kjønn som beregningsfaktor en vel innarbeidet  praksis og sedvane, ikke minst i myndighetenes tilsynspraksis. Differensiering av risiko etter kjønn er derfor et integrert element i FVL § 7-6. Denne bestemmelsen pålegger forsikringsselskapene å benytte premier som står i et rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette er ment å forhindre at noen grupper enten betaler en for lav pris eller for høy pris for sin risiko. Prisfastsettelsen gjenspeiles i tilsvarende statistiske ulikheter i forsikringsutbetalingene. En slik tilnærming finner man også igjen i nær sagt alle andre land.

Det er Kredittilsynet (som er underlagt Finansdepartementet) som i første rekke er satt til å tolke og håndheve forsikringsvirksomhetsloven. Vi kan ikke se at tilsynet eller departementet har blitt forespurt i denne aktuelle saken.

Etter vårt syn er dermed spørsmålet om lovanvendelse ikke tilstrekkelig avklart til at Klagenemnda kan behandle saken.

2. Saklig begrunnelse


Dersom Klagenemnda likevel velger å behandle saken, er forsikringsnæringen enig i Likestillingsombudet om at spørsmålet i saken er om det foreligger tilstrekkelige tungtveiende grunner for forsikringsselskapenes praksis.


FNH finner det nødvendig først å fastslå at det innenfor forsikring generelt ikke er mulig å etterleve Likestillingsombudets grunnleggende utgangspunkt, nemlig at hvert enkelt individ har krav på å bli bedømt individuelt.

FNH finner det deretter nødvendig å peke på at det ikke synes å foreligge noen begrunnelse for ombudets påstand om at selskapenes praksis er svært uheldig fra et likestillingsperspektiv. Vi kan ikke se at den har uheldige virkninger. Praksisen har ingen stigmatiserende effekter, og blir overveiende oppfattet av publikum som rettferdig. Et eventuelt forbud mot å fortsette praksisen vil på den annen side føre til en behandling av forsikringstakerne som vil bli oppfattet som urettferdig og vilkårlig.

Fra forsikringsnæringens side er det i klagebrevene anført flere argumenter som underbygger at dagens praksis er saklig begrunnet. Her ønsker vi å trekke frem særlig ett forhold, som vi anser å være en særlig tungveiende saklig begrunnelse, nemlig det faktum at det foreligger en spesiallov som for alle praktiske formål forutsetter at forsikringspremiene differensieres etter kjønn, i de tilfelle risikoen varierer med kjønn. De hensyn som ligger bak forsikringsvirksomhetsloven fanger opp de fleste av de argumenter som forsikringsselskapene har anført.

Forsikringsnæringen kan ikke se at det er mulig for Klagenemnda å komme til den konklusjon at dagens praksis ikke er saklig begrunnet, uten samtidig å hevde at forsikringsvirksomhetsloven mangler en saklig begrunnelse.

 

3. Hvilke områder innen forsikring vil en evt. avgjørelse omfatte


Likestillingsombudet har i sin fremstilling ikke gått inn i problemene knyttet til bransjeskiller og produktenes natur innenfor det som betegnes som livsforsikring og skadeforsikring. Slik vi har oppfattet det, tar Likestillingsombudets avgjørelse utgangspunkt i de grensene som følger av klasseforskriften til lov om forsikringsvirksomhet.

Næringen registrerer at ombudet synes å skille mellom biologisk betingede forskjeller og atferdsmessige. Selv om dette skillet kan ha noe for seg rent prinsipielt, er det problematisk operasjonelt. Når ombudet med dette utgangspunktet har gått inn og vurdert de enkelte produktområder og bransjer, har selv næringens fagfolk hatt problemer med å følge med.

 

Som det fremgår av dokumentasjonen er det en del produkter innen skadeforsikring som ligger nært opp til livsforsikring. I en diskusjon om kjønnsnøytrale premier mener FNH at det kan være riktigere å ta utgangspunkt i forsikringsavtalelovens (FAL) skille mellom personforsikring og skadeforsikring (i hovedsak tingforsikring). Personforsikring er typisk der en persons liv og helse forsikres. Alder og kjønn er dermed vesentligefaktorer som påvirker risikoen. Flere av produktene innen syke- og uføreforsikring vil dermed ha det samme statistiske materialet å bygge på som uføredekninger innen livsforsikring. Begrunnelsen for forskjellsbehandling på kjønn er dermed helt parallell. Etter næringens syn bør det være uproblematisk uten videre å legge til grunn at ombudets vurdering av liv-produkter gjøres gjeldende for personforsikring slik dette er definert i FAL.

 

FNH mener det er vesentlig at skillet mellom personforsikring og skadeforsikring etter FAL klargjøres før et vedtak fattes av Klagenemnda.

 

4. Differensiering etter andre kriterier enn kjønn

 

I sitt brev til forsikringsselskapene av 25.03.03 sier Likestillingsombudet at det for syke- og uføreforsikringer kan benyttes alternative faktorer ved premiefastsettelse, som helseattester, sykdomshistorie for individet og familien, livsstil og alder. I brevet hevdes det også at sykdom og uførhet påvirkes av adferd. FNH mener imidlertid at statistikken gir et entydig bilde av at kjønn og alder er det mest utslagsgivende.
Ombudet ser ut til å mene at differensiering etter kjønn ikke er nødvendig, da tilstrekkelig differensiering kan oppnås på andre måter. FNH deler ikke Likestillingsombudets oppfatning, og ikke kan se at ombudet støtter seg til noen forsikringsfaglig kompetanse i sin vurdering. FNH finner også grunn til å peke på at det vil måtte fremstå som paradoksalt dersom det var mulig å oppnå samme effekt ved å differensiere etter andre kriterier, og at en slik indirekte kjønnsdifferensiering skulle være fullt akseptabel, mens en direkte differensiering ikke er det.

FNH finner også grunn til å peke på at det er en rekke begrensninger i lovverket når det gjelder innhenting og bruk av personopplysninger, og særlig slike som kan være av en sensitiv art.

Likestillingsombudet har i sterk grad overdrevet mulighetene for å differensiere etter andre kriterier enn kjønn. Klagenemnda kan således ikke legge til grunn at det alltid kan finnes realistiske alternativer til bruk av kjønn som faktor ved beregning av en premie som står i rimelig forhold til risikoen.   

 

5. Konsekvenser

 

FNH mener Likestillingsombudet i sin vurdering av saken ikke i tilstrekkelig grad har vurdert konsekvensene av sitt vedtak, og at konsekvensene bagatelliseres på et grunnlag som ikke er godt nok fundert.

 

Den mest alvorlige konsekvensen, slik FNH ser det, er at selskapene vil komme til å måtte kreve en urimelig høy premie av en stor gruppe forsikringstakere. Det er altfor enkelt å si at det her dreier seg om en frivillig tilpasning, og at de enkelte forsikringstakerne står fritt i om de velger å forsikre seg eller ikke. For eksempel er ansvarsdekning på bil obligatorisk. Det må også vurderes hvilket samfunnsmessig problem som oppstår dersom en stor andel av befolkningen velger å være uforsikret på en rekke områder, fremfor å betale en urimelig høy premie.

 

FNH savner også en vurdering av mulige tilpasninger i markedet som følge av et forbud mot bruk av kjønn som beregningsfaktor. Forsikringstakere som kommer dårligere ut av et slikt påbud, for eksempel kvinner, vil kunne danne ulike former for ”innkjøpslag” (eksempelvis danne en forening med formål å kjøpe forsikring for sine medlemmer). Norske forsikringstakere vil kunne henvende seg til utenlandske (også utenomeuropeiske) forsikringsselskap og kjøpe forsikring for eksempel via internet. Den norske likestillingsloven vil ikke uten videre kunne gjøres gjeldende ovenfor disse selskapene.

 

De negative konsekvensene av et forbud mot å fortsette dagens praksis er således ikke tillagt tilstrekkelig vekt. Mulighetene for markedet til å finne veier utenom likestillingsombudets vedtak er ikke tilstrekkelig utredet. Klagenemnden bør derfor ikke gi likestillingsombudet medhold.