Brev til finansministeren: Tiltak for å styrke ytelsesbaserte pensjonsordninger

Finansminister Per-Kristian Foss
Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 OSLO
Dato:          09.05.2003
Vår ref.:    2003/00222
               LO/BK
 
 
 
 
 
 
Tiltak for å styrke ytelsesbaserte pensjonsordninger og livselskapenes risikobærende evne
 
Norske livselskapers risikobærende evne er sterkt redusert de senere årene. Kursfallet på verdens børser har påført pensjonsindustrien store tap. Bufferkapitalen i norske livsforsikringsselskaper er redusert til det laveste nivået ved et årsskifte de siste ti årene. Aksjebeholdningene er på to år redusert fra over tretti prosent av forvaltningen til vel 7 prosent ved utgangen av 2002. Lavere rentenivå bidrar til press på de ytelsesbaserte ordningene som i gjennomsnitt har årlige ”rentegarantier” på i underkant av 3,8 %.
 
Langsiktige utviklingstrekk som lengre levealder og økt uførepensjonering bidrar til å forsterke presset på de ytelsesbaserte ordningene. Enkelte regelverksendringer og regelverkstolkninger knyttet til lov om foretakspensjon trekker i samme retning. Med mindre det foretas nødvendige endringer på regelverksiden er det risiko for at mange bedrifter vil avvikle sine ytelsesbaserte ordninger. FNH har i den forbindelse merket seg fellesbrev fra NHO, LO og Pensjonskasseforeningen datert 28.04.03 til finansministeren.
 
FNH har på denne bakgrunn vurdert tiltak for å styrke ytelsesbaserte pensjonsordninger og livselskapenes risikobærende evne. I den forbindelse vedlegges en rapport fra en arbeidsgruppe i FNH. Rapporten har fått tilslutning i FNHs Bransjestyre sparing, liv og pensjon.
 

Nedsettelse av grunnlagsrenten i kollektiv pensjonsforsikring

 

Kredittilsynet sendte 23.04.03 et brev til Finansdepartementet vedrørende nedsettelse av grunnlagsrenten i kollektiv pensjonsforsikring. FNH vil ut fra den gjennomgangen næringen nettopp har hatt, opplyse at vi ser nødvendigheten av å redusere renten på ny opptjening av pensjon innen kollektiv pensjonsforsikring til 3 %. Systemmessig vil det imidlertid være vanskelig å få dette på plass før 2005.
 
Videre ser vi det som hensiktsmessig at garantert rente (brutto) på premiefond reduseres til
0 %. Et slikt tiltak kan etter vårt syn iverksettes umiddelbart.
Det må være en forutsetning at dersom en går over til å operere med to sett av rentegarantier i en kollektiv pensjonsforsikring, og etter hvert også i individuelle forsikringer utgått fra en kollektiv pensjonsforsikring, så må det være mulig å beholde de forskjellige rentegarantiene også ved flytting mellom forsikringsselskaper.
Videre bør det vurderes om flytteregler og medregningsregler skal endres i lys av at det skal opereres med to rentegarantier innen samme forsikring.
 
Andre tiltak for å styrke rammebetingelse og dermed sikre tilstrekkelig avkastning vil være å få regler for tilleggsavsetninger som sikrer at:
 
  1. Tilleggsavsetninger kan benyttes til å dekke negativ finansavkastning.
  2. Tilleggsavsetninger kan beregnes og tildeles ettereventuelt uttak til eier av overskudd.
  3. En kontrakts andel av overskudd på avkastning i sin helhet kan tilføres kontrakten som tilleggsavsetning (uten at andre kontrakter med høyere tilleggsavsetninger må ha tilsvarende ordninger).
Oppfølging Banklovkommisjonens delutredning nr. 7 (NOU 2001: 24)
 
De tiltakene som er nevnt ovenfor når det gjelder regler for tilleggsavsetninger, har FNH allerede tatt opp i høringen om Banklovkommisjonens 7. delutredning (NOU 2001: 24) om ny livsforsikringslovgivning. Videre vil vi påpeke at det vil være hensiktsmessig å gå gjennom den foreslåtte lovteksten med tanke på at det vil eksistere flere grunnlagsrenter på samme kontrakt.
 
I lys av behovet for å bedre buffersituasjonen og evnen til å håndtere rentegarantier i livselskapene vil vi også minne om våre standpunkt på et par andre punkter:
 
  1. Det bør åpnes for at livselskap kan operere med flere separate porteføljer ut fra forskjellige rentegarantier.
  2. Det bør åpnes for at livselskapene kan ta en viss andel av overskudd til eier, i tillegg til at eier får sin egen avkastning og overskudd på andre pristariffer.
Analyser i den vedlagte rapporten viser behovet for en alternativ løsning til å prise rentegarantien og ta seg betalt i forkant. FNH har også i sin høring til NOU 2001: 24 tatt opp dette temaet. For produkter med investeringsvalg (og uten avkastningsgaranti) bør det åpnes for å kunne ta resultatavhengig kapitalforvaltningsvederlag. For produkter med avkastningsgaranti bør en overskuddsmodell tilsvarende ”fripolisemodellen” som ble foreslått av Banklovkommisjonen, benyttes. Disse endringene vil kunne være avgjørende for interessen blant investorer til å bli eiere i et livsforsikringsselskap. Videre vil de foreslåtte endringene gjøre det lettere å operere med eksisterende individual-portefølje i samme selskap som kollektive forsikringer.

 

Banklovkommisjonen

 

FNH har merket seg at Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo i flere sammenhenger har pekt på behovet for å bedre rammevilkårene for ytelsesbaserte ordninger og langsiktig pensjonssparing. Det kan i den forbindelse vises til Skogstad Aamos foredrag på FNHs årskonferanse 10.04.03. Her ble det fra Skogstad Aamos side lansert som et mulig langsiktig tiltak at kunden kan velge bort årlig garanti og flytterett til fordel for en mer langsiktig garanti. På denne måten kan mulighetene bedres for høyere avkastning og derved gjøre det mer attraktivt med ytelsesbasert tjenestepensjon. FNH mener dette er positive og interessante tanker som det er viktig at blir utredet og vurdert nærmere i Banklovkommisjonen. FNH er videre kjent med at dette er en av problemstillingene som blir vurdert av en arbeidsgruppe i Kredittilsynet. Temaet er også i en viss grad drøftet i den vedlagte rapporten.
 
Det bør i en slik sammenheng vurderes om tilleggsavsetninger kan spille en større rolle enn i dag når det gjelder å vurdere rentegarantiene som mer langsiktige. I dette ligger også en vurdering av om tilleggsavsetningene kan tillattes å bli negative.
 
Videre anbefaler vi at det vurderes om det kan åpnes for flytteregler som kan tilpasses forholdene nevnt over, eventuelt om flytteretten kan bindes opp mot visse vilkår, som for eksempel en bestemt avtaleperiode over flere år.
 

Behov for styrking av rammevilkårene for ytelsesbaserte ordninger

 

Ytelsesbaserte ordninger har vært under et betydelig press de seneste årene. Overgang til lov om foretakspensjon har vist seg å føre til økte kostnader for bedriftene. Samtidig har livselskap hatt dårlig avkastning, og næringslivet er generelt inne i en lavkonjunktur. Dersom grunnlagsrenten for kollektive pensjonsordninger nå settes ned for ny opptjening av pensjon, vil dette føre til en premieøkning på mellom 17 og 20 prosent.
 
Samtidig tror FNH at det fremdeles er mange bedrifter som ønsker å beholde sine ytelsesbaserte ordninger. FNH ser derfor behov for en litt bredere gjennomgang av hvordan de totale rammebetingelsene, både regler for forsikringsvirksomhet og lov om foretakspensjon, kan tilpasses, eventuelt endres, for å legge bedre til rette for at bedrifter kan opprettholde sine ytelsesbaserte pensjonsordninger. FNH vil komme nærmere tilbake til denne problemstillingen ved en senere anledning.
 

Avslutning

 

Stortinget vil i 2003 ventelig få seg forelagt et forslag fra regjeringen til en mer moderne lovgivning for livsforsikring i Norge. Forslagene fra Banklovkommisjonen var et skritt i riktig retning. Utfordringene for livnæringen er imidlertid store, og det må foretas flere endringer i forhold til kommisjonens forslag før regelverket for norsk livsforsikring kan sies å være tilpasset fremtidens krav.
 
Rammevilkårene for ytelsesbaserte ordninger må styrkes. Det er viktig at det fremtidige regelverket ikke hemmer mulighetene til å skaffe og betjene nødvendig kapital for å drive forsvarlig livsforsikringsvirksomhet. Det er videre viktig at regelverket for bufferkapital blir mer fleksibelt og at mulighetene for egenkapitalbetjening bedres sammenlignet med Banklovkommisjonens forslag.
 
 
Med vennlig hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

 
Arne Skauge
Adm. direktør
 

Vedlegg:

 
Kopi: Kredittilsynet