Spørsmål om lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon

Finansnæringens Hovedorganisasjon
Postboks 2473 Solli
N-0202 Oslo

Dato 08.07.2002

Spørsmål om lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon

Det vises til brev 17. april 2002 fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) om lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. FNH tar i brevet opp forhold knyttet til seks ulike saksforhold i lovene, og ber dels om at departementet gir tolkningsuttalelser til lovene, og dels om at departementet utarbeidere nærmere regler eller endrer loven. De ulike forholdene som tas opp gjennomgås nedenfor.

Administrasjonsreserve ved opphør som ikke skyldes konkurs
Tidligere var det ikke gitt generelle bestemmelser om finansiering av kostnader knyttet til utstedelse av fripoliser. Etter lov om foretakspensjon § 15-6 fjerde ledd skal kostnader knyttet til utstedelse av fripoliser ved omdanning til innskuddsordning og lukking dekkes av ordningens administrasjonsreserve, og dernest dersom administrasjonsreserven alene ikke er stor nok, av midler i premiefondet og til slutt ved innbetaling direkte fra foretaket. Bestemmelsen ble opprinnelig foreslått i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) (innskuddspensjonsloven) § 14-2 tredje ledd. Bestemmelsen var motivert bl.a. av at FNH i sin høringsmerknad til utkast til lov om innskuddspensjon skrev:

"I lovutkastet om innskuddspensjon åpnes det for at foretak kan omdanne sin ytelsesbaserte pensjonsordning til en innskuddspensjon, slik at det skrives ut fripoliser på samtlige forsikrede i ordningen. Dermed vil administrasjonsreservene bli for lave til å finansiere kostnader til fripoliser. Denne underfinansieringen skal i utgangspunktet dekkes av overskudd fra gjenværende ytelsesbaserte pensjonsordninger, eventuelt ved økte premiebetalinger fra disse. Resultatet kan bli betydelig flytting fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. Myndighetene må ta stilling til hvordan administrasjonsreserve knyttet til utstedelse av fripoliser ved et opphør av en ordning skal dekkes inn i en slik situasjon."

Bestemmelsen ble ikke vedtatt ved stortingsbehandlingen av forslag til lov om innskuddspensjon, jf. Inst. O. nr. 2 (2000-2001). I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) (parallelle ordninger mv.) ble tilsvarende bestemmelse foreslått tatt inn i lov om foretakspensjon § 15-6 fjerde ledd om finansiering av kostnadene ved utstedelse av fripoliser ved omdanning til innskuddspensjonsordning og lukking, og i § 15-5 syvende ledd ved omdanning til annen foretakspensjonsordning og lukking. Bestemmelsene ble vedtatt.

Bestemmelsen i § 15-6 fjerde ledd og § 15-5 syvende ledd angir generelt hvordan kostnader ved utstedelse av fripoliser skal dekkes ved omdanning av foretakspensjonsordninger. FNH ber i sitt brev 17. april 2002 departementet vurdere muligheten for å endre lov om foretakspensjon slik at foretaket må dekke eventuell manglende administrasjonsreserve ved opphør som ikke skyldes konkurs, og ved andre tilsvarende situasjoner der det må utstedes et stort antall fripoliser i forhold til antall ansatte.

Departementet er enig i at det er forhold som kan tale for at det bør fastsettes generelle regler om dekning av kostnadene ved utstedelse av fripoliser. Spørsmålet refererer til noe ulike situasjoner, og må bl.a. vurderes på bakgrunn av de alminnelige reglene om opphør av pensjonsordninger i lov om foretakspensjon § 15-3 og om utstedelse av fripoliser i lovens § 4-7. Departementet vil på dette grunnlag foreta en gjennomgang av gjeldende lovregler og vurdere utarbeidelse av utkast til slike bestemmelser. Utkastet vil sendes på høring på vanlig måte.

Konklusjon
Departementet vil vurdere utarbeidelse av utkast til bestemmelser som foreslått av FNH.

Oppdekking av manglende premiereserve ved overgang fra en ytelsesordning til en innskuddsbasert ordning
FNH viser til at ved avvikling av foretakspensjonsordning i overgangsperioden til lov om foretakspensjon, hvor det kan være underdekning i ordningen, skal premiefondet benyttes til å dekke manglende premiereserve ved utstedelse av fripoliser, jf. lov om foretakspensjon § 16-2 21. ledd siste setning. Dersom det er midler igjen etter at manglende premiereserve er finansiert, skal premiefondsmidlene fordeles mellom medlemmene og foretaket etter de alminnelige reglene om fordeling av premiefond i § 15-3 tredje ledd.

FNH viser til at det etter § 15-6 første ledd følger at ved omdanning av pensjonsordning etter foretakspensjonsloven til pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, skal pensjonsordningen avvikles "etter reglene i kapitlet her", samtidig som bestemmelsen slår fast at premiefondet kan overføres som innskuddsfond for den nye pensjonsordningen. FNH reiser i denne sammenheng spørsmål ved hva som menes med at ordningen skal avvikles "etter reglene i kapitlet her", når det samtidig står at premiefond kan overføres til ny pensjonsordning, og således tilsynelatende unntas fra fordelingsreglene i kapitlet.

FNH peker på en "regelkollisjon" om bruken av midlene i premiefondet. Etter departementets vurdering viser omtalen av bestemmelsen i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) (innskuddspensjonsloven) på side 136 og 180 at hensikten med bestemmelsen (nå lov om foretakspensjon § 15-6 første ledd, da forslag til lov om innskuddspensjon § 14-2 første ledd) er å frita foretaket for den alminnelige plikt til å fordele premiefondsmidlene til medlemmene etter lov om foretakspensjon § 15-3 tredje ledd. Bestemmelsen ble imidlertid ikke vedtatt av Stortinget ved behandlingen av forslag til lov om innskuddspensjon. Selv om plasseringen av bestemmelsen ikke er den samme som foreslått i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000), har hensikten med dette ikke vært å bidra til å unnta premiefondet fra bestemmelsen i overgangsreglene § 16-2 21. ledd, om at premiefondet i overgangsperioden først skal benyttes til å dekke opp manglende premiereserve etter overgangsbestemmelsen i § 16-2 fjortende ledd.

Departementet er enig i at § 15-6 første ledd etter sin ordlyd kan leses slik at den unntar premiefondet fra bestemmelsene i overgangsreglene § 16-2. Departementet vil på denne bakgrunn utarbeide utkast til endringsforskrift til forskrift om lov om foretakspensjon, hvor det uttrykkelig går frem at overgangsreglene i § 16-2 fjortende ledd kommer til anvendelse ved avvikling av pensjonsordning etter § 15-6 første ledd. Bestemmelsen kan f eks lyde:

"Før premiefondet overføres til innskuddsfond etter § 15-6 første ledd, skal premiefondet først benyttes til å dekke opp manglende premiereserve som nevnt i lov om foretakspensjon § 16-2 fjortende ledd og deretter administrasjonsreserve som nevnt i lov om foretakspensjon § 15-6 fjerde ledd."

FNH skriver at det antakelig er mest hensiktsmessig at reglene for bruk av premiefond ved omdanning er de samme, uavhengig av om omdanningen skjer til en innskuddspensjonsordning eller en ordning med engangsbetalt alderspensjon.

Fordi omdanning av ytelsesbasert pensjonsordning til engangsbetalt pensjonsordning skjer ved regelverksendring, og ikke ved avvikling, er det i lov om foretakspensjon ikke gitt tilsvarende regler om at premiefondet for ytelsesordningen kan overføres til premiefond for den engangsbetalte pensjonsordningen. At premiefondet ved regelverksendringer skal videreføres som premiefond i den endrede ordningen følger av de alminnelige bestemmelser om regelverksendring. Lov om foretakspensjon § 15-5 tredje ledd har imidlertid en særlig regel om dekning av manglende premiereserve ved omdanning til annen foretakspensjonsordning.

Omdanning av foretakspensjonsordning vil innebære at det skal utstedes fripoliser for opptjent alderspensjon i ytelsesordningen, og for så vidt også til dels for andre ytelser dersom ytelsene settes ned, jf. lov om foretakspensjon § 5-9 annet ledd. Spørsmålet om medlemmene (i overgangsperioden på 10 år, jf. § 16-2 fjortende ledd) i slike tilfeller skal få utstedt fripolise på bakgrunn av lineært opptjent pensjon, eller på bakgrunn av premiereserven for opptjent pensjon, stiller seg ikke annerledes enn for andre fripoliser som utstedes i overgangsperioden. I denne sammenheng vises til departementets brev av i dag til FNH, NHO og NPF, hvor det går frem at manglende premiereserve ved utstedelse av fripoliser etter overgang til lov om foretakspensjon først skal dekkes ved bruk av premiefondet, dernest ved innbetalinger fra foretaket, jf. lov om foretakspensjon § 16-2 fjortende ledd.

Konklusjon
Departementet vil utarbeide utkast til endringsforskrift til forskrift om lov om foretakspensjon, hvor det uttrykkelig går frem at overgangsreglene i § 16-2 fjortende ledd kommer til anvendelse ved avvikling av pensjonsordning etter § 15-6 første ledd.

Attføring og uførepensjon
FNH viser til at folketrygdloven er endret med virkning fra 1. januar 2002 slik at attføringspenger utgjør 66 prosent av lønn, hvor lønn er begrenset oppad til 6 G. FNH peker bl.a. på at omleggingen kan medføre at opptjent pensjon fra før omleggingen vil avvike fra pensjonsrettigheter opptjent etter omleggingen, og FNH mener at det derav kan oppstå utilsiktet forskjellsbehandling av medlemmer.

Som FNH er kjent med har Sosialdepartementet lagt fram forslag til endringer i folketrygdens system for pensjon til uføre, jf. Ot.prp. nr. 102 (2001-2002). Finansdepartementet tar sikte på å vurdere behovet for endringer i lov om foretakspensjon som følge av eventuelle endringer i folketrygdloven. Også den problemstilling FNH tar opp i sitt brev vil bli vurdert i denne sammenheng.

Konklusjon
Departementet vil vurdere behovet for endringer i bestemmelsene vedrørende uførepensjon etter lov om foretakspensjon.

Samboerpensjon i lov om innskuddspensjon
FNH ønsker en avklaring med hensyn til hvilke rettigheter en samboer har til sparekapitalen i en innskuddspensjonsordning når det finnes pensjonsberettigede fraskilte ektefeller.

Lov om foretakspensjon § 7-3 om fraskilt ektefelle henviser til ekteskapslovgivningen. Fordelingen av ektefellepensjonen mellom flere ektefeller fremgår av ekteskapslovgivningen.

Etter innskuddspensjonsloven § 7-4 tredje ledd gjelder bestemmelsene i lov om foretakspensjon §§ 7-3 og 7-8 annet og tredje ledd tilsvarende for etterlattepensjon utmålt på bakgrunn av avdød medlems pensjonskapital. Etter lov om foretakspensjon § 7-8 annet ledd går retten til etterlattepensjon for ektefelle eller registrert partner foran rett til samboerpensjon. Bestemmelsen gjelder de tilfeller hvor avdøde hadde samboer selv om avdødes ekteskap/partnerskap ikke var formelt oppløst. Etter lov om foretakspensjon § 7-8 tredje ledd er samboerpensjon som nevnt en selvstendig rett i tillegg til vanlig ektefellepensjon, men denne løsning passer ikke i innskuddspensjonsloven § 7-4 tredje ledd fordi tilgjengelig pensjonskapital setter grense for samlet pensjon. Departementet antar at reglene om fraskilt ektefelles rett til etterlattepensjon iht. ekteskapslovgivningen, jf. lov om foretakspensjon § 7-3, må gis prioritet foran samboerpensjon når tilgjengelig kapital skal fordeles.

Regler for sammenslåing av foretak
FNH ønsker å få bekreftet at foretak som slås sammen kan videreføre en innskuddspensjonsordning for de medlemmer som før sammenslåingen var medlem av slik ordning. Problemstillingen FNH her tar opp gjelder altså for det tilfelle at minst ett av foretakene på tidspunktet for sammenslåing har pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven.

De aktuelle pensjonslovene skiller mellom de tilfeller hvor det sammenslåtte foretaket skal opprette en egen pensjonsordning, og hvor så ikke er tilfelle. Både lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon har den hovedregel at tidligere pensjonsordninger kan videreføres dersom det nye foretaket ikke skal ha egen pensjonsordning. Forutsetningsvis skal da alle ordningene videreføres, jf. lov om foretakspensjon § 13-5 og lov om innskuddspensjon § 11-4. Det antas på denne bakgrunn at FNH's problemstilling retter seg mot foretak som skal opprette egen pensjonsordning for det sammenslåtte foretaket. Det er gitt egne regler i pensjonslovene for slike tilfeller, jf. nedenfor.

Etter lov om innskuddspensjon § 11-1 kommer lovens kapittel 11 til anvendelse når minst ett av foretakene som slås sammen har pensjonsordning etter lov om innskuddspensjon. I lovens § 11-2 er det gitt nærmere regler for det tilfelle at det nye foretaket skal opprette ny pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Paragrafens annet og tredje ledd gir regler om at tidligere innskuddsplaner etter lov om innskuddspensjon og tidligere pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon kan videreføres i det sammenslåtte foretaket når det sammenslåtte foretaket skal opprette en ny pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Etter samme paragrafs fjerde ledd forutsetter dette at samtlige innskuddsplaner eller foretakspensjonsordninger i de sammenslåtte foretakene blir videreført.

I lov om innskuddspensjon § 11-3 er det gitt nærmere regler for det tilfelle at det nye foretaket skal opprette ny pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Etter paragrafens første ledd skal lov om foretakspensjon kapittel 13 da komme til anvendelse. Det følger av annet ledd at dersom et foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, skal denne omdannes etter reglene i § 14-1. Dette innebærer at innskuddsordningen ikke kan videreføres i det sammenslåtte foretaket. Dette kommer for øvrig også klart frem i omtalen av bestemmelsen i allmennmerknadene i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) (innskuddspensjonsloven) under kapittel 13.2.3 "Departementets vurdering":

"Utvalget foreslår at foretaket etter sammenslåingen skal kunne velge å opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Sammenslåingen skal da foretas i henhold til reglene om sammenslåing i lov om foretakspensjon kapittel 13. Dette følger av lovforslaget § 11-3. Dersom foretak som omfattes av sammenslåingen har innskuddspensjonsordning fra tidligere, må denne omdannes til foretakspensjonsordning. Det foreslås at dette gjøres etter de vanlige regler om omdanning i forslag til lov om innskuddspensjon § 14-1."

Etter at innskuddspensjonsloven ble vedtatt har en fått adgang til å opprette parallelle pensjonsordninger. Foretak som slås sammen kan derfor velge å opprette både innskudds- og ytelsesordninger for sine ansatte. I motsetning til ved videreføring av tidligere pensjonsordninger vil de ansatte da ha rett til å velge medlemskap i ytelses- eller innskuddsordningen.

Konklusjon
Skal et sammenslått foretak opprette en ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte, må eventuelle innskuddspensjonsordninger som ett eller flere av foretakene har fra tidligere, omdannes til foretakspensjonsordning.

Endring av lukkede ordninger
Foretak med ytelsesbasert foretakspensjon har adgang til å videreføre ordningen for medlemmer med 15 eller færre år igjen til pensjonsalder ved opprettelse av ny innskuddsbasert pensjonsordning etter lov om foretakspensjon (engangsbetalt pensjon) eller innskuddspensjonsloven. Dette følger av lov om foretakspensjon §§ 15-5 sjette ledd og 15-6 tredje ledd. Denne adgangen til å lukke pensjonsordningen for medlemmer med 15 år eller færre igjen til pensjonsalder er motivert av at en overgang til en innskuddsbasert pensjonsordning relativt sett kan være mindre gunstig for medlemmer med få år igjen til pensjonsalder enn for personer med flere år igjen til pensjonsalder.

Etter lov om foretakspensjon § 15-5 femte ledd kan et foretak videreføre en ytelsesbasert foretakspensjonsordning for samtlige medlemmer av ytelsesordningen når foretaket oppretter ny engangsbetalt pensjonsordning. I slike tilfeller vil den ansatte ha rett til å velge hvilken av ordningene vedkommende skal være medlem av. Valgadgangen er kun gjeldende på tidspunktet for opprettelse av ny pensjonsordning. Tilsvarende bestemmelse er også gitt for foretak med ytelsesbasert pensjonsordning som oppretter ny innskuddsordning, jf. lov om foretakspensjon § 15-6 annet ledd.

Bestemmelsene om at foretaket kan velge å videreføre en ytelsesordning for samtlige medlemmer ved opprettelse av ny innskuddsbasert pensjonsordning ble tatt inn i loven samtidig med adgangen til å opprette parallelle pensjonsordninger, jf. Ot.prp. nr. 78 (2000-2001). Det er imidlertid en rekke viktige forskjeller mellom parallelle ordninger og foretak som har to ordninger for sine ansatte som følge av videreføring. Bl.a. er det ved videreføring ikke inntatt krav i loven om at foretakets ulike ordninger skal stå i et rimelig forhold til hverandre slik at urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere unngås, at aldersgrensene skal være de samme i ordningene eller at rett til uføre- og etterlatteytelser skal være de samme. Det følger imidlertid av § 15-5 femte ledd tredje punktum at "Den videreførte ordningen kan ikke endres slik at utformingen av rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon i de to ordningene gir ytelser som står i et mindre rimelig forhold til hverandre enn på tidspunktet for opprettelsen av ny ordning." FNH ønsker å få bekreftet at bestemmelsen skal leses slik at verken den nye eller den videreførte ordningen kan endres slik at ytelsene blir stående i et mindre rimelig forhold til hverandre enn på tidspunktet for opprettelsen av den nye ordningen.

Bestemmelsen i § 15-5 femte ledd tredje punktum har til hensikt å hindre at ytelsene i den videreførte ordningen oppskaleres uten at det gjøres tilsvarende endringer også i foretakets nye pensjonsordning. Bestemmelsen stiller ikke krav om at foretaket ved endringer i den nye pensjonsordningen skal gjøre tilsvarende endringer i den videreførte ordningen.

"Skjerming" av grupper av ansatte fra endringer i foretakets pensjonsordning bryter med lovens generelle prinsipper om likebehandling og forholdsmessighet, og er derfor kun tillatt som følge av at loven eksplisitt gjennom §§ 15-5 og 15-6, gir adgang til slik videreføring. Hensikten med å videreføre en pensjonsordning må antas å være at foretaket har et ønske om å beskytte en gruppe av medlemmer mot endringer i foretakets pensjonsordning. Etter departementets vurdering er det, når videreføring er tillatt etter §§ 15-5 og 15-6, også rimelig at medlemmene i den videreførte ordningen kan beskyttes også mot senere endringer i foretakets pensjonsordninger, slik loven åpner for. Slike endringer kan innebære at den nye ordningen nedskaleres, uten at videreført ordning endres. Foretaket bør også kunne oppskalere den nye ordningen slik at ytelsene her blir bedre enn opprinnelig, uten at tilsvarende endringer må gjøres i den videreførte ordningen. Ut fra ovennevnte vurdering er det derfor ikke urimelig at den "nye" pensjonsordningen kan endres med positivt eller negativt "fortegn" uten at tilsvarende endringer blir foretatt i den videreførte pensjonsordningen, men at foretaket ikke har adgang til å foreta isolerte forbedringer av pensjonsvilkårene bare for medlemmer av den videreførte pensjonsordningen (dvs. endre denne slik at det oppstår mer urimelige forskjeller mellom ordningene).

Opphører en videreført ordning, vil ansatte som er medlemmer i ordningen ha rett til medlemskap i den nye ordningen. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig å gi regler som forbyr slikt opphør av en videreført pensjonsordning, fordi slikt opphør vil innebære at en følger lovens hovedregel om at samtlige ansatte skal ha samme rett til framtidig opptjening av pensjon i foretaket. Teoretisk kan en tenke seg at foretak nedskalerer en videreført pensjonsordning i så vesentlig grad at den for medlemmene i ordningen samlet sett framstår som en dårligere pensjonsordning enn foretakets nye ordning. Dette ville etter departementets vurdering være en omgåelse av intensjonen med bestemmelsen om at pensjonsordninger kan videreføres. Departementet har imidlertid ikke holdepunkter for at dette er en aktuell problemstiling, og antar derfor at det ikke er behov for å vurdere behovet for nærmere regler om akkurat dette forholdet.

Konklusjon
Foretak som har videreført tidligere pensjonsordning for de som var medlemmer da foretakets nye pensjonsordning ble opprettet, kan senere endre den "nye" pensjonsordningen uten at dette har virkning for foretakets videreførte pensjonsordning.

Avsluttende kommentar
FNH tar i brev av 17. april 2002, og i brev 17. desember 2001, til orde for at den generelle overgangsperioden til lov om foretakspensjon, som er satt til to år etter lovens ikrafttreden, bør utvides. FNH begrunner sitt syn med at det ikke foreligger "hensiktsmessige avklaringer" fra Finansdepartementet på tolkningsspørsmål som organisasjonene har reist i forhold til loven, og at avklaringene har vært "sene og mangelfulle", jf. brev 17. desember 2001. Departementet vil i denne sammenheng peke på at de lovtolkninger FNH ber om i brev 17. desember 2001 i hovedsak har foreligget fra departementet også tidligere, jf. vedlagte brev. Lovtolkninger i forhold til de problemstillinger FNH tar opp i sitt brev 17. april 2002, og som omhandles i dette brevet, foreligger imidlertid i hovedsak ikke fra departementets side tidligere.

Som det fremgår ovenfor vil departementet på bakgrunn av FNHs brev 17. april 2002 på enkelte punkter vurdere behovet for lovendringer eller utfyllende forskriftsbestemmelser til lov om foretakspensjon. Departementet anser ikke at det er behov for å forlenge den periode foretakene har til å tilpasse seg bestemmelsene i lov om foretakspensjon slik den nå lyder.

Med hilsen
Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Per Ø. Eikrem
avdelingsdirektør

Gjenpart: Kredittilsynet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norske Pensjonskassers Forening, Landsorganisasjonen i Norge, Akademikerne, Oslo Handelsstands Forening

Vedlegg: Brev 22. desember 2000 fra Finansdepartementet til Kredittilsynet Brev 20. juli 2001 fra Finansdepartementet til FNH Brev 27. september 2001 fra Finansdepartementet til FNH