Om lov om registrering av finansielle instrumenter m.m. - Ot.prp. nr. 39 (2001-2002)

Stortingets finanskomite
Stortinget
0026 Oslo

Om lov om registrering av finansielle instrumenter m.m. - Ot.prp. nr. 39 (2001-2002)

Det vises til Ot.prp. nr. 39 (2001-2002) om lov om registrering av finansielle instrumenter (Verdipapirregisterloven), der departementet fremmer forslag til en ny lov som skal erstatte gjeldende lov om verdipapirsentral, samt enkelte andre lovendringer. Vi vil i denne forbindelse nevne tre forhold som vi mener Finanskomiteen særskilt bør behandle.

1. Forholdet til småinvestorer

1.1. Gjeldende føringer fra myndighetene
Innenfor gjeldende lov om verdipapirsentral er det myndighetenes syn at småinvestorer ikke skal belastes priser for å inneha en verdipapirkonto. Vi vil i denne sammenheng vise til:

Innst. O. nr. 101 (1984-85) fra finanskomiteen om lov om verdipapirsentral der det fremgår: "Etableringen av VPS må ikke føre til at kostnadene veltes over fra utsteder til omsetningsleddet. Regjeringen ser det som viktig at gebyrene ikke settes slik at de gjør verdipapirmarkedet uinteressant for mindre investorer." I Finanskomiteens merknader heter det:

"Komiteen vil imidlertid understreke at siden en hovedårsak til opprettelsen av VPS er å redusere kostnadene, vil det være urimelig om en del av virkningen skulle bli at det blir dyrere særlig for småinvestorer å erverve og eie verdipapirer. Komiteen forutsetter at dette hensynet blir tillagt vekt av VPS når gebyrene blir fastlagt."

Finansdepartementet har også senere gjentatt og utdypet dette syn:

Fra Finansdepartementets brev av 18. juli 1986 siteres:

"Fastsetting av faste kontoholdsgebyrer fra kontoførernes side samsvarer etter Finansdepartementets oppfatning ikke med intensjonen bak innføringen av VPS. Det vises i denne forbindelse også til debatten i Stortinget der det ble understreket at det ikke er rimelig om småinvestorene skulle bli belastet et kontoholdsgebyr hos kontoførerne."

- I Finansdepartementets brev av 12. mai 1989 til VPS heter det:

"Vi vil ikke motsette oss at det innføres gebyr for investors konti utover én, uansett beholdning, dog slik at det faste gebyret for konto nr to settes til maksimalt kr 25 pr år. Konti utover dette bør kontofører kunne belaste med et gebyr som svarer til de faktiske kostnader forbundet med kontoholdet.

Departementet finner for øvrig at Verdipapirsentralen bør vurdere muligheten for at noen av kostnadene kontoførere for investor har med det faste kontoholdet, bør bæres av utstedere gjennom utstedergebyr."

På grunnlag av de syn myndighetene har gitt utrykk for blir i dag småinvestorer ikke belastet pris for kontoholdet. Kontoførerne kostnader ved kontoføring for slike investorer blir i prinsippet dekket fra utstedersiden.

1.2. Vurdering av prisforhold i Ot.prp. nr. 39 (2001-2002)
I proposisjonen omtales ikke spørsmålet om priser overfor småinvestorer. Departementet har foreslått en lovbestemmelse som gir departementet forkriftshjemmel til å gi regler om et verdipapirregisters vederlag for registreringstjenester, jf forslaget til § 6-9 og omtalen i proposisjonens kapittel 10.5.8. Omtale av vederlag for konkrete tjenester fremgår kun i forhold til utsendelse av beholdningsoversikter og endringsmelding til investorer og andre rettighetshavere. Departementet går inn for at det skal kunne kreves vederlag for slik utsendelse, begrenset til registerets faktiske kostnader. FNH vil for ordens skyld peke på at kontoføring inneholder langt flere kostnadskomponenter enn utsendelse av beholdningsoversikter og endringsmeldinger.

På bakgrunn av at departementet i Ot.prp. nr. 39 (2001-2002) ikke eksplisitt omtaler priser i forhold til småinvestorer, samt departementets syn hva angår vederlag for beholdningsoversikter og endringsmeldinger, kan det være grunn til å anta at departementet legger opp til at det ikke lenger skal legges politiske føringer på priser i forhold til småinvestorer. Det er imidlertid sentralt for et verdipapirregister, kontoførerne, utstedere og verdipapirmarkedet generelt at eventuelle syn fra myndighetene hva angår prisstruktur og retningen på aktørenes kostnadsinndekning, er tiltrekkelig klargjort. Vi vil på denne bakgrunn henstille om at komiteen, i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 39 (2001-2002), ser til at myndighetenes holdning til priser i forhold til småinvestorer får en nødvendig avklaring.

2. Organiseringen av finansmarkedsfondet

Etter FNHs vurdering bør fondet verken styres av offentlige myndigheter eller av de forskningsinstitusjoner som kan tenkes å nyte godt av bidrag fra fondet. Vi viser videre til det departementet skriver i proposisjonen om Justisdepartementets vurdering av at hele salgsvederlaget ikke kan overføres til statskassen uten at det ytes erstatning etter Grunnloven §105 (side 141, spalte 2). Justisdepartementet er således kommet til et annet resultat enn ved vurderingen av det tilsvarende spørsmålet i forbindelse med omdannelsen av Oslo Børs. Denne erstatningen må brukes til formål med tilknytning til det opprinnelige formålet bak opprettelsen av VPS. En ytterligere konsekvens av Justisdepartementets konklusjonen bør bli at fondet heller ikke kan forvaltes som en del av statskassen, dvs. at fondets avkastning ikke kan inntektsføres over statsbudsjettet, slik som det er lagt opp til for det finansmarkedsfond som ble opprettet med midler fra salget av Oslo Børs. Fondets formelle organisering og styre må ha en større uavhengighet i forhold til statskassen enn det som den gang ble lagt til grunn, hvis overføringen skal tilfredsstille kravet om at dette ikke "overføres til statskassen uten at det ytes erstatning etter Grunnloven §105".

Vi ber derfor Finanskomiteen om at det ved avsetningen fra salget av VPS opprettes en stiftelse som er uavhengig av statskassen, med et styre som ikke er oppnevnt av Finansdepartementet, men hvor de nåværende brukerne av VPS oppnevner flertallet av et styre. Vi ser gjerne også at berørte offentlige myndigheter, for eksempel Norges Bank og Kredittilsynet, sammen oppnevner et mindretall av medlemmene av et slikt styre.

Stortinget bør samtidig vedta retningslinjer for fondets virksomhet, som går ut på at midlene skal anvendes til forskning, utdanning og almen informasjon knyttet til finansmarkedsspørsmål. Etter vårt syn bør en vesentlig del av midlene fra finansmarkedsfondet går til alminnelig opplysning om finansmarkedet. Det bør videre være klart at fondet skal være uavhengig av andre offentlige bevilgninger, slik at dette ikke skal inngå som en del av de alminnelige offentlige budsjetter til forskningsinstitusjoner mv. Vi ser at det kan være hensiktsmessig at dette fondet slås sammen med det fondet som det ble satt av midler fra salget av Oslo Børs, men styringen av det fondet må i så tilfelle tilpasses det vi her har skissert, dvs. pengene i fondet skal ikke inntektsføres over statsbudsjettet og bevilgningene skal ikke utgiftsføres over statsbudsjettet. Styret bør ikke oppnevnes av Finansdepartementet. Som en mulig mellomløsning kan man tenke seg at styret oppnevnes av Finansdepartementet, men etter forslag av brukerne.

I forbindelse med avsetningen av 90 mill. kroner av provenyet av salget av Oslo Børs uttalte departementet at det burde opprettes et eget styre bestående av minst tre personer oppnevnt av Finansdepartementet. I et brev fra mars i år til et stort antall forskningsinstitusjoner, Presseforbundet, Forbrukerrådet, Oslo Børs og Verdipapirsentralen uttaler departementet at den etter en nærmere vurdering har funnet ut at styret bør bestå av elleve medlemmer hvorav seks vil bli oppnevnt av etter forslag fra universiteter og høyskoler. Brukerne dvs. utstederne, investorene, mellommennene på børsen og kontoførerne i VPS, er ikke tilskrevet i denne forbindelse med sikte på å fremme forslag til styremedlemmer. Dette betyr at de grupper som kan være interessert i få seg tildelt midler for forskningsformål vil utgjøre flertallet i styret, noe som kan gi uheldige utslag. Departementet uttaler også at dette styret skal lage utkast til retningslinjer om tildeling og saksbehandling. Brukerinteressene blir ikke ivaretatt på annen måte enn via Oslo Børs og Verdipapirsentralen. De som har vært med på å bygge opp formuen som nå legges i finansmarkedsfondet, dvs. brukerne av børsen og VPS, og som antas å ha legitime interesser i hvordan midlene anvendes, vil ikke få noen innflytelse over finansmarkedsfondet. Etter vår vurdering vil dette være i strid med premissene for opprettelsen av fondet basert på VPS-provenyet.

Hvis styret sammensettes og retningslinjene blir fastsatt slik departementet nå foreslår, frykter vi at hele finansmarkedsfondet vil bli et tilleggsbudsjett for de institusjoner som har flertall i styret for det nye fondet, og for de forskningsformål som de prioriterer. Vi ber finanskomiteen om å gi føring på hva midlene skal brukes til, spesielt innenfor alminnelig informasjon, som vi frykter ikke vil bli ivaretatt med dette opplegget fra departementet. Samtidig ber vi Finanskomiteen se til at det styret som oppnevnes, har en større grad av uavhengighet i forhold til de institusjoner som er interessert i å motta bevilgninger fra fondet. Flertallet av fondets styre bør oppnevnes etter forslag fra børsens og VPS' brukere.

3. Flaggeregler

Vi viser til finansministerens brev til finanskomiteen datert 09.04.02 hvor det gjøres oppmerksom på at FNHs høringsuttalelse om endring i de såkalte flaggereglene ikke er omtalt i avsnitt om høringsinstansenes merknader i proposisjonens kapittel 18. Det opplyses i dette brevet at FNHs høringsuttalelse ikke endrer departementets vurderinger. FNH ber finanskomiteen vurdere nærmere FNHs høringsuttalelse om flaggeregler som Finansdepartementet har oversendt komiteen. Det er særlig følgende forhold i FNH's høringsuttalelse som ikke er hensiktsmessig behandlet i proposisjonens kapittel 18:

a) Livsforsikringsselskapers behov for å unntas fra konsolidering av eierposisjoner i et konsern,
b) Behovet for å utvide tidsfristen for når melding skal gis, særlig når den skal gis på konsolidert basis, og
c) Behovet for å fastsette nærmere regler for hvordan man beregner og tar hensyn til eierposisjoner som følger av opsjoner og lignende rettigheter.

Avsnittet i høringsuttalelsen om behovet for unntak for verdipapirforetaks investeringstjenestevirksomhet har også andre høringsinstanser berørt. Departementet foreslår en egen bestemmelse som tar hensyn til dette anliggende. Det er i denne forbindelse viktig at den lavere flaggegrensen ikke gjennomføres før det foreligger forskrift om nærmere unntak for verdipapirforetaks investeringstjenestevirksomhet. Vi viser for øvrig til vår høringsuttalelse som komiteen har fått oversendt fra departementet.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge
Adm. direktør