Forsikring av skade etter terrorangrep

Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Dato: 04.07.2002
Vår ref.: 2001/000632 FJA/OV

FORSIKRING AV SKADER ETTER TERRORANGREP

Vi viser til tidligere kontakt om saken (brev fra FNH av 19.11.01, 19.12.01, og 20.03.02, møte med Justisministeren 13.02 02 og brev fra Justisministeren til FNH av 13.05.02). Selv om vi, i første rekke av hensyn til forsikringstakerne, hadde sett det som ønskelig om det kunne etableres en ordning for forsikringsmessig dekning av skader som følge av terrorangrep, tar FNH Justisminsterens vurdering av situasjonen til etterretning. Vi har likevel merket oss at det kan bli aktuelt å vurdere spørsmålet på ny på et senere tidspunkt. FNH ser også positivt på at justisministeren klart gir til kjenne at myndighetene i en situasjon der Norge ble utsatt for terror angrep, ville måtte tre støttende til med økonomisk bistand til de skadelidte.

Vi oppfatter det likevel slik at det ikke nødvendigvis kan settes likhetstegn mellom økonomisk bistand og full erstatning. Situasjonen blir dermed preget av at det ikke vil være mulig på forhånd å vite presist hvor langt myndighetene er villig til gå i retning av erstatning av skader. FNH ville sett det som ønskelig om det var mulig for departementet å si noe mer om myndighetenes rolle og hvilken støtte som kan påregnes.

Unntak i vilkårene for terrorskader?

Som det fremgår av tidligere korrespondanse, har selskapene funnet det mulig å tilby en begrenset dekning mot terrorskader i inneværende år. Ulempen med denne løsningen er at dersom det skulle inntreffe skader som overstiger de grenser som selskapene har satt, vil tapene ikke kunne erstattes fullt ut, og det vil måtte foretas en pro rata reduksjon. Dersom det først kommer et terrorangrep mot Norge, er det ikke usannsynlig at skadene vil overstige den dekning selskapene har vært i stand til å tilby. Derfor er det heller ikke mulig å gi klar beskjed på forhånd til den enkelte forsikringstaker i hvilken grad en terrorskade vil bli dekket under forsikringsavtalen.

I rapport nr 2 (datert 20.03.2002, oversendt departementet samme dag), fra den arbeidsgruppen som fra næringens side har vurdert mulighetene for forsikringsmessig dekning av terrorskader, fremgår det at dagens situasjon neppe vil bli videreført. Det er forespeilet at uten myndighetenes deltakelse i en mer helhetlig løsning, vil det kunne være aktuelt å endre vilkårene, med alminnelig unntak for skader som følge av terrorhandlinger.

Næringen har drøftet situasjonen på ny i lys av brevet fra Justisministeren. Det synes å være en bred enighet i skadeselskapene om at det er mest ryddig og vil gi størst klarhet for forsikringstakerne, om det innføres et eksplisitt unntak for dekning av skader som følge av terrorhandlinger i alle ordinære forsikringsavtaler. Det vil i så fall skje ved en presisering av det alminnelige unntaket for skader som følge av krig og krigslignende tilstander. Fra FNHs side vil vi ikke gå ut til våre medlemmer med konkrete tilrådinger om vilkårsendringer, men de tilbakemeldinger vi har fått, tyder klart i retning av at en må regne med at de fleste skadeselskapene nå vil legge seg på en unntakslinje.

I hvilken grad det fra selskapenes side vil bli tilbudt spesialforsikringer for (hel eller delvis) dekning av terrorskader, er det vanskelig å si noe sikkert om. Det vil blant annet være avhengig av hvilken etterspørsel som melder seg for slike dekninger, og av hvilken reassuranseavdekning det vil være mulig å oppnå.

Livselskapenes vurdering er at det inntil videre ikke synes påkrevet med vilkårsendringer i relasjon til terrorskader for deres del.

Lovendring yrkesskadeforsikring og bilansvar?

Slik vi tolker lov om yrkesskadeforsikring vil vi anta at personer som blir skadet ved en terrorhandling mens de er i arbeid, vil kunne få hendelsen godkjent som en yrkesskade, og dermed få erstatning i henhold til regelverket i denne ordningen. Det er heller ingen åpning for generelle unntak som ellers gjelder innenfor skadeforsikring, dvs for skader som følge av krig, krigslignende tilstander, opprør mv.

FNH mener at terrorskader bør falle utenfor yrkesskadeforsikringens dekningsomfang, og vil i første rekke anføre den vilkårlighet og forskjellsbehandling som ligger i at personer som tilfeldigvis er på jobb under et terrorangrep vil være forsikringsmessig dekket, mens personer som ikke er på jobb under et angrep, ikke vil være dekket. Skader som følge av terrorhandlinger er en type risiko som klart faller utenfor det som arbeidsgiver kan påvirke. Arbeidsgiver bør derfor heller ikke pålegges økonomisk ansvar for slike skader. Det er et tilleggsargument at enkelte forsikringsselskap har hatt betydelige problemer med å finne den nødvendig avdekning i reassuransemarkedet. Dette har særlig vært et problem for mindre selskaper. Kostnadene fremstår som uforholdsmessig store i forhold til risikoen. Vi går ut fra at man ikke hadde forutsett og vurdert denne typen hendelser ved lovens tilblivelse. FNH vil derfor anmode om at spørsmålet om unntak i yrkesskadeloven for dekningsom følge av krig og krigslignende tilstander, inkludert terrorskader, blir nærmere vurdert.

For bilansvaret synes det ikke klart om forsikringen kan tenkes å komme til anvendelse dersom bilen benyttes som hjelpemiddel i en terrorhandling. Ansvaret (og forsikringen) er knyttet opp mot den skade motorvognen gjør. På bakgrunn av den rettspraksis som i dag foreligger kan ikke vi se at bileier her nødvendigvis vil komme i ansvar, men vi kan samtidig heller ikke utelukke det helt. FNH vil i utgangspunktet legge til grunn at unntaket i §2 bokstav a i Bilansvarsloven, om tilfelle der skaden kommer av at motorvogn blir benyttet til annet enn kjøredoning, kan gjøres gjeldende i forhold til skader som er oppstått ved at en bil er benyttet som plasseringssted for en bombe eller lignende.

FNH vil anmode departementet om en klargjøring av dette spørsmålet, og be om at loven blir endret dersom dagens lovtekst ikke anses å gi tilstrekkelig klarhet.

Utviklingen i andre land

Hovedbildet internasjonalt er at spørsmålet om forsikring av skader som følge av terrorhandlinger, ennå ikke kan sies å ha fått noen løsning. Det synes også å være en økt oppmerksomhet om mer generelle økonomiske følger av manglende forsikringsmessig dekning, og at virkningene strekker seg betydelig lengre enn bare til forholdet mellom forsikringstaker og forsikringsselskap.

I Tyskland er det etablert en ordning med statlig toppgaranti for dekning av terrorskader. Det er skjedd ved etablering av et spesialselskap "Extremus", som vil være operativt fra 5. august. Selskapet eies av de største selskapene i Tyskland og tegner (direkte) risikoer med forsikringssum over 25 mill. EURO, for bygninger med innhold og avbrudd. Mindre risikoer enn dette er forutsatt å kunne dekkes i det ordinære markedet. Extremus skal avdekke seg ved reassuranse for all risiko, med 1,5 mrd. EURO til tyske direkteselskaper og reassuranseselskaper, med 1,5 mrd EURO i det internasjonale reassuransemarkedet, og ved at staten kommer inn som reassurandør for skader mellom 3 og 10 mrd EURO. Den samlede dekningen vil dermed utgjøre 13 mrd EURO.

I USA har senatet støttet et lovforslag om en statlig terrorforsikring. Det er antatt at det vil kunne bli endringer før loven finner sin endelige form, men det er trolig at en eller annen form for statlig ordning vil bli vedtatt.

Seks av de største forsikringsselskapene i Europa har etablert et nytt forsikringsselskap; "Special Risk Insurance and Reinsurance". Selskapet har sete i Luxembourg og vil tilby dekning for terrorskader på eiendom, men ikke avbrudd. En ser også tilløp andre steder i verden til at etableres kapasitet med sikte på dekning av risiko knyttet til terrorisme. Det dreier seg imidlertid om relativt begrensede dekninger, og til svært høye priser.

Oppsummering

FNH tar til etterretning vurderingen av at situasjonen ikke tilsier etablering av noen statlig ordning nå, samtidig som det holdes åpent for en revurdering senere dersom forholdene da skulle tilsi det. FNH ser positivt på at justisministeren klart gir til kjenne at myndighetene i en situasjon der Norge ble utsatt for terror angrep, ville måtte tre støttende til med økonomisk bistand til de skadelidte, men må også konstatere at formuleringen ikke er særlig presis, og ser gjerne at departementet beskriver noe nærmere hva som ligger i den.

Det vil være opp til det enkelte selskap å finne en tilpasning til situasjonen. FNH finner det imidlertid riktig å varsle departementet om at selskapene trolig vil velge å innføre unntak for dekning av terrorskader i sine ordinære dekninger. Dette vil etter alt å dømme gjelde de fleste skadeselskapene, kanskje samtlige. I livselskapene er holdningen at det i hvert fall inntil videre, ikke er aktuelt med vilkårsendringer.

FNH anmoder departementet om en vurdering av bilansvarsloven og lov om yrkesskadeforsikring i relasjon til dekning av terrorskader, og at det eventuelt gjøres lovendringer for å åpne for at kan gjøres unntak i vilkårene for dekning av slike skader.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge                         
Adm. direktør

                                                                                  Olav Vannebo
                                                                                  Direktør

Kopi: NHO og HSH