Finansavtaleloven / forslag om justeringer

Justisdepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO

Deres ref.                         Deres brev                      Vår ref.                            Dato
                                                                             FNH: 2001/000613            10.06.2002
                                                                             Saksbeh: Tore A Hauglie
                                                                             SBF: 2002 00132
                                                                             Saksbeh: Sven L'Abée-Lund

Finansavtaleloven / forslag om justeringer

1. Innledning

Finansavtaleloven trådte i kraft 01.07.00 og har siden ikrafttredelsen bidratt til en gjennom-regulering av kontraktsforholdene mellom finansinstitusjonene og kundene. Også for finansnæringen har loven hatt positive effekter gjennom klargjøring av rettstilstanden på en rekke viktige områder, selv om den også har pålagt næringen betydelige administrative kostnader.

På bakgrunn av de erfaringene som medlemmene i Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har gjort med de enkelte bestemmelser i loven gjennom den tiden den har vært i kraft, ønsker foreningene å ta opp enkelte forhold hvor lovens bestemmelser, etter vår oppfatning, ikke har den forutsatte effekt, skaper unødige uklarheter eller praktiske problemer som det er nødvendig å få løst. Behovet for en evaluering av finansavtaleloven etter at denne har fått anledning til å virke en stund, har også tidligere vært et tema i kontakten mellom foreningene og Justisdepartementet.

Det er på det rene at loven medførte en rekke nye plikter for banker og finansinstitusjoner, noe som har nødvendiggjort en stor innsats i de enkelte institusjoner for å tilpasse seg lovens krav gjennom endringer av rutiner, systemtilpasninger og oppfølgning av den enkelte kunde. De plikter som loven pålegger den enkelte finansinstitusjon medfører også kostnader, som i siste instans vil måtte veltes over på kundene. Det bør derfor være avgjørende at de plikter som pålegges finansinstitusjonene, i tråd med lovens formål, innebærer en styrking av kundenes rettigheter og faktisk bidrar til økt kunnskap og forståelse om de finansielle tjenester kundene mottar. I tillegg må reglene søkes utformet slik at de ikke skaper unødige uklarheter og praktiske problemer ved anvendelsen av disse.

Nedenfor følger en gjennomgang av enkelte tema, hvor det etter finansnæringens oppfatning særlig gjør seg gjeldende et behov for revisjon av loven. Rekkefølgen er i samsvar med lovens systematikk.

2. Regulering av elektroniske penger

Finansavtaleloven § 11 annet ledd siste punktum gir forskriftshjemmel for å regulere forhåndsbetalte elektroniske kort, typisk avtalevilkår mellom pengeutsteder og kunde. Videre arbeides det med en ny lov om e-pengeutstedere, som vil regulere de offentligrettslige forhold hvis andre enn banker utsteder elektroniske penger. Forholdet mellom utsteder og kortholder og mellom betalingsmottaker og innløser av de elektroniske pengene faller derimot utenfor den kommende loven.

Vi vil i denne forbindelsen gjøre Justisdepartementet oppmerksom på at Kredittilsynets brev 20.11.01 (ref 2001 10553) til Finansdepartementet, der Kredittilsynet reiser spørsmålet om finansavtaleloven kommer til anvendelse ved utstedelse av elektroniske penger fra bank og andre aktører (såkalte unntaksselskaper). Kredittilsynet mener det er mest nærliggende å tolke ordninger med elektroniske penger inn under unntaksbestemmelsen i § 11 annet ledd i påvente av mer passende regler, men gir innledningsvis i brevet uttrykk for at spørsmålet bør forelegges Justisdepartementet.

Vi går ut fra at de privatrettslige forhold mellom utsteder/innsamler og dennes kunder vil måtte reguleres i forskrift med hjemmel i finansavtaleloven § 11 (2). Denne bestemmelsen synes imidlertid å være nært knyttet til valg av teknologi og databærer, slik at for eksempel nettbaserte småpengeløsninger ikke omfattes av forskriftshjemmelen. Vi anmoder om at departementet avklarer dette ved en lovendring, alternativt ved en tolkingsuttalelse om det er tilstrekkelig.

3. Innskuddskapitlets bestemmelser om umyndige

3.1 Rapportering til overformynderiet

Lovavdelingen har tolket finansavtaleloven § 25 (2) slik at banken uoppfordret skal sende kontoutskrift til overformynderiet dersom en konto overstiger kr 75.000,-. Dette gjelder likevel ikke for kontoer med fri rådighetsmidler og heller ikke for midler som en giver eller arvelater har bestemt skal unntas fra overformynderiets forvaltning.

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har i brev av 17. januar 2002 reist innvendinger mot en slik tolking uten at Lovavdelingen har endret oppfatning. Vi viser til vårt brev som også vedlegges.

Vi ber om at loven endres slik at bankene kun skal sende kontoutskrifter til overformynderiet i tilfelle overformynderiet har gitt melding til banken om at overformynderiet har overtatt forvaltningen av midlene.

For eksempel kan § 25 (2) lyde: "Opplysninger som institusjonen