FORVALTNINGSKOSTNADER VED PRIVATE FONDSLØSNINGER FOR FOLKETRYGDEN

Pensjonskommisjonen
c/o sekretariatsleder Bjørn Halvorsen
Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo

Dato: 18.11.2002
Vår ref.: 2002/000663 NØA/AAH

FORVALTNINGSKOSTNADER VED PRIVATE FONDSLØSNINGER FOR FOLKETRYGDEN

Innledning

Sammen med fem andre nærings- og interesseorganisasjoner ga Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) i brev av 20. september til gruppelederne på Stortinget i all hovedsak sin tilslutning til den foreløpige rapporten fra Pensjonskommisjonen om Mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet. Kopi av brevet er tidligere sendt Pensjonskommisjonen og Pensjonskommisjonens Råd.

I den foreløpige rapporten gikk en samlet kommisjon inn for at det bør etableres en fondsløsning for deler av folketrygdens pensjonsforpliktelser i fremtiden. Videre har Regjeringen i omtalen av kommisjonens rapport i Nasjonalbudsjettet 2003 også gitt uttrykk for at deler av folketrygden bør fonderes, samt at Pensjonskommisjonen bør se nærmere på det svenske pensjonssystemet.

FNH støtter fondering av deler av folketrygden. I vår felles høringsuttalelse med Sparebankforeningen i Norge av 28. desember 1998 til Moland-utvalgets innstilling skisserte vi en konkret modell for fondsbasering. Forslaget innebar at pensjon ut over minstepensjonen ble fondert i en ytelsesbasert del og en innskuddsbasert del. Innenfor den innskuddsbaserte delen kunne det åpnes for individuelt investeringsvalg for den enkelte, etter en modell ikke ulik den svenske.

Hovedsynspunkter på valg av forvaltningsmodell

FNH mener at modeller som innebærer privat fondering og privat eiendomsrett til pensjonskapitalen, og med adgang for den enkelte til selv - innenfor visse rammer - å kunne påvirke forvaltningen, er særlig interessante å få utredet. Modeller av denne type har etter vår oppfatning det største potensialet for å kunne involvere og engasjere den enkelte, og dermed gi det beste bidraget til å effektivisere samfunnsøkonomien. Slike modeller er etter vår oppfatning klart å foretrekke fremfor modeller med offentlig kollektiv forvaltning, som gir stor avstand mellom det enkelte individ og de midler som samles opp og forvaltes på individets vegne for pensjonsformål. I den forbindelse er det underordnet om det i en konkret studie kan vise seg at forvaltningskostnadene isolert sett er marginalt lavest ved offentlig kollektiv forvaltning.

Stikkordsmessig kan våre synspunkter på valg av forvaltningsmodell sammenfattes i følgende hovedpunkter:

  • Den billigste forvaltningen er ikke nødvendigvis den som bør velges. Høyere forvaltningskostnader bør aksepteres dersom høyere kostnader motsvares av høyere avkastning. Det er nettoavkastningen etter kostnader som er interessante.
  • Heller ikke nettoavkastningen på pensjonsmidlene isolert sett bør være avgjørende for valget av forvaltningsmodell for folketrygdmidler. Ulike modeller kan gi ulike effekter i samfunnsøkonomien, blant annet gjennom å påvirke arbeidstilbudet og kapitalmarkedene og dermed samfunnsøkonomiens effektivitet. For eksempel vil en pensjonspremie som oppfattes som sparing, og ikke som skatt, kunne redusere skattekilene og dermed effektivitetstapet i økonomien vesentlig.
  • Det bør ved modellvalget tilstrebes at den enkelte opplever et mest mulig reelt eierskap til pensjonsmidlene. En slik egenskap ved modellen vil kunne stimulere til arbeid og gi gunstige virkninger for samfunnsøkonomien. Adgang for den enkelte til å påvirke plasseringen av deler av pensjonskapitalen vil styrke opplevelsen av eierskap.
  • Ved en hensiktsmessig organisering av modeller med individuelt investeringsvalg, for eksempel slik det er gjort i Sverige der PPM på vegne av individene er kunde i forvaltningsselskapene, kan forvaltningskostnadene ifølge en studie av OECD komme ned mot det store institusjonelle investorer betaler for forvaltning i USA.
  • Monopol i forvaltningen av pensjonsmidler bør unngås - slik det også normalt bør unngås i annen vare- og tjenesteproduksjon. Konkurranse mellom mange forvaltere som konkurrerer på like vilkår er den beste garanti for å oppnå optimal forvaltning innenfor rammene av den modell som velges.
  • Det er i utgangspunktet ingen grunn til å forvente at offentlig forvaltning kan utøves billigere enn privat forvaltning - vel å merke dersom forvaltningen skjer under ellers like konkurransemessige vilkår. I den grad offentlig forvaltning skjer under gunstigere rammebetingelser enn tilsvarende privat forvaltning kan den imidlertid fremstå som billigere. For eksempel er private forvaltere underlagt lovmessige og markedsmessig krav til egenkapital. Statlig forvaltning er ikke nødvendigvis underlagt tilsvarende krav, jf. at Statens Petroleumsfond ved sin interne forvaltning ikke har kostnader knyttet til avkastning på egenkapital, slik en privat forvalter har. Dette gir internforvaltning i Statens Petroleumsfond isolert sett en konkurransefordel fremfor ekstern forvaltning.
  • Dersom Pensjonskommisjonen utreder offentlige forvaltningsmodeller som innebærer at forvaltningen ikke er underlagt den generelle finanslovgivningen, må forholdet til EØS-avtalens statsstøtte- og konkurranseregler avklares.
  • Offentlig forvaltning av pensjonsmidlene medfører større politisk risiko enn privat forvaltning. Presset for å ta andre hensyn ved forvaltningen enn pensjonshensyn vil kunne redusere avkastningen på midlene. Analyser utført av Verdensbanken viser at offentlig forvaltning har gitt dårligere avkastning i samtlige land banken har sett på.

Nærmere om administrative kostnader ved ulike forvaltningsmodeller

Ved utredning av modeller for fondering vil Pensjonskommisjonen vurdere de administrative kostnadene forbundet med ulike løsninger, herunder de rene forvaltningskostnadene. Vi viser i den forbindelse til vårt notat av 12. august i år til Pensjonskommisjonen og Rådet om Valget av forvaltningsmodell for folketrygdens pensjonsmidler. Kommisjonen har videre med brev av 4. september fra Storebrand fått oversendt Econ-rapport 49/02 Pensjonsmodeller og kostnader, der kostnadsspørsmålet analyseres og drøftes.

Det er i utgangspunktet ingen enkel oppgave å gi konkrete, tallfestede anslag for kostnadene knyttet til ulike modeller for en fremtidig fondering av deler av folketrygden. For eksempel vil observerbare kostnader i markedet for forvaltning av livsforsikringsselskapers porteføljer være påvirket av de regler myndighetene har gitt for selskapenes kapitalforvaltning, og de ulike mandater slike midler kan være forvaltet under. Disse kostnadene er derfor ikke nødvendigvis representative for kostnader som vil påløpe i fremtidige modeller med privat forvaltning. FNH har derfor satt i gang et arbeid med sikte på å kunne gi begrunnede og kvantitative anslag for kostnadene som kan tenkes å påløpe ved privat fonderte og individualiserte løsninger for forvaltning av folketrygdmidler. En egen arbeidsgruppe i FNH arbeider nå med en rapport som vi tar sikte på å oversende Pensjonskommisjonen innen kommisjonens møte den 16. desember.

Vi vil for øvrig opplyse at FNHs administrasjon har noe erfaring med å sette ut forvalteroppdrag i det norske markedet i kraft av at undertegnede er forretningsfører for Forretningsbankenes Sikringsfond. Gjennom noen år nå har vi satt ut mandater for forvaltning av Sikringsfondets midler i det norske markedet, både rentemandater og aksjemandater. Om Kommisjonen skulle finne det interessant kan FNH gjerne i møte med Kommisjonen redegjøre nærmere for våre erfaringer.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge
Adm. direktør