Evaluering av småbåtregisteret

Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0300 Oslo

Oslo 15. mars 2002
Vår ref.: grt Deres ref.:

Evaluering av småbåtregisteret

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) viser til telefonsamtale mellom Torbjørn Flørenes og Geir R. Trulserud vedrørende Finansdepartementets pågående arbeid med Det sentrale småbåtregisteret.

FNH har ved en tidligere anledning besvart en henvendelse fra ECON Senter for økonomisk analyse i forbindelse med deres evaluering av Småbåtregisteret for Finansdepartementet. De momentene som kommer frem i dette brevet vil være tillegg til vår besvarelse på ECONs henvendelse. Forsikringsnæringens incitament for å engasjere seg i en slik sak, er basert på ønske om å redusere skadeomfanget for fritidsbåtsektoren. I forhold til Småbåtregisteret vil dette være et spørsmål om nytten av registeret i forbindelse med arbeid mot tyveri og forsikringssvindel på småbåtsektoren. Økning i utbetalingene for denne sektoren gir følger for forbrukerne i form av økte forsikringspremier. Dette er et utfall som ikke er ønskelig verken for forbrukerne eller forsikringsnæringen.

Forsikringsnæringen er i utgangspunktet meget interessert i at det finnes et sentralt obligatorisk småbåtregister. Det er flere gode grunner til dette som strekker seg over hele spekteret fra samfunnsmessige hensyn til de rene forretningsmessige problemstillinger. Vi vil kort gjengi de viktigste argumentene.

- Et sentralt obligatorisk småbåtregister antas å ha en kriminalitetsforebyggende effekt. Det er vanskelig å verifisere denne effekten, men hvis vi ser nærmere på FNHs statistikk som viser ut-viklingen på tyveri av og fra fritidsbåter så er det klar nedgang fra 1999 til 2001. Med bakgrunn i vår føring av statistikk vil tallene avvike fra politiets statistikk over stjålne båter, men vi har tilbakemelding fra et av våre større medlemsselskaper som klart indikerer en reduksjon i antall stjålne fritidsbåter. I tabell 1 viser vi de totale tall for skadeomganget til forsikring innen denne sektoren.

Tabell 1

År

Antall anmeldt tyverier

Anslått erstatning

1999

2 653

76,2 mill

2000

2 668

73,4 mill

2001

2 169

68,9 mill

Vi tror at nedgangen vi ser i tabellen delvis kan være en effekt både av at Småbåtregisteret stadig blir bedre, og at kunnskapen om at det finnes et effektiv register spres blant potensielle kriminelle aktører.

- Forsikringsnæringen er generelt sterkt opptatt av forsikringssvindel. På området fritidsbåt kan det i utgangspunktet være store muligheter til å gjennomføre svindeloperasjoner ved at båter forsvinner. Dette kan skje enten ved en totalforsvinning eller at båtene blir solgt videre i et "svart marked". Det siste alternativet blir langt vanskeligere ved et virksomt båtregister. Uten et obligatorisk småbåtregister vil det bli langt enklere å omsette stjålne båter både i Norge og "importere" fra våre naboland. Vi tror også det vil åpne seg langt større muligheter til hvitvasking av ulovlig ervervede midler uten et register. Dette tror vi er en stor trussel både for samfunnet generelt og for finansnæringen spesielt.

I denne sammenheng er det også et moment hva som skjer når en båt blir funnet og den skal tilbakeføres til rettmessig eier. Ved et hjelp av et godt fungerende båtregister vil dette kunne gjøres langt enklere og raskere enn uten et register.

- Med bakgrunn i vår interesse for fritidsbåtproblematikk har vi selvsagt vært opptatt av kvalitet og funksjonalitet på Småbåtregisteret. De utvidede muligheter som gis ved bruk av Webgrensesnitt knyttet opp til Småbåtregisteret er særdeles interessante. På vegne av forsikringsselskapene har vi søkt om lesetilgang til registeret. Forsikringsselskapene ønsker blant annet å kunne foreta hurtig identifikasjon av båter og undersøke om de eventuelt er meldt stjålet. Videre vil registeret kunne brukes som en kontrollinstans for å undersøke om de har korrekte opplysninger om båtene de har forsikret (f.eks modell, byggeår, motorstørrelse m.m).

På sikt ønsker forsikringsselskapene seg også meldingsadgang til registeret. Da kan de selv melde om stjålne båter umiddelbart etter at de selv har fått melding. Dette er viktig, spesielt med tanke på båter som blir ført ut av landet. Videre må det også være et mål at registeret kan brukes til å dokumentere historiske data på den enkelte fritidsbåt.

- Andre forhold som kan være av betydning i denne saken er bl.a. at forsikringsselskapene etter hvert har begynt å kreve registreringsopplysninger ved tegning av forsikring. Dette som følge av at Småbåtregisteret har oppnådd god kvalitet og at de tilgjengelige opplysningene har betydning for det kriminalforebyggende arbeide rundt båt. Videre vil vi opplyse om at for å møte utfordringen rundt kriminalitet og båt, har FNHs opprettet en egen Båtvarslingstjeneste. Denne tjenesten har en egen kontaktflate på ca 150 kontakter (politiet, tollvesenet, marinaer, fergeselskap, m.m) som vi sender ut meldinger på stjålne båter til. Her kontaktes Småbåtregisteret for kontroll av data, samt at registeret også bruker disse meldingene på å oppdatere tyverilistene sine. Dette er et godt eksempel på felles nytte som vil bli enda bedre når Web tilgangen vil fungere effektivt.

Tre sentrale spørsmål ved et småbåtregister er hvorvidt det skal være obligatorisk, hvem skal drive dette og hvordan skal det finansieres. Dette er spørsmål som kanskje ikke ligger innefor vårt kompetanseområde, men da vi tror løsningen på disse spørsmålene vil være sterkt knyttet opp mot kvaliteten på registeret velger vi allikevel å komme med innspill også på dette området.

Som tidligere nevnt ønsker vi at det skal være et obligatorisk register. Dette henger sammen med vår erfaring med det frivillige båtregisteret som blir drevet i Sverige. Sett i forhold til antall mulige registreringer så ligger nivået i Sverige på kun ca. 20% av det totale potensialet. Tilsvarende tall i Norge er ca. 85%. Hvis det vil bli en frivillig registrering i det norske registeret, vil de båtene som ut i fra et kriminalitetsforebyggende hensyn med fordel skulle vært i registeret, ikke bli registrert.

Ved valg av driftsoperatør så er vi i utgangspunktet indifferent med hvem som skal ha dette ansvaret, bare sluttproduktet er godt nok. Det er allikevel noen momenter som er viktige i forhold til å kunne ha et godt register. Det kreves bl.a. at politi- og tollmyndighetene er aktive deltakere både som leverandører og brukere av et register. Det vil derfor stilles krav til registeroperatøren at grenseflatene mot disse etatene til enhver tid er tilfredsstillende. Skal registeret utvikles ytterligere må også forsikringsselskapene og publikum ha tilfredsstillende tilgang til registeret.

Det kan være en utfordring å finne en tilfredsstilende finansieringsform av registeret. Vi anser at Småbåtregisteret er et allmennyttig register som både det offentlige og den enkelte forbruker, (båteier), har nytte av. Dette bør også gjenspeile seg i finansieringen, slik at etter vårt syn bør kostnadene ved Småbåtregistret fordeles etter dette prinsippet. En aktuell problemstilling er selvsagt at Småbåtregisteret blir kommersialisert. Dette vil etter vårt syn svekke registeret og det er lite trolig at det da kan bli et obligatorisk register.

Med bakgrunn i det ovennevnte håper vi at våre synspunkter i denne saken er kommet frem, og at departementet tar disse med som et nyttig innspill i det videre arbeidet med Småbåtregisteret. Hvis det er behov for ytterligere informasjon eller synspunkter står vi med glede til disposisjon.

Med hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
Skadepolitisk avdeling
Geir R Trulserud direktør