BANKSJEFERS ADGANG TIL Å INNEHA VERV I NÆRINGSLIVETS STYRER SAMT REGJERINGENS ARBEID MED TILTAK SOM KAN BIDRA TIL ØKT KVINNEANDEL I STYRER I NÆRINGSLIVET



Finansdepartementet
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo

Att.:
Dato: 19.09.2002
Vår ref.: 2002/000452 FJA/SD/egb
Deres ref.:

BANKSJEFERS ADGANG TIL Å INNEHA VERV I NÆRINGSLIVETS STYRER SAMT REGJERINGENS ARBEID MED TILTAK SOM KAN BIDRA TIL ØKT KVINNEANDEL I STYRER I NÆRINGSLIVET

I forretningsbankloven av 1961 heter det i § 10 første og annet ledd:

"Banksjef eller bestyrer av avdeling eller filial må ikke drive handel, industri eller skipsfart eller delta som ansvarlig medlem eller være styremedlem i selskap som driver slik virksomhet. Han må heller ikke være agent eller kommisjonær for noen som driver slik virksomhet eller forsikringsvirksomhet.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke stilling som styremedlem i selskap som er under administrasjon eller likvidasjon. Kredittilsynet kan i særlige tilfelle og etter anbefaling av bankens styre og kontrollkomité gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd."

En tilsvarende forbudsbestemmelse har man i sparebankloven § 19. Spørsmålet om videreføring av disse bestemmelser ble behandlet av Banklovkommisjonen i dens delutredning nr. 4 (NOU 1998:14 Finansforetak m.v.). Her ble det foreslått en ny bestemmelse - generell for alle finansforetak, dvs. også for forsikringsselskaper - i lovutkastets § 5-18, jfr. også § 5-19. Det nye ved denne vil være at forbudet mot styreverv i annen næringsvirksomhet kun skal gjelde i forhold til bedrifter "som har et kundeforhold til eller en annen forretningsforbindelse med finansforetaket". Hvis finansforetaket ikke har et kundeforhold til vedkommende bedrift, vil det med andre ord ikkegjelde noe forbud.

Forslaget fra Banklovkommisjonen er ennå ikke fulgt opp som lovsak fra Finansdepartementet, idet temaet forventes å ville inngå i en større lovrevisjon som (iallfall) vil omfatte hovedtyngden av de forslag som inngår i delutredning nr. 4 og nr. 6 (NOU 2001:23 Finansforetakenes virksomhet).

FNH er i lys av utviklingen kommet til at bestemmelsen i fbl § 10 bør oppheves i sin helhet som overflødig. Det betyr at man går et skritt lenger enn det som ble foreslått fra Banklovkommisjonen i 1998. Vårt standpunkt bygger på to grunnlag. For det første legger vi betydelig vekt på at man i Sverige har opphevet de siste rester av forbud på dette området, fordi man mener at de reguleringsmessige hensyn kan ivaretas tilfredsstillende på andre måter. Disse overveielser bør ha full gyldighet også i Norge. I denne sammenheng vil vi også peke på de sterke henstillinger som er fremkommet fra regjeringen om nye tiltak som kan bidra til økt kvinneandel i styrer i næringslivet. Det er på det rene at man i bankene finner et betydelig antall kvinnelige banksjefer (ikke minst på mellomledernivå) som kan utgjøre et potensiale for kompetansetilførsel til styrene i norske bedrifter.

I det følgende skal vi først knytte kommentarer til de reguleringsmessige hensyn som de norske forbudsbestemmelser bygger på, før vi går over til regelsituasjonen i Sverige og Danmark. Deretter kommenteres hvilke konsekvenser dette bør ha for Norge, og hvordan en mer liberal lovordning på dette punkt vil kunne bidra til økt rekruttering av kvinner til styrer i næringslivet.

De reguleringsmessige hensyn

Forbudsbestemmelsen i fbl § 10 (og sparebanklovens § 19) bygger først og fremst på et prinsipp om at ledelsen av en bank skal være reelt og formelt uavhengig, slik at den kan vurdere behovet for kreditt innenfor bankens virkeområde på objektivt grunnlag, og slik at posisjonen i banken ikke kan bli utnyttet til uberettiget personlig fordel (jfr. uttalelser fra Penge- og bankkomiteen 1958). Mens selve lovbestemmelsen har stått uendret gjennom en årrekke, har det gradvis dannet seg en mangfoldig praksis i Kredittilsynet, jfr. oversikten i kommentarutgaven til sparebankloven (1991) s. 138 følgende, og spesielt s. 143-44 om hvilke kriterier det har vært lagt på i dispensasjonssaker. Generelt sett beskrives her dispensasjonspraksis som "relativt restriktiv".

Fra de senere år har vi merket oss en tilsynsuttalelse fra 11.01.99, hvor det heter:

"Forbudet i forretningsbankloven § 10 første ledd mot å drive handel, industri eller skipsfart eller delta som ansvarlig medlem eller å være styremedlem i selskap som driver slik virksomhet, omfatter banksjefer og bestyrere av avdeling og filial. Formål med bestemmelsen er at ledelsen av en bank reelt og formelt skal være uavhengig, slik at den objektivt kan vurdere behovet for kreditt innenfor bankens virkeområde. Formålet med bestemmelsen tilsier således at forbudet i første rekke skal omfatte de tjenestemenn i banken som har avgjørende innflytelse på bankens allokering av kreditt, samt andre viktige kunderelasjoner. Ikke alle tjenestemenn med tittelen banksjef vil derfor naturlig omfattes av bestemmelsen, mens det på den annen side er naturlig i mange tilfelle å la bestemmelsen omfatte for eksempel assisterende banksjefer."

Denne uttalelsen illustrerer at det i løpet av årene har skjedd en oppmykning av Kredittilsynets praksis på dette området - iallfall når det gjelder synet på hvem som omfattes av lovforbudet. Mens det opprinnelig ble lagt til grunn en formell betraktning, basert på om vedkommende tjenestemann hadde tittel av "banksjef" eller ikke, sees det nå mer hen til formålet med lovforbudet sammenholdt med vedkommendes funksjoner i banken. En slik "relativisering" fører samtidig til at rommet for skjønn blir større og at det kan oppstå flere tvilstilfeller. I en sak som tidligere ville betinget dispensasjonsbehandling, kan spørsmålet nå heller være om den vil bli ansett omfattet av § 10, og dermed om dispensasjon overhodet er nødvendig. Rent praktisk vil det imidlertid stadig bety at saken må innom Kredittilsynet til vurdering.

Som nevnt ble spørsmålet om videreføring av forbudsbestemmelsene behandlet av Banklovkommisjoneni deres delutredning nr. 4, NOU 1998:14 Finansforetak m.v.. Her ble det foreslått en ny bestemmelse - generell for alle finansforetak, dvs. også for forsikringsselskaper - i lovutkastet § 5-18, jfr. også § 5-19. Reelt sett innebærer forslaget en betydelig liberalisering i forhold til dagens lovregel, idet forbudet mot styreverv i annen næringsvirksomhet kun skal gjelde i forhold til bedrifter "som har et kundeforhold til eller en annen forretningsforbindelse med finansforetaket". Hvis finansforetaket ikkehar et kundeforhold til vedkommende bedrift, vil det med andre ord ikkegjelde noe forbud.

Reelt sett er det likevel ikke sikkert hvor stor forskjellen på dette punkt ville bli. Iallfall for en stor bank (generelt, eller innenfor et markedssegment) vil det gjerne være slik at den nødig vil utdefinere seg som mulig tilbyder av banktjenester overfor noen av de ledende industri- og handelsbedriftene m.v.

Det er ellers grunn til å merke seg at Banklovkommisjonen foreslo å innføre noen uttrykkelige unntak fra lovens forbud (ut over den generelle dispensasjonsadgangen). Blant annet ville man unnta fra forbudet tilfeller hvor forretningsforbindelsen mellom banken og selskapet er av begrenset betydning, forutsatt at bankens styre godkjennerat vedkommende ansatt har den aktuelle styreposisjonen

Dessverre fremgår det ikke av NOU 1998:14 hvilke nærmere overveielser som ligger bak de enkelte deler av kommisjonens forslag. Visse vurderinger fremgår likevel mer indirekte av kommisjonens kommentarer til spørsmålet om hvem som skal betraktes som "ledende ansatte" og derved underkastes forbudet. Ved vurderingen av hvor grensene her skal trekkes, må det - i følge kommisjonen - "legges til grunn at foretakets ledelse formelt og reelt skal være helt uavhengig". Hvis det ut over dette er behov for en presis grensedragning, henviser kommisjonen til at det bør skje gjennom forskrift.

Regelsituasjonen i Sverige og Danmark

I Sverigehar det aldri vært noe direkte lovforbud mot at banksjefer m.v. sitter i styret for industribedrifter m.v.. Frem til for noen år siden hadde man riktignok et forbud mot at nærmere angitte personer i bankledelsen satt i styret for verdipapirforetak, mens det i forhold til andre typer bedrifter kun var det krav om at slike styreposisjoner måtte ha samtykke fra bankens styre.

Alle disse bestemmelser er senere opphevet fordi de ble ansett som unødvendige. Det vises til Prop. 1997/98:166, der det heter at selv et lovkrav om samtykke fremstår som for vidtgående, fordi man likevel vil ha lovbestemmelser som sikrer at informasjon av denne art fremkommer for styret og generalforsamlingen:

"7 kap. 9 § BAL saknar motsvarighet i aktiebolagslagen. I paragrafen föreskrivs att verkställande direktören eller annen delegat som är anställd i ett bankaktiebolag inte får vara styrelseledamot i företag vars huvedsakliga verksamhet består i att förvalta eller driva handel med aktier eller som driver emissionsrörelse. I andra företag än de angivna krävs styrelsens tillstånd för varje särskilt fall. Bestämmelserna gäller dock inte för företag som ingår i samma koncern som banken. En bestämmelse av motsvarande innebörd har funnits i banklagstiftningen sedan 1933. Bestämmelsen infördes efter förslag från 1924 års bankkommitté og 1932 års banksakkunniga. Bestämmelsen motiverades av att den nära anknytning som funnits mellan banker og s.k. emissionsbolag hade visat sig vara olycksbringande och at det fanns risk för att bankverksamheten kunde ledas in på olämpliga vägar och för att bankledningens obljektivtet vid prövningen av kreditfrågor skulle kunnes sättas ifråga om befattningshavare i banken satt i andra bolagsstyrelser. Bestämmelsen har uten större ändringer behållits i de efterföljande banklagarna.
Enligt regjeringens uppfatning saknas det i dag motiv för att behålla något forbud för verkställande direktören och andra befattningshavare att sitta i styrelsen i företag vars huvedsakliga verksamhet består i att förvalta eller driva handel med aktier eller som driver emissionsrörelse.

Även kravet på styrelsens tillstånd för övriga styrelseuppdrag är, enligt regjeringens uppfattning, alltför långtgående. Det är i och för sig viktig att högra befattningshavare i bankaktiebolag informerar styrelsen om oppdrag utanför banken. I välskötta företag är det också allmänt vedertaget att det finns en sådan anmälningsskyldighet. Lagrådet anser dock att kravet på att styrelsen skall pröva om vissa ledande befattningshavare skall få vara styrelseledamöter i andra företag bör behållas og hänvisar till risken för jäv och till den påverkan en sådan risk kan ha på allmänhetens förtroende för betalingsväsendet. Hur kretsen ledande befattningshavare skall avgränsas undandrar sig dock Lagrådets bedömande. Regjeringen konstaterer emellertid att ett bankaktiebolag även utan en sådan bestämmelse kan utfärda riktlinjer för vilka bisysslor dess anställda får ha eller lägga fast en anmälningsskyldighet i interna instruktioner. I instruktionerkan och bör även behandles de ledande befattningshavarnas möjlighet att bereda og besluta i ärenden som rör fysiska och juridiska personer som de har anknytning till. Det finns mot denna bakgrund inte skäl att införa någon bestämmelse om styrelses tillstånd för styrelsesuppdrag i andra företag.

Enligt 8 kap. 7 § ABL skall bolagsstammans ordförande, inför styrelseval i ett publikt aktiebolag, från de föreslagna kandidaterna inhämta upplysninger om vilka uppdrag de har i andra företag. Upplysningarna skall vidarebefordras till stämman innan valet förrättas. Bestämmelsen bör gälla för alla bankaktiebolag oavsett om de är publika eller privata. Regjeringen föreslår därfor att en särregel av motsvarande innehäll införs i bankrörelselagen."

Det sentrale for lovgiver i Sverige var med andre ord at spørsmål av denne karakter primært bør finne sin løsning gjennom selvregulering i den enkelte bank, og at det herunder vil ligge klare føringer ide generelle habilitetsprinsipper.

I Danmarkhar man en forholdssvis restriktiv og detaljert lovgivning på dette området. Det vises til vedlagtekopi av i Lov 22.05.01 om finansiel virksomhed §§ 24 - 31. Hovedregelen er, som det fremgår, at nærmere angitt banksjefer m.v. ikke kan delta som styremedlem i annen ervervsvirksomhet enn finansiell virksomhet.

Disse regler bygger videre på bestemmelser som tidligere stod i lov om banker og sparekasser §§ 19c-19h. Det vises i den sammenheng til vedlagtekopier fra "Dansk Bankvæsen" (København 2000) s. 133-34, der det fremgår at bestemmelsenes formål er å hindre at ledende medarbeidere i banker kommer i interessekonflikt.

Fra vår danske søsterorganisasjon, Finansrådet, får vi opplyst at den forrige danske regjering for et drøyt år siden nedsatte et lovutvalg som skal vurdere behovet for liberalisering av de danske regler på dette punkt. Utvalget har hatt tre møter, men fremdriften i arbeidet har stoppet opp under den nye danske regjering, og det er pr. i dag noe uklart hva som vil skje videre. Finansrådets forventer at det vil bli fremmet et forslag til oppmykning av dagens bestemmelser, iallfall slik at forbudet begrenses til en snevrere krets av ledere (medlemmer av direksjonen og ande toppledere). Finansrådets holdning er imidlertid at det at det bør skje en mer vidtgående liberalisering, idet man også i Danmark ser problemene med at danske banker er underlagt strengere regler enn bankkolleger som er underlagt svensk lovgivning.

De reguleringsmessige hensyn kan ivaretas på annen måte

FNH mener at alt det som er trukket frem foran (når det gjelder utviklingen i Kredittilsynets praksis, forslagene fra Banklovkommisjonen og de overveielser som er gjort i Sverige) tilsier at det også i Norge bør være forsvarlig å oppheve dagens forbudsordning i fbl. § 10. Det bør være fullt tilfredsstillende at spørsmålet om lederes og ansattes adgang til å sitte i styrer for annen virksomhet, reguleres internt i den enkelte bank og det enkelte finansforetak. Lovgivningen for øvrig vil kunne gi viktige føringer med sikte på en slik selvregulering. Blant annet gjelder det de lovfestede prinsipper vedr. habilitetskrav og taushetsplikt. For øvrig vil finansforetakene ved utøvelse av en slik selvregulering og håndhevelse av denne være underlagt tilsyn fra Kredittilsynet.

Konsekvenser for rekruttering av kvinner til styrer i næringslivet

Selv om kvinnerekruttering til styrer i næringslivet ikke er en hovedkonsekvens av det spørsmål som reises, er dette en positiv konsekvens av en eventuell lovendring som bør tillegges betydelig vekt sett i sammenheng med det alvor regjeringen synes å legge i dette arbeidet.

Med vennlig hilsen
FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON

Arne Skauge
Adm.direktør

Vedlegg:
- Kopi av Lov 22.05.01 om finansiell virksomhet §§ 24-31.
- Kopier fra "Dansk Bankvæsen" s. 133-134.

Kopi:
- Statsråd Ansgar Gabrielsen, Nærings- og handelsdepartementet
- Statsråd Laila Dåvøy, Barne- og familiedepartementet