Ad brev om uavklarte spørsmål i lov om foretakspensjon

Likelydende brev til
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norske Pensjonskassers Forening
Dato 08.07.2002

Ad brev om uavklarte spørsmål i lov om foretakspensjon

1. InnledningJeg viser til brev av 17. desember 2001 fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norske Pensjonskassers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon, hvor organisasjonene tar opp ulike problemstillinger i forbindelse med lov om foretakspensjon. Organisasjonene uttrykker bl.a. at overgang til lov om foretakspensjon vanskelig vil kunne finne sted uten en hensiktsmessig tolkningsavklaring på punkter som nevnt nedenfor. I denne sammenheng viser organisasjonene bl.a. til at overgang til lov om foretakspensjon innebærer at midler for å dekke pensjonsytelsene må innbetales raskere enn forutsatt ved tegning. Organisasjonene viser videre til at tilbakeføring av premiefond for bedrifter med store premiefond ikke vil være mulig å gjennomføre før det er klart hvilken linearitet som skal være oppfylt ved overgang til lov om foretakspensjon.

Departementet har i ulike brev uttalt seg også om de problemstillingene organisasjonene nå tar opp. Organisasjonene viser selv til departementets brev av 27. september 2001, og jeg vil i tillegg nevne brev av 22. desember 2000 til Kredittilsynet og 20. juli 2001 til Finansnæringens Hovedorganisasjon, samt også til Ot.prp. nr. 33 (2001-2002). Kopi av denne korrespondansen er vedlagt til orientering. På noen punkter er fremstillingen noe mer utdypende enn i Finansdepartementets tidligere brev.

Enkelte pensjonsordninger har i regelverket bestemt at også arbeidstakers tjenestetid før pensjonsordningen ble opprettet, skal regnes som pensjonsgivende tjenestetid, jf. lov om foretakspensjon 4-3 annet ledd. Organisasjonene ber Finansdepartementet vurdere sin tolkning av lov om foretakspensjon, jf brev til FNH 27. september 2001, hvor det går fram at lineært opptjente pensjonsrettigheter skal beregnes med utgangspunkt i ansettelsestidspunkt, og ikke med utgangspunkt i tidspunkt for opptak i ordningen. Organisasjonene angir at overgangsløsninger eventuelt kan fastsettes med hjemmel i lov om foretakspensjon § 16-2 25. ledd. Organisasjonene skriver videre at en slik forskrift i så fall kan inneholde presiseringer på to punkter:

1) Ved omlegging til lineær opptjening kan tjenestetid fra ansettelsesdato benyttes for å fastsette fulle ytelser, samtidig som lineær opptjening kan bygge på tid fra opptak.
2) Ved opptak av deltidsansatte som ikke tidligere hadde adgang til å være med i ordningen, skal foretaket beregne tjenestetiden fra opptak i ordningen, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Lineær opptjening kan bygge på tid fra opptak.

2. Generelt om overgang til lov om foretakspensjon
Lov om foretakspensjon innebærer en modernisering av reguleringen av ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger. I forhold til tidligere gjeldende regler dreier det seg både om en vesentlig utbygging av lovreguleringen og om atskillige endringer på ulike punkter. Loven trådte i kraft 1. januar 2001 og gjelder fullt ut for pensjonsordninger opprettet etter dette tidspunkt.

Loven gjelder også for pensjonsordninger opprettet før loven trådte i kraft, men foretakene har en periode på to år til å bringe regelverket i ordningene i samsvar med bestemmelsene i loven, jf. § 16-2 første ledd. Denne alminnelige overgangsperioden utløper 1. januar 2003. Dessuten inneholder lovens § 16-2 en rekke særlige overgangsbestemmelser, til dels knyttet til vesentlig lengre overgangsperioder. Særlig viktig er overgangsreglene knyttet til de sentrale bestemmelsene i loven som gjelder gjennomføringen av prinsippet om lineær opptjening av pensjon, bl.a. reglene om beregningen av den enkelte arbeidstakers opptjente pensjon, og kravene til premiereserve (avsetninger i forsikringsfondet) til sikring av pensjonsrettighetene. De spørsmål organisasjonene har tatt opp knytter seg i hovedsak til disse overgangsbestemmelsene.

For pensjonsordninger opprettet før loven trådte i kraft, innebærer disse forhold bl.a. at pensjon opptjent av arbeidstakerne ved tjenestetid før utløpet av den alminnelige overgangsperioden i lovens § 16-2 første ledd, skal beregnes uavhengig av reglene i lov om foretakspensjon frem til 1. januar 2003, jf. lovens § 16-2 fjerde ledd. Fra dette tidspunkt vil imidlertid lovens regler gjelde, med mindre annet følger av de særlige overgangsreglene. Uten slike overgangsbestemmelser ville en rekke pensjonsordninger etter dette tidspunkt hatt for lav premiereserve (underdekning) i forhold til opptjente pensjonsrettigheter. Dette har sammenheng med at lov om foretakspensjon bygger på prinsippet om lineær opptjening og fondering av pensjonsrettigheter. Dette er bakgrunnen for reglene i lovens § 16-2 fjortende ledd, jf. syttende og attende ledd, om tilførsel av manglende premiereserve i løpet av en 10-års periode.

3. Generelt om overgang til lineær opptjening
I forhold til pensjonsordninger opprettet før lov om foretakspensjon trådte i kraft, oppstår det ved utløpet av den alminnelige overgangsperioden 1. januar 2003 spørsmål om hvordan lovens regler skal anvendes ved beregningen av opptjent pensjon for de enkelte arbeidstakere, årets premie for opptjent pensjon, og premiereserve for opptjent pensjon (avsetning i forsikringsfondet). I lov om foretakspensjon er disse spørsmål regulert hver for seg ved tre forskjellige bestemmelser, og til hver av disse er det knyttet særskilte overgangsregler:

- Etter lovens § 4-2 første ledd skal opptjent ytelsesbasert pensjon for den enkelte arbeidstaker til enhver tid utgjøre en så stor del av full pensjon for medlemmet i henhold til pensjonsplanen, som arbeidstakerens pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som kreves for rett til full pensjon. Som følge av overgangsbestemmelsen i lovens § 16-2 fjerde ledd skal imidlertid pensjon opptjent ved tjenestetid forut for tilpasning av regelverket til lovens krav (senest 1. januar 2003), beregnes etter tidligere gjeldende regler. Dette innebærer at samlet pensjonsgivende tjenestetid for en arbeidstaker i forhold til opptjent pensjon etter § 4-2 første ledd, derfor er lik summen av (1) pensjonsgivende tjenestetid forut for nevnte tidspunkt, beregnet etter tidligere gjeldende regler, og (2) pensjonsgivende tjenestetid for tiden etter dette tidspunkt, beregnet etter reglene i lov om foretakspensjon.

- Etter lovens § 9-2 første ledd skal pensjonsordningen hvert år tilføres en premie som etter beregningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene opptjener i løpet av året. Denne bestemmelsen bryter med den praksis - beregning av årspremien etter annuitetsprinsippet - som lå til grunn for tidligere gjeldende regler. Det følger imidlertid av overgangsregelen i lovens § 16-2 sekstende ledd at § 9-2 bare gjelder for pensjon opptjent etter iverksettingen av det nye regelverket i samsvar med de krav loven stiller, dvs. senest 1. januar 2003. Denne bestemmelsen vil bare få betydning for pensjon opptjent etter nevnte tidspunkt, og antas derfor ikke å reise særskilte overgangsproblemer.

- Etter lovens § 9-1 skal premiereserven for pensjonsordningen (avsetning i forsikringsfondet) til enhver tid være så stor at den vil være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmene har opptjent. Dette betyr at premiereserven for pensjonsordningen skal tilsvare beregnet nåverdi av samtlige medlemmers opptjente pensjonsrettigheter i henhold til lovens § 4-2 første ledd og overgangsregelen i § 16-2 fjerde ledd. Som følge av at årspremiene for pensjon opptjent ved tjenestetid i henhold til tidligere gjeldende regler ble beregnet ut fra annuitetsprinsippet, vil imidlertid premiereserven for en pensjonsordning på tidspunktet for overgangen til regelverket i lov om foretakspensjon, normalt være for lav i forhold til det krav til premiereserve som følger av lovens § 9-1. Dette er bakgrunnen for overgangsreglene i § 16-2 fjortende ledd, jf. syttende og attende ledd, som innrømmer en overgangsperiode med opptrappingsplan på inntil 10 år fra loven har trådti kraft, til å tilføre manglende premiereserve fra premiefondet eller foretaket. I overgangsreglene til lov om foretakspensjon er det tatt inn en egen bestemmelse om finansiering av manglende premiereserve ved overføring fra ordningens premiefond. Etter lovens § 16-2 syttende ledd skal de deler av premiefondet som overstiger 6 ganger premien, jf. § 10-4 første ledd, senest to år etter lovens ikrafttredelse benyttes til å dekke opp manglende premiereserve. Etter § 16-2 attende ledd kan premiefondsmidler i henhold til § 10-4 annet ledd ikke tilbakeføres til foretaket før manglende premiereserve som nevnt i fjortende ledd er dekket.

Lov om foretakspensjon §§ 4-2 og 9-1 skiller altså mellom spørsmålet om beregning av den enkelte arbeidstakers opptjente pensjon og spørsmålet om foretakets plikt til å sørge for at opptjente rettigheter er økonomisk sikret ved tilstrekkelig premieavsetning i livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen hvor pensjonsordningen er opprettet. Prinsipielt er dette to forskjellige spørsmål. Overgangsreglene i lovens § 16-2 fjerde ledd om beregning av opptjent pensjon og § 16-2 fjortende ledd om tilførsel av manglende premiereserve bygger også på dette skillet. Arbeidstakernes rett til opptjent pensjon fra og med 1. januar 2003 skal således beregnes etter reglene i lovens § 4-2 første ledd og § 16-2 fjerde ledd selv om foretaket ennå ikke har oppfylt kravet til premiereserve etter lovens § 9-1 ved tilførsel av manglende premiereserve i samsvar med overgangsregelen i § 16-2 fjortende ledd. Dette innebærer at pensjonsinnretningen som følge av garanti av ytelsesplanen (lovens § 2-3 annet ledd) - i tidsrommet inntil manglende premiereserve er tilført - vil ha et ansvar overfor arbeidstakerne for opptjent pensjon til enhver tid som vil kunne overstige den premiereserve som tidligere er bygget opp ved innbetalingene fra foretaket. I den utstrekning dette er tilfellet, vil pensjonsinnretningen kunne sies å yte foretaket kreditt inntil nødvendige midler er tilført fra premiefondet eller foretaket. Dette er bakgrunnen for overgangsreglene i § 16-2 syttende og attende ledd hvoretter premiefondsmidler ikke kan tilbakeføres til foretaket før manglende premiereserve er dekket. Etter skatteloven § 6-46 kan foretaket dessuten kreve fradrag for beløp innbetalt til dekning av manglende premiereserve, jf. lov om foretakspensjon § 16-3 avsnitt A nr. 2 første ledd med overgangsregler til skatteloven § 6-46.

4. Beregning av tjenestetid
Overgangsregelen i § 16-2 fjerde ledd fastsetter som nevnt at en ved beregningen av pensjonsgivende tjenestetid etter overgangen til lov om foretakspensjon, skal skille mellom tjenestetid før og etter dette tidspunkt. Ved beregning av pensjonsgivende tjenestetid forut for overgangen til lov om foretakspensjon skal tidligere gjeldende regler legges til grunn, dvs. en må ta utgangspunkt i tidspunktet for opptak i pensjonsordningen. Ved beregningen etter lovens § 4-2 første ledd av hvilken pensjon en arbeidstaker har opptjent, vil således overgangsregelen i § 16-2 fjerde ledd føre til at "pensjonsgivende tjenestetid" vil utgjøre summen av · den tjenestetid arbeidstakeren hadde på overgangstidspunktet i henhold til tidligere gjeldende regler, og · den tjenestetid han har oppnådd etter overgangen i henhold til reglene i lov om foretakspensjon, med de begrensninger som følger av overgangsregelen i § 16-2 tredje ledd bokstav a.

På denne bakgrunn vil departementet nedenfor ta for seg en del enkeltspørsmål knyttet til overgangen til lov om foretakspensjon.

4.1 Fra hvilket tidspunkt skal tjenestetiden for nye arbeidstakere beregnes?
Hovedregelen etter lov om foretakspensjon er at pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere som har fylt 20 år ( § 3-3 første ledd ), og at pensjon tjenes opp fra det tidspunkt medlemmet begynner å arbeide i foretaket, dvs. tiltredelsestidspunktet, ikke ansettelsestidspunktet, jf. § 4-3 annet ledd. Etter TPES-forskriften var det imidlertid mulig å vente til den ansatte var fylt 25 år før en tok den ansatte opp i ordningen, og det har også vært praksis å ha en viss karenstid etter ansettelse, før nye arbeidstakere ble tatt opp som medlem av ordningen, jf. TPES-forskriften § 4 nr. 2 bokstav b). Ved beregning av pensjonsgivende tjenestetid ble derfor tidspunktet for medlemskap i pensjonsordningen, og ikke selve ansettelsestidspunktet eller tiltredelsestidspunktet, lagt til grunn. Dette innebærer at mange ansatte vil ha en kortere tjenestetid når den beregnes etter tidligere gjeldende regler enn dersom lov om foretakspensjon §§ 3-3 første ledd og 4-3 annet ledd legges til grunn. Flere av overgangsreglene tar hensyn til dette.

Når det først gjelder spørsmål knyttet til karenstid, viser departementet til at det ikke er gitt særskilte overgangsregler for lovens §§ 3-4 første ledd og 4-3 annet ledd om beregning av tjenestetid for arbeidstakere som ellers fyller kravene til medlemskap. Lovens § 16-2 tredje ledd bokstav a inneholder imidlertid en særlig overgangsregel som er knyttet til lovens § 3-3 første ledd om rett til medlemskap i pensjonsordningen. Overgangsregelen gir foretakene adgang til å videreføre vilkår for medlemskap som ellers ville være i strid med § 3-3 første ledd. I en periode på syv år etter at loven trådte i kraft, har foretakene adgang til å videreføre regler om medlemskap som medfører at nye arbeidstakere må ha arbeidet i foretaket en fastsatt minstetid på inntil fem år, men bare inntil ett år for arbeidstakere som har fylt 25 år, før vilkårene for medlemskap er oppfylt, jf. TPES-forskriften § 4 nr. 2 bokstav b) som § 16-2 tredje ledd viser til.

Inneholder regelverket for en pensjonsordning slike regler, vil en ny arbeidstaker i foretaket ikke oppfylle vilkårene for medlemskap før karenstiden er utløpt, og lovens § 3-4 første ledd kommer derfor ikke til anvendelse før dette tidspunkt. Videre må lovens § 4-3 annet ledd leses med den begrensning at den bare gjelder arbeidstakere som er medlemmer i pensjonsordningen. For nye arbeidstakere fører derfor lovens §§ 3-4 første ledd og 4-3 annet ledd til at tjenestetiden må regnes fra det tidligste tidspunkt arbeidstakeren oppfyller vilkårene for medlemskap, uavhengig av om selve vedtaket om opptak treffes på et senere tidspunkt. Premien for slike medlemmer skal deretter beregnes ut fra prinsippet om lineær opptjening av pensjon, og det vil for denne gruppen verken på opptakstidspunktet eller senere oppstå spørsmål om manglende premiereserve.

Når det gjelder yngre arbeidstakere, bestemmer overgangsregelen i § 16-2 tredje ledd bokstav a at § 3-3 første ledd og dermed 20-års regelen i denne bestemmelse først trer i kraft syv år etter at loven trådte i kraft, dvs. 1. januar 2008. Inntil dette tidspunkt skal tidligere gjeldende regler i TPES-forskriften anvendes, jf. særlig § 4 nr. 2 bokstav b) som § 16-2 tredje ledd bokstav a gir anvendelse: "Arbeidstakere som har fylt 25 år skal likevel tas med i pensjonsordningen etter ett års tjenestetid." Denne bestemmelsen betyr at foretak med pensjonsordning som har regelverk med en regel om opptak av medlemmer i ordningen først fra en høyere alder enn 20 år, f. eks. 25 år, kan beholde disse bestemmelsene inntil ordningens regelverk er tilpasset lov om foretakspensjon, senest ved utløpet av overgangsperioden på syv år i § 16-2 tredje ledd bokstav a. For arbeidstakere som i denne perioden når en alder som oppfyller kravet for å bli medlem, vil derfor pensjonsgivendetjenestetid være fra og med det tidspunkt arbeidstakeren fyller vilkårene for å bli medlem, herunder den karenstid som i tilfelle er fastsatt i samsvar med TPES-forskriften § 4 nr. 2 bokstav b). Premien for slike medlemmer skalderetter beregnes ut fra prinsippet om lineær opptjening av pensjon, og det vil for denne gruppen verken på opptakstidspunktet eller senere oppstå spørsmål om manglende premiereserve.

4.2 Arbeidstakere i deltidsstilling Lov om foretakspensjon medfører to viktige endringer når det gjelder arbeidstakere ansatt i deltidsstilling.
For det første har arbeidstakere ansatt i en femdels stilling eller mer rett til å være medlem av pensjonsordningen, jf. lovens § 3-5 første ledd. Etter tidligere regler var rett til medlemskap begrenset til arbeidstakere med minst halvdagsstilling, jf. TPES-forskriften § 4 nr. 2 bokstav a). En god del deltidsansatte som tidligere ikke hadde rett til medlemskap, skal således etter overgangen til lov om foretakspensjon omfattes av pensjonsordningen. Bestemmelsen i § 3-5 første ledd trer imidlertid først i kraft syv år etter at loven er trådt i kraft, jf. overgangsreglene i § 16-2 tredje ledd bokstav a, dvs. fra 1. januar 2008. Det er altså først fra dette tidspunkt at foretaket må endre reglene om rett til medlemskap for deltidsansatte. Premien for deltidsansatte med stillingsbrøk mellom 20 og 50 prosent skal etter utløpet av overgangsperioden på syv år beregnes ut fra prinsippet om lineær opptjening av pensjon, og det vil for denne gruppen verken på opptakstidspunktet eller senere oppstå spørsmål om manglende premiereserve.

Etter TPES-forskriften § 4 nr. l kunne regelverket også inneholde bestemmelse om at pensjonsordningen bare skulle omfatte "arbeidstakere hvis lønn overstiger et fastsatt beløp". Også et slikt vilkår for medlemskap førte til at mange ansatte ikke kunne bli medlem av pensjonsordningen fordi utbetalt lønn ble lagt til grunn i denne sammenheng. Dette førte til at deltidsansatte, på samme måte som andre grupper av lavtlønnede arbeidstakere, enten ikke fylte vilkårene for medlemskap uavhengig av om stillingsbrøken var 50 prosent eller mer, eller under enhver omstendighet ville opptjene meget beskjedne pensjonsrettigheter, beregnet ut fra utbetalt lønn. Når pensjonsytelsene beregnes ut fra utbetalt lønn som tillegg til pensjonsytelsene fra folketrygden, vil ytelsene fra pensjonsordningen i praksis bare utgjøre en liten del av samlet pensjon for lavtlønnede arbeidstakere.

Overgangsregelen i lovens § 16-2 tredje ledd bokstav a viser til TPES-forskriften § 4 nr. 1 og åpner således for at foretakene i en periode på syv år etter at lov om foretakspensjon trådte i kraft, kan videreføre vilkår som innebærer at bare arbeidstakere med lønn over et fastsatt nivå skal være medlemmer av pensjonsordningen. Uavhengig av om en deltidsansatt fyller kravet om minst halvdagsstilling etter TPES-forskriften § 4 nr. 2 bokstav a), vil således den deltidsansatte ikke nødvendigvis fylle det vilkår for medlemskap som er knyttes til størrelsen på lønnen. Både kravet til stillingsbrøk og kravet til lønn må være oppfylt før en deltidsansatt kan bli opptatt som medlem i overgangsperioden etter § 16-2 tredje ledd bokstav a).

For det annet bestemmer lovens § 3-5 annet ledd at opptjent pensjon for arbeidstakere i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling. En slik pro rata regel inngikk ikke i tidligere gjeldende rett, og opptjent pensjon for deltidsansatte medlemmer ble oftest beregnet etter reglene i pensjonsplanen for pensjonsordningen med utgangspunkt i faktisk utbetalt lønn til den deltidsansatte. Lov om foretakspensjon § 3-5 annet ledd bryter her med tidligere praksis og fastsetter at rett til pensjon for deltidsansatte medlemmer skal beregnes ut fra lønnsnivået for den stilling den deltidsansatte innehar og deretter reduseres forholdsmessig etter stillingsbrøken. Dette aktualiserer spørsmålet om hvordan denne bestemmelsen skal anvendes i forhold til deltidsansatte som var opptatt som medlem av en pensjonsordning opprettet allerede da lov om foretakspensjon trådte i kraft. Her oppstår to noe ulike spørsmål.

Ett første spørsmål gjelder beregningen av opptjent pensjon for deltidsansatte som er opptatt som medlemmer, for tjenestetid etter utløpet av den alminnelige overgangsperiode fastsatt i lovens § 16-2 første ledd. Overgangsregelen i § 16-2 tredje ledd bokstav a) med en overgangstid på syv år henviser bare til § 3-5 første ledd, og det er heller ikke for øvrig fastsatt særskilt overgangsregel for pro rata regelen i § 3-5 annet ledd. Dette innebærer at den pensjon deltidsansatte medlemmer opptjener ved tjenestetid etter utløpet av den alminnelige overgangsperiode, skal beregnes etter reglene i §§ 4-2 første ledd og 3-5 annet ledd. Ved beregning av årspremie etter lovens § 9-2 vil dette måtte legges til grunn, og det oppstår derfor ikke noe spørsmål om manglende premiereserve som følge slik beregning av opptjent pensjon.

Det annet spørsmål gjelder beregningen av pensjon som et deltidsansatt medlem av pensjonsordningen har opptjent ved tjenestetid forut for utløpet av den alminnelige overgangstid. Dersom en også ved denne beregningen skulle legge pro rata prinsippet til grunn, vil dette innebære at en vesentlig økning av opptjent pensjon for deltidsansatte medlemmer av pensjonsordningen som følge av selve overgangen til lov om foretakspensjon. Som nevnt ovenfor er opptjent pensjon for slike arbeidstakere i stor utstrekning beregnet ut fra faktisk utbetalt lønn, og ikke lønnsnivået i tilsvarende fulltidsstilling. Dette er selvsagt også lagt til grunn ved beregning av tidligere årspremier og kravet til avsetning av premiereserve til sikring av opptjent pensjon for tiden forut for utløpet av den alminnelige overgangsperiode fastsatt i § 16-2 første ledd. Gir man § 3-5 annet ledd anvendelse også ved beregningen av pensjon opptjent ved tjenestetid forut for dette tidspunkt, vil selve lovendringen føre til en vesentlig økning av de deltidsansatte medlemmers rett til pensjon, og dessuten til behov for tilførsel av manglende premiereserve til sikring av økningen i pensjonsrettighetene.

Departementet viser til overgangsregelen i § 16-2 fjerde ledd annet punktum som fastsetter at pensjon opptjent ved tjenestetid forut for overgangen til lov om fortakspensjon skal beregnes etter tidligere gjeldende regler. Bestemmelsen innebærer etter departementets syn at § 3-5 annet ledd derfor ikke kommer til anvendelse ved beregning av den pensjon deltidsansatte medlemmer av pensjonsordningen har opptjent ved tjenestetid frem til utløpet av den alminnelige overgangsperiode etter § 16-2 første ledd. Slik opptjent pensjon skal derfor beregnes etter tidligere gjeldende regler og regelverksbestemmelser.

Deltidsansatte som oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen i løpet av overgangsperioden på syv år etter lovens § 16-2 tredje ledd bokstav a, står i en annen stilling. Denne gruppen kan omfatte både arbeidstakere som var ansatt før lov om foretakspensjon trådte i kraft, og arbeidstakere som er ansatt senere, men før utløpet av overgangsperioden i lovens § 16-2 tredje ledd bokstav a. Det følger av det som er uttalt ovenfor, at pensjonsgivende tjenestetid for slike arbeidstakere skal beregnes fra det tidspunkt vilkårene for medlemskap er oppfylt, jf. lovens § 3-4 første ledd og § 4-3 annet ledd. Ved beregningen av pensjon opptjent ved tjenestetid etter dette tidspunkt, skal lovens § 3-5 annet ledd legges til grunn. Det er ikke knyttet særlige overgangsregler til § 3-5 annet ledd. Premien for slike medlemmer skal således beregnes ut fra prinsippet om lineær opptjening av pensjon i samsvar med reglene i lovens § 3-5 annet ledd, og det vil for denne gruppen verken på opptakstidspunktet eller senere oppstå spørsmål om manglende premiereserve.

4.3 Særlig om medregning av tjenestetid før opprettelse av pensjonsordning
Det er reist spørsmål om beregningen av tjenestetid i tilfelle hvor det ved opprettelsen av en pensjonsordning fastsettes at arbeidstakerne skal få medregnet tjenestetid fra tiden før opprettelsen, jf. lov om foretakspensjon § 4-3 annet ledd annet punktum og § 9-2 tredje ledd. Hvordan dette tillegget i pensjonsgivende tjenestetid skal beregnes, forutsettes regulert i regelverket for pensjonsordningen. I den utstrekning bestemmelsene der er ufullstendige, vil en måtte falle tilbake på gjeldende lov- og forskriftsbestemmelser. For pensjonsordninger opprettet før lov om foretakspensjon trådte i kraft vil det i tilfelle være tidligere gjeldende regler som vil supplere bestemmelsene i regelverket om beregningen av tillegget i tjenestetid som følge av tjenestetid forut for opprettelsen av pensjonsordningen. Dette reiser visse spørsmål i forhold til reglene om manglende premiereserve.

Lov om foretakspensjon § 4-3 annet ledd, jf. § 9-2 tredje ledd, medfører at opptjent pensjon skal beregnes lineært med utgangspunkt i medlemmets samlede pensjonsgivende tjenestetid, altså tjenestetiden fra det tidspunkt det skal foretas medregning fra. Når det skal skje slik medregning av tjenestetid forut for opprettelsen av pensjonsordningen, vil det imidlertid inngå et tidsrom som ligger forut for det tidspunkt foretakets premiebetaling begynner, og kravet til premiereserve etter lovens § 9-1 vil således ikke være oppfylt med mindre foretaket straks foretar innbetaling tilsvarende manglende premiereserve. Foretak som har valgt å medregne forutgående tjenestetid helt eller delvis, har imidlertid etter § 9-2 tredje ledd adgang til å innbetale manglende premiereserve for denne pensjonsgivende tjenestetiden med et premietillegg fordelt over tre år. Pensjonsinnretningen vil imidlertid som følge av sin garanti av ytelser opptjent etter pensjonsplanen, i alle tilfelle ha ansvar for den rett til pensjon arbeidstakerne har, og en slik ordning vil derfor normalt forutsette samtykke fra pensjonsinnretningen.

For pensjonsordninger som er opprettet før lov om foretakspensjon trådte i kraft og som da etablerte en ordning med medregning av tjenestetid forut for opprettelsen, oppstår likevel visse problemer som følge av overgangen til lov om foretakspensjon. Dette skyldes overgangen til prinsippet om premiebetaling basert på lineær opptjening. Etter tidligere regelverk ble premieberegningen basert på annuitetsprinsippet, og det premietillegget som medregning av forutgående tjenestetid betinget ble i praksis fordelt over hele perioden frem til pensjonsalder. Ved overgangen til lov om foretakspensjon vil derfor forholdet være at foreliggende premiereserve, bygget opp ved tidligere premieinnbetalinger, vil være utilstrekkelig til å sikre opptjent pensjon ved samlet tjenestetid, herunder tjenestetid fra tiden forut for opprettelsen av pensjonsordningen som skal medregnes som fastsatt i regelverket. Etter departementets syn må slik manglende premiereserve dekkes inn i samsvar med overgangsreglene i lovens § 16-2 fjortende ledd, jf. syttende og attende ledd.

For øvrig bemerkes at beregning av årspremie etter lovens § 9-2 vil innebære at årspremien heller ikke vil omfatte et slikt "premietillegg" som premieberegning etter annuitetsprinsippet medførte i disse tilfellene.

Etter departementets vurdering ville videreføring av tidligere gjeldende praksis for beregning av premie og oppbygging av premiereserve for opptjent pensjon for medlemmer som har fått medregnet tjenestetid før ordningen er opprettet, krevd en særskilt overgangsbestemmelse. En slik overgangsbestemmelse er ikke gitt i loven, og vil for øvrig vanskelig kunne forenes med 10-årsregelen om oppdekking av manglende premiereserve i § 16-2 fjortende ledd.

4.4 Beregning av tjenestetid ved overgang mellom pensjonsordninger
Når det gjelder beregning av tjenestetid i forhold til reglene om medregning ved overgang mellom pensjonsordninger, skriver organisasjonene på side 2 i sitt brev: "Vi antar for øvrig at tjenestetiden må beregnes som i den pensjonsordningen en kommer fra ved overgang fra en bedrift til en annen når det er medregning."

Spørsmålet om medregning av tjenestetid i annen pensjonsordning er regulert i lov om foretakspensjon § 4-12. Etter første ledd skal tillegget i tjenestetiden i den nye ordningen settes lik tjenestetiden i den gamle ordningen dersom medbrakt premiereserve er tilstrekkelig. Dette er det prinsipp organisasjonene anfører. Er premiereserven fra den tidligere ordningen mindre, avkortes imidlertid tillegget i tjenestetid etter § 4-12 første ledd, slik at tjenestetiden svarer til den overførte premiereserve. Dette innebærer altså at foretaket kan tilpasse medregnet tjenestetid på en slik måte at det ikke oppstår behov for tilførsel av ytterligere midler til premiereserve. Etter bestemmelsens annet ledd kan foretaket likevel beslutte at tillegget i tjenestetid settes lik tjenestetiden i den tidligere ordningen. Foretakene kan altså velge en slik beregning av tjenestetid som organisasjonene antar at må benyttes.

For øvrig bemerkes at reglene i lov om foretakspensjon §§ 4-11 til 4-13 bare gjelder ved overgang mellom pensjonsordninger etter utløpet av den alminnelige overgangsperiode i lovens § 16-2 første ledd, se § 16-2 åttende ledd.

5. Fripoliserettigheter og premiereserve i overgangsperioden
Organisasjonene skriver i sitt brev at de forstår Finansdepartementets brev til FNH 27. september 2001 slik at arbeidstakerne ikke har rett til "full" lineær pensjon i overgangsperioden på 10 år (jf. lov om foretakspensjon § 16-2 fjortende ledd), dersom premiereserven ikke tilsvarer en slik pensjon.

Spørsmålet om medlemmenes rettigheter i overgangsperioden på 10 år er omtalt i Ot. prp. nr. 47 (1998-99), Departementets vurdering side 227, hvor det står:

"Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en overgangsperiode på 10 år for å dekke opp eventuell manglende premiereserve som følge av overgangen til obligatorisk lineær opptjening av pensjonsrettigheter. (…) Departementets mener at det i løpet av overgangsperioden på 10 år bør stilles visse minstekrav til oppfølging underveis for å unngå situasjoner der foretakene mot slutten av overgangsperioden ikke har påbegynt opptrappingen. (…) Departementet viser i denne forbindelse til høringsuttalelse fra Aktuar Konsulenters Forum om at ansatte som slutter i overgangsperioden på 10 år bør tildeles lineært opptjente pensjonsrettigheter, med mindre den opptjente fripolisen er høyere og at gapet mellom tradisjonell og lineær opptjening finansieres ved trekk på premiefondet. Departementet legger til grunn at ved overgang til lineær opptjening vil medlemmene umiddelbart godskrives opptjening etter det lineære prinsipp og at overgangsperioden kun refererer seg tilfinansiering av manglende premiereserve som svarer til opptjeningen" (Vår understrekning).

Det skilles altså her mellom beregning av opptjent pensjon etter samlet tjenestetid på tidspunktet for fratredelse og finansieringen av premiereserven til sikring av opptjent pensjon, se for øvrig departementets generelle synspunkter ovenfor i punkt 2 og 3. Uttalelsene i proposisjonen gir klart uttrykk for fra hvilket tidspunkt medlemmet i ordningen skal godskrives opptjening etter det lineære prinsipp. Spørsmålet organisasjonene reiser har således betydning for om medlem som får utstedt fripolise fra ordningen ved fratredelse etter utløpet av den alminnelige overgangstid fastsatt i lovens § 16-2 første ledd, skal ha rett til fripolise som reflekterer opptjent og godskrevet pensjon beregnet etter samlet tjenestetid på tidspunktet for fratredelsen, eller om fripoliserettighetene skal beregnes ut fra den premiereserve som er avsatt for medlemmet innenfor pensjonsordningen dersom denne ikke er tilstrekkelig til å sikre opptjent pensjon ved samlet tjenestetid. Dette er en sideav spørsmålet om inndekning av manglende premiereserve ved overgangen til lov om foretakspensjon, jf. lovens § 16-2 fjortende ledd, jf. syttende og attende ledd.

Opptjent pensjon beregnes etter regler som ikke avhenger av om medlemmet slutter i pensjonsordningen eller ei. Spørsmålet om premiereserven er tilstrekkelig til å sikre opptjent pensjon eller om det mangler premiereserve er derfor ikke et spørsmål som avhenger av om det skal utstedes fripolise eller ei. Imidlertid er det slik at fripolisen utgjør et eget rettsforhold som er skilt fra ordningen og foretaket. Den opptrappingsplan som er angitt i § 16-2 fjortende ledd, kan derfor ikke anvendes overfor fripoliser. Organisasjonen har på denne bakgrunn reist spørsmål ved om fripoliser i overgangsperioden kan utstedes med en premiereserve som er lavere enn den som kreves for opptjent pensjon, men ikke lavere enn den faktiske premiereserve på tidspunktet for utstedelse. Departementet legger til grunn at dette i tilfelle ville innebære at fripolisen ikke ville sikre medlemmets opptjente pensjon.

Finansdepartementet har i brev av 22. desember 2000 til Kredittilsynet og brev av 20. juli 2001 til Finansnæringens Hovedorganisasjon uttalt seg om forholdet mellom en arbeidstakers opptjente rettigheter og premiereserven i overgangsperioden. I brev av 27. september 2001 omtalte departementet hvordan enkelte overgangsbestemmelser skal forstås. Det fremgår av brevet at det er pensjonsordningens regelverk som i utgangspunktet bestemmer medlemmenes opptjente rettigheter. Når regelverket endres i overensstemmelse med loven, altså senest innen 2 år etter at loven har trådt i kraft, garanterer livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen lineært opptjent pensjon over hele tjenestetiden til det enkelte medlem. Medlemmenes rettigheter skal ikke påvirkes av hvor raskt foretaket bringer premiereserven opp på det nivå som følger av linearitetsprinsippet, jf. § 16-2 fjortende ledd, hvor det er gitt en timeplan for slik opptrapping av premiereserven. Den tolkningen departementet i denne sammenheng har gitt uttrykk for medfører ikke at overgangsperioden på 10 år i realiteten reduseres: Foretakene gis en periode på 10 år for å bygge tilstrekkelig premiereserve, ved å benytte avkastning ut over grunnlagsrente i overgangsperioden, ved å trekke på premiefondet eller ved innbetalinger fra foretaket. Livsforsikringsselskapene og pensjonskassene garanterer likevel lineært opptjente rettigheter til medlemmene i ordningene. Det er altså etter departementets vurdering på denne måten åpnet for at livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen hvor ordningen er opprettet, kan yte foretakene en begrenset kreditt i en begrenset tidsperiode, men dette har altså ingen innvirkning m.h.t. beregningen av medlemmenes opptjente pensjonsrettigheter.

Som en oppsummering av ovennevnte følger altså at fripolise som utferdiges ved fratredelse etter overgangen til lov om foretakspensjon, skal sikre medlemmets rett til opptjente pensjon beregnet ut fra samlet tjenestetid på tidspunktet for fratredelsen.

Ordningens premiereserve beregnes senest fra 1. januar 2003 på bakgrunn av medlemmenes opptjente pensjon. Er premiereserven lavere enn dette skal premiereserven trappes opp, maksimalt over en 10-årsperiode, jf. § 16-2 fjortende ledd. 6. Pensjonsregulering Organisasjonene reiser i brevet spørsmål om regulering av ytelser som ikke er kommet til utbetaling. Organisasjonene mener at eventuelle pensjoner som ennå ikke har kommet til utbetaling, bør reguleres gjennom pensjonistenes overskuddsfond når medlemmet har uførepensjon. Som begrunnelse for dette angir organisasjonene at "premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling" (jf. lov om foretakspensjon § 8-5) kan tolkes til å omfatte premiereserve for ytelser som ennå ikke er kommet til utbetaling, når disse er knyttet til en pensjon under utbetaling. Etter organisasjonenes oppfatning vil ikke regulering av fremtidig alderspensjon for en som er ufør gå på bekostning av regulering av pensjoner som er under utbetaling.

Etter lov om foretakspensjon § 8-5 annet ledd skal overskudd på premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling tilføres pensjonistenes overskuddsfond. Dette er en finansieringsbestemmelse. § 5-10 angir hvordan midlene skal benyttes. Etter § 5-10 første ledd skal midler tilført pensjonistenes overskuddsfond hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene til pensjonistene. Alle pensjoner skal gis samme prosentvise tillegg. Omfatter pensjonsordningen i tillegg til alderspensjon også uførepensjon eller etterlattepensjon, skal alle pensjoner gis samme prosentvise tillegg. Problemstillingen er altså om tillegget beskrevet i § 5-10 bare skal gis til pensjoner under utbetaling, eller om tillegget også skal omfatte fremtidige ytelser tilknyttet medlem som får utbetalt uførepensjon fra ordningen, dvs. alderspensjon og etterlattepensjon som ennå ikke er kommet til utbetaling.

Etter departementets vurdering slår loven og lovens forarbeider ikke utvilsomt fast hvordan begrepet "premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling" skal forstås. Uttrykket "pensjonistene" i lovens § 5-10 første ledd benyttes imidlertid i loven i motsetning til andre medlemmer av pensjonsordningen, og må forstås som personer som får utbetalt pensjoner fra pensjonsordningen. Departementet vil videre bemerke at den tolkningen organisasjonene foreslår kan få en utilsiktet virkning, fordi uførepensjon er en ytelse som ordningene kan velge, men ikke plikter å ha. Har ordningen uførepensjon, vil premien for fortsatt opptjening av alders- og eventuelt etterlattepensjon for den uføre være finansiert ved premiefritak, jf. § 6-7. Premiefritaket dekker imidlertid ikke regulering av pensjonen. En ufør som ikke har krav på uførepensjon fra ordningen, vil ikke ha en pensjon under utbetaling, og premiereserven som sikrer hans fremtidige alderspensjon, eller den etterlatte etterlattepensjon, vil i slike tilfeller ikke være tilknyttet en pensjon under utbetaling. I slike tilfeller vil fortsatt opptjening av alders- og etterlattepensjon ikke nødvendigvis finansieres ved premiefritak, fordi dette er en frivillig forsikringsdekning når foretaket ikke har uførepensjon.

Organisasjonenes tolkning vil innebære at fremtidig alderspensjon og etterlattepensjon etter en ufør skal reguleres dersom den uføre også har krav på uførepensjon fra ordningen. Uføre som ikke har krav på uførepensjon vil imidlertid ikke ha krav på å få regulert alders- eller etterlattepensjon. Her er loven klar. Ulik rett til regulering av etterlatte- og alderspensjon for medlemmer i ulike ordninger virker etter departementets vurdering urimelig, og dette taler etter departementets vurdering mot den tolkningen som organisasjonene går inn for.

Departementet har i brev av 22. desember 2000 til Kredittilsynet og i brev av 20. juli 2001 til FNH lagt til grunn at ytelser som ennå ikke er kommet til utbetaling ikke omfattes av bestemmelsen om pensjonistenes overskuddsfond. Dette innebærer at foretaket ikke skal gjennomføre oppregulering av grunnlaget for alderspensjon og etterlattepensjon for medlem som er ufør.

Som en oppsummering følger det altså av lov om foretakspensjon at alders- og etterlattepensjon for medlem som mottar uførepensjon ikke skal oppreguleres på grunnlag av overskudd tilført pensjonistenes overskuddsfond. Eventuell oppregulering av slike pensjoner for uførepensjonister må altså foretas "utenfor" ordningen. På bakgrunn av henvendelsen fra organisasjonen vil imidlertid departementet vurdere behovet for en lovendring som gir foretaket adgang til å regulere alders- og etterlattepensjon for uføre også "innenfor" ordningen, ved at engangspremien for slik regulering kan finansieres fra premiefondet eller ved direkte betalinger fra foretaket.

7. Hensiktsmessige ordninger for små poliser
Organisasjonene tar til orde for at det ikke bør utstedes fripoliser til personer som er ansatt i foretaket, og viser i denne sammenheng til departementets brev til FNH av 20. juli 2001. Departementet viser til at problemstillingen etter dette også er vurdert i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) kapittel 3.

8. Generelt
Overgangsreglene i loven gir foretakene generelt to år til å tilpasse pensjonsordningene til lov om foretakspensjon, og det er i enkelte tilfeller også fastsatt spesielle overgangsregler som gir foretakene en lengre overgangsperiode. Bestemmelsen om at foretakene generelt har to år på å tilpasse regelverket i ordningen til lovens bestemmelser gjelder fra lovens ikrafttreden, og utløper altså 1. januar 2003. Overgang til lineær opptjening påvirker hvordan opptjent pensjon for det enkelte medlem beregnes til enhver tid. Fordi overgang til lineær opptjening også påvirker fordelingen av pensjonskostnadene over tid, er det gitt særskilte bestemmelser som muliggjør en tillempning av kostnadsprofilen. Departementet viser i denne sammenheng til at foretakene har 10 år på å bringe premiereserven i samsvar med lovens hovedregel ved overgangen til lineært opptjent pensjon. Videre er foretakene gitt adgang til å bruke premiefondet til å finansiere en eventuelt høyere premiereserve som følge av overgang til lineær opptjening, jf § 16-2 fjortende ledd, og ytterligere innbetalinger fra foretakene gir rett til fradrag etter regelen i skatteloven § 6-46, jf. lov om foretakspensjon § 16-3 avsnitt A nr. 2 første ledd.

Med hilsen
Per-Kristian Foss

Vedlegg

Gjenpart: Kredittilsynet