Forsikringsavtalelovens § 15-1, behov for lovendring

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Forsikringsavtalelovens § 15-1, behov for lovendring

Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 OSLO
Dato: 14.01.2010

  
Vår ref.: 10-20
Deres ref.:  



Finansnæringens fellesorganisasjon viser til tidligere møte og samtaler om dette (med Aud Slettemoen), samt avtale om at vi skulle komme nærmere tilbake med en konkret skriftlig henvendelse.

Vi vil først kort beskrive forholdet og behovet for endring og så komme med et konkret forslag til justering av lovteksten i forsikringsavtalelovens § 15-1 sjette ledd i.f.

I henhold til gjeldende bestemmelse er det forsikringstakeren som er rettmessig mottaker for forsikringssum som forfaller ved annen begivenhet enn forsikringstakers død.

Dette gjelder i hht §15-1 første ledd, i de tilfeller hvor "forsikringstakeren ikke har disponert over forsikringen på annen måte i samsvar med reglene" i lovens kapittel 15 (begunstigelse).

Dette skaper problemer for en del produkter og ordninger hvor det ikke er tilsiktet eller ønskelig at forsikringstakeren skal ha utbetalingen og hvor begunstigelsesinstituttet ikke er aktuelt / mulig å benytte. I slike tilfeller vil forsikringstaker for eksempel ikke kunne vite hvem som skal oppnevnes.

Generelt gjelder dette der det er behov for at utbetalingen reguleres i vilkårene.

Konkret kan det eksemplifiseres med førerulykkesforsikringen som vil dekke den som til enhver tid er rettmessig bruker av motorvognen. Tilsvarende vil gjelde for båt. Et annet eksempel kan være reiseforsikring (dekning som følge av at reisen er betalt med kredittkort) hvor deltakerne i reisefølget kan være flere og endres fra gang til gang. Også for forsikringsproduktet behandlingsforsikring, kan gjeldende lovbestemmelse være uhensiktsmessig basert på at selskapet f eks betaler utgifter til utredning og behandling direkte til legespesialist, sykehus eller klinikk.

Det kan neppe være lovgivers hensikt at en forsikringssum ved varig medisinsk invaliditet / død hos en person som er forulykket i en lånt bil, skal gå til (utlånende) bileier som jo er forsikringstaker.

I disse konkrete og tilsvarende tilfeller vil det være behov for å kunne regulere utbetalingen direkte i vilkårene etter forsikringsproduktets art og formål. 

En slik løsning vil ikke frata forsikringstakeren den muligheten som gjeldende lovregulering gir gjennom begunstigelsesinstituttet. Vi kan forøvrig heller ikke se at det er uønskede eller uhensiktsmessige konsekvenser av å åpne for at utbetalingsmottaker kan reguleres i forsikringsvilkårene.

Konkret vil vi foreslå følgende tilføyelse (uthevet) i § 15-1 sjette ledd;
"....... begivenhet enn forsikringstakerens død, tilfaller forsikringstakeren med mindre annet fremkommer av forsikringsvilkårene."

Alternativt;
"....... begivenhet enn forsikringstakerens død, tilfaller forsikringstakeren med mindre annet er bestemt i forsikringsvilkårene."

Dersom Justisdepartementet ser det ønskelig står vi gjerne til disposisjon for nærmere dialog eller konkretisering.

Vi ber om at Justisdepartementet følger opp denne henvendelsen og besørger fremlagt et forslag til lovendring.


Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon

Arne Hyttnes                        Øvind Flatner 
adm.direktør                        seksjonsdirektør/adv