Definisjon av eier og eierinteresser i pensjonslovene

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Definisjon av eier og eierinteresser i pensjonslovene

Finansdepartementet
Postboks 8008 - Dep.
0030 OSLO

Dato: 16.11.2010

Vår ref.: 10-879
Deres ref.: 07/5627


Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) ønsker at departementet sørger for å få en mer presis definisjon av begrepene ”eierinteresser” og ”innehaver” i henholdsvis lov om foretakspensjon, lov om innskuddspensjon og lov om obligatorisk tjenestepensjon. Dette kan gjøres enten ved lovendring eller i form av et rundskriv.

Bakgrunn

Foretak som omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) § 1, har etter lovens § 2 plikt til å opprette pensjonsordning for å sikre arbeidstakerne tjenestepensjon. En forutsetning er at foretaket har adgang til å opprette pensjonsordning etter foretaks- eller innskuddspensjonsloven.

Vilkårene for å kunne opprette pensjonsordning framgår ikke direkte av OTP-loven § 2, men av lov om foretakspensjon (LOF) § 2-2 første ledd og lov om innskuddspensjon (LOI) § 2-3 første ledd, som er utformet som minstekrav til pensjonsordningens omfang for adgang til å opprette pensjonsordning etter disse lovene. Gir bestemmelsene i LOF og LOI et foretak adgang til å opprette en tjenestepensjonsordning, har foretaket også plikt etter OTP-loven § 2 til å ha tjenestepensjonsordning som oppfyller minstekravene i OTP-loven.

Uklarhet rundt begrepene ”eierinteresse” og ”innehaver” gjør at det i enkelte tilfeller ikke kan fastslås med sikkerhet om foretaket har plikt til å opprette pensjonsordning eller ikke. En person som både jobber i bedriften og som har eierinteresser i den, vil i den grad vedkommende defineres som innehaver selv bestemme om han/hun skal være medlem eller ikke jf. LOF § 3-2 andre ledd, og LOI § 4-1 andre ledd. Dette kan i bedrifter med få ansatte igjen medføre at de andre ansatte heller ikke oppfyller kravene for å ha en pensjonsordning etter LOF eller LOI.

Disse spørsmålene ble drøftet i Finansdepartementets høringsnotat av 21.12.2007 og i FNOs høringsuttalse av 14.03.2008. I det lovforslaget som ble fremmet i kjølvannet av høringssaken (Ot.prp.nr.72 (2008-2009) om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover), ble det ikke tatt opp noe forslag om en nærmere definisjon av begrepene ”eierinteresser” og ”innehaver”.

FNO mener fortsatt det er behov for å få mer presise definisjoner av begrepene ”eierinteresse” og ”innehaver”. Av den grunn ber vi departementet ta opp arbeidet med å definere de to uttrykkene.

Forslag til definisjon

Til departementets forslag om definisjon av ”eierinteresser”, vil vi foreslå at en arbeidstaker med eierinteresser på inntil 20 prosent  bør defineres som arbeidstaker uten eierinteresse. Begrunnelsen for dette er at det allerede fins regler for definisjon av ”eierinteresser” i andre lover/regelverk som det kan sammenlignes med. For eksempel er det i dekningsloven  fastsatt en grense på 20 prosent når det gjelder eierinteresse og betydningen for om lønnkrav er fortrinnsberettiget.

Den samme grensen fremkommer blant annet også av regler for avtalefestet pensjon (AFP) for ansatte i privat sektor. Vilkåret for å ha en AFP ordning med statstilskudd, er bl.a. at bedriften har en eller flere ansatte i tillegg til eier/arbeidsgiver. Personer med en ”betydelig eierandel” i foretaket, skal ikke medregnes. Det samme gjelder for en arbeidstaker som er nærstående av en slik eier.

Uttrykket ”betydelig eierandel” er definert slik i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon  § 1-7 bokstav b:

”[…] en eierandel som utgjør 20 prosent eller mer og som er eiet direkte eller indirekte av arbeidstakeren, herunder gjennom et foretak som arbeidstakeren har bestemmende innflytelse over. Likt med eierandel som utgjør 20 prosent eller mer, anses eierandel som gir rett til et utbytte på 20 prosent eller mer, eller som gir rett til å stemme for 20 prosent eller mer.”

Til spørsmålet om definisjon av begrepet ”innehaver” konkluderte departementet i høringsnotatet med at de ikke så det som hensiktsmessig å definere dette begrepet i en forskrift. Årsaken var at det ville være en del skjønnsmessige vurderinger som ligger bak en konklusjon på dette området. Det ble vist til at et rundskriv med kriterier for vurderingen ville passe bedre.

FNO ønsker primært at definisjonene tas inn i en lovtekst, jf. vårt brev av 14.03.2008. Sekundært ønsker vi at definisjonene gis i et rundskriv som omtalt.

Med vennlig hilsen
Finansnæringens Fellesorganisasjon
Livsforsikrings- og pensjonsavdelingen


Biørn Bogstad
ass. fagdirektør