FINANSFORBUNDET FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON
SPAREBANKFORENINGEN
I NORGE VERDIPAPIRFONDENES FORENING
Kredittilsynet Oslo, 8. mars 2005
Postboks 100 Bryn
0611 OSLO
KOMPETANSEKRAV FOR FINANSIELLE RÅDGIVERE – EVALUERING
På initiativ fra Finansforbundet, FNH, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes Forening ble det for en tid tilbake utarbeidet kompetansekrav for finansielle rådgivere. Styrene i de fire organisasjonene anbefalte i januar/februar 2004 at kompetansekravene gjøres gjeldende i medlemsorganisasjonene. Det ble forutsatt at det ved utløpet av 2004 skulle foretas en evaluering med sikte på å kartlegge hvordan arbeidet er fulgt opp i medlemsbedriftene.
På denne bakgrunn ble det ved årsskiftet gjennomført en enkel undersøkelse som hadde til hensikt å kartlegge hvordan medlemsbedriftene ser på en del overordnede spørsmålknyttet til kompetansekravene og retningslinjene for god rådgivningsskikk. Spørsmål på detaljnivåble ikke inkludert i undersøkelsen da det ble antatt at det er vanskelig å svare på slike spørsmål før det er gått noe lengre tid. De fire organisasjonene vil følge utviklingen nøye og eventuelt gjennomføre nye og mer detaljerte undersøkelser dersom det er behov for dette.
Finansforbundet, FNH, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes Forening mener det er grunn til å være tilfreds med tilbakemeldingen fra medlemsbedriftene. Hovedkonklusjonen er at det er aksept for de nye kompetansekravene. Kravene er i høy grad gjort gjeldende eller skal gjøres gjeldene, og det arbeides med kompetanseutvikling som setter medarbeiderne i stand til å fylle kravene.
De fire organisasjonene vil fremheve følgende:
1) Innholdet i kompetansekravene
Tallene varierer noe fra organisasjon til organisasjon, men den gjennomgående oppfatningen i næringen synes å være at innholdet i kravene er dekkende for den kompetansen finansielle rådgivere bør ha. Det er få som svarer at kravene er for strenge eller for milde, og det er rimelig å forstå dette som at kravene har høy grad av legitimitet i finansnæringen.
2) Er kompetansekravene besluttet innført i bedriften?
De aller fleste oppgir at de enten har fattet beslutning om å innføre kompetansekravene eller at de har planer om å gjøre dette. Etter de fire organisasjonenes oppfatning må dette tolkes dit hen at det arbeidet som er utført på sentralt hold har god og tilstrekkelig forankring i medlemsbedriftene. Når det for en del finansbedrifters vedkommende drøyer litt før implementeringsarbeidet kommer i gang, må det antas at dette har sammenheng med interne prioriteringer i disse finansbedriftene. Det viktige må være at man slutter opp om kravene og har planer for det videre arbeid – hvilket det ser ut til at hovedtyngden av finansbedriftene har.
3) Hvordan vurderer finansbedriften innholdet i retningslinjene for god
rådgivningsskikk?
Det store gross svarer her at kravene oppleves som balanserte, dvs. at de er rimelige sett fra både kundens og finansbedriftens ståsted. Dette tilsier at retningslinjene har høy grad av legitimitet i næringen. De fire organisasjonene har tidligere merket seg at også Kredittilsynet, Forbrukerombudet og Forbrukerrådet i rapporten Tiltak for å bedre informasjonstilbudet tilsluttbrukerne i finansmarkedet(august 2004) gir sin støtte til retningslinjene – dog slik at ”retningslinjene fra næringen, som er utformet som bør-regler, av næringens aktører må oppfattes som skal-regler”. Uavhengig av denne sondringen konstaterer de fire organisasjonene at myndighetene og næringen langt på vei er enige om hva som ligger i god rådgivningsskikk.
4) Er retningslinjene for god rådgivningsskikk besluttet integrert i de retningslinjene som ligger til grunn for salg, markedsføring og rådgivning i bedriften?
Bildet er det samme som under pkt. 2 i det foregående. Retningslinjene er enten besluttet integrert i finansbedriftens øvrige retningslinjer for kundebehandling eller de planlegges integrert. Det kunne vært ønskelig at arbeidet var kommet noe lengre i en del finansbedrifter, men det viktige må som tidligere nevnt være at man slutter opp om retningslinjene og har planer for det videre arbeid.
5) I hvilke situasjoner brukes retningslinjene for god rådgivningsskikk i det daglige?
Det fire organisasjonene antok på forhånd at hovedanvendelsesområdene for retningslinjene ville være kundekontakt, opplæring, lederes oppfølging av medarbeiderne og salgsstrategi. Dette viste seg å være riktig, og grunnlaget skulle dermed være lagt for god forankring av innholdet i retningslinjene hos finansielle rådgivere og andre som har kundekontakt.
Vedlagt følger en tallmessig oppstilling som viser resultatene fra hver enkelt organisasjons egne undersøkelser overfor sine medlemmer. Det er ikke foretatt noen veiing av tallene ut fra størrelse på bedriften etc. Den gjennomførte undersøkelsen er som sagt innledningsvis relativt enkel, og det bør vises varsomhet med å trekke bastante og eksakte konklusjoner på grunnlag av tallene. Dette gjelder også sammenligning av tall for de enkelte organisasjonene. Det gjøres oppmerksom på at FNH, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes forening er næringsorganisasjoner, mens Finansforbundet er en fagforening. Tallene for næringsorganisasjonene synes derfor naturlig å være mest sammenlignbare idet de presumptivt gir uttrykk for ledelsens svar på de spørsmålene som er stilt.
Finansforbundet, FNH, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes Forening mener at det arbeidet som er gjort på sentralt hold og som nå videreføres i de enkelte finansbedriftene, legger et godt grunnlag for videre heving av kvaliteten på den finansielle rådgivningen i næringen. Vi håper Kredittilsynet deler denne vurderingen.
Med hilsen
Finansforbundet Finansnæringens Sparebankforeningen Verdipapirfondenes
Hovedorganisasjon i Norge Forening
………………… ………………….. …………………….. ……………………
Jorunn Berland Arne Skauge Arne Hyttnes Lasse Ruud
Forbundsleder Adm. dir. Adm. dir. Adm. dir.