Finansdepartementet la 17.12.04 frem Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) Om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (evaluering av regnskapsloven). FNH ønsker i tilknytning til denne proposisjonen å gi kommentarer til følgende temaer:
· Modell for tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder utenfor IFRS-forordningens virkeområde - punkt 3.1 i Ot.prp.’en
· Forenklinger for små foretak - punkt 4.2 i Ot.prp.’en
· Opplysninger om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer - punkt 4.7 i Ot.prp.’en
1. Modell for tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder utenfor IFRS-forordningens virkeområde
1.1 Finansdepartementets forslag
Regnskapslovutvalget foreslo å endre alle regnskapslovens bestemmelser som var i konflikt med gjeldende IFRS, med unntak av oppskrivningsadgangen i IAS 16, slik at tilpasning til IFRS-reglene også kunne gjøres innenfor regnskapslovens bestemmelser, uten at IFRS måtte implementeres fullt ut (moderniseringslinjen).
Finansdepartementet har valgt å ikke følge opp Regnskapslovutvalgets forslag til modell for tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder utenfor IFRS-forordningens virkeområde. Departementet foreslår i stedet en modell som består av to parallelle regelsett. Det ene regelsettet er basert på gjeldende bestemmelser i regnskapsloven med forenklinger for små foretak (historisk-kost-regnskap), mens det andre regelsettet består av vedtatte IFRS med forenklinger for andre enn børsnoterte konsern (i retning et verdiregnskap). Modellen innebærer at med unntak av konsernregnskapene til børsnoterte foretak vil følgende tre ulike regnskapsspråk være tillatt:
· regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk (herunder egne regler for små foretak)
· forenklet IFRS
· IFRS-forordningens system
Forslaget vil medføre at sammenlignbarheten mellom ulike foretak blir vesentlig dårligere enn etter gjeldende regnskapslov. FNH finner som påpekt i brev av 31.01.05 grunn til å bemerke at en så stor valgfrihet for ikke-børsnoterte foretak som det departementet foreslår kan komme til å slå uheldig ut for særlig de mindre foretakene med behov for kreditt.
1.2 Bankene som regnskapsbrukere
Bankene er en viktig brukergruppe i forhold til regnskapene fra den store bredden av norske foretak. Regnskapsinformasjonen blir benyttet til systematisk analyse som grunnlag for risikoklassifisering og løpende kredittvurdering av engasjementer. Sammenlignbarhet er meget sentralt i den forbindelse, både for det samme foretaket over tid og mellom foretak. For bankenes bruk av regnskapsinformasjon i kredittvurderingene vil det derfor være uheldig at regelverket åpner for at samme regnskapsspørsmål kan gis flere ulike regnskapsmessige løsninger.
Slik vi ser det må det antas at heller ikke foretakene vil være tjent med et regelverk som innebærer en vesentlig svekkelse av mulighetene for sammenligning mellom forskjellige foretak. Det vises til at dersom regnskapsinformasjonen ikke tilfredsstiller bankenes behov, vil de enten måtte kreve tilleggsopplysninger av foretakene eller i mange tilfeller endog vegre seg for å innvilge kreditt. Uansett vil det å gjennomføre en forsvarlig kredittvurderingsprosess bli dyrere for bankene og dermed for foretakene som låntakere.
1.3 FNHs forslag
FNH mener på denne bakgrunn at det kun bør foreligge to alternativer for utarbeidelse av regnskap. I tillegg til å avlegge regnskap etter IFRS-forordningens system, bør det være anledning til å utarbeide regnskap etter en IFRS-tilpasset regnskapslov, slik Regnskapslovutvalget foreslo. Regnskapslovutvalget gikk inn for at IFRS-løsningene på flere områder skulle være et alternativ til gjeldende løsning etter regnskapsloven. Hensynet til sammenlignbare regnskaper innebærer at avvik fra IFRS i størst mulig grad bør begrenses i regnskapsloven og de norske regnskapsstandardene. IFRS-tilpasningene bør følgelig slik vi ser det i det alt vesentlige være pliktigefor alle foretak.
2. Forenklinger for små foretak
2.1 Generelt om forenklede regler
Små foretak har i dag anledning til å følge forenklede regnskapsregler. Dette bidrar i betydelig grad til å svekke kvaliteten på de små foretakenes regnskaper. Departementet slutter seg til Regnskapslovutvalgets vurdering om at regnskapspliktens innhold ikke bør innskjerpes for små foretak.
FNH vurderer dette som beklagelig. Etter vår oppfatning er det viktig, ikke minst for de små foretakene selv og for verdiskapningen i samfunnet, at også små foretak utarbeider regnskaper som gir tilfredsstillende informasjon om foretakets finansielle stilling. Vi vil også her vise til at dersom informasjonen i de lovpålagte regnskapene ikke tilfredsstiller bankenes behov, vil de enten måtte innhente relevante tilleggsopplysninger direkte fra foretakene eller i mange tilfeller endog avstå fra å innvilge kreditt. En konsekvens av for omfattende forenklinger i kravene til regnskapsopplysninger fra små foretak er følgelig at bankene vil kunne redusere sine kreditteksponeringer mot disse foretakene. Dette kan bety at lønnsomme investeringer ikke blir gjennomført.
Vi vil også nevne at mye av den informasjonen som de små foretakene i dag kan unnlate å gi er informasjon som de selv trenger for egen drift og innsikt i virksomheten.
2.2 Noteopplysninger
Regnskapslovutvalgets flertall gikk inn for at det i forhold til små foretak bør gjøres så omfattende forenklinger i notekravene som mulig. Flertallet mente at alle notekrav som ikke er pliktige etter EUs regnskapsdirektiver bør fjernes. Et mindretall i utvalget gikk derimot inn for å beholde flere av de gjeldende notekravene for små foretak selv om direktivene ikke pålegger medlemsstatene å kreve opplysninger av slike foretak. Disse medlemmene la vekt på at regnskapsloven bør fastsette notekrav for små foretak som må anses som et minimum for et fullstendig finansregnskap for små foretak. Departementet slutter seg i hovedsak til mindretallets vurdering og går følgelig i mot flertallets forslag om omfattende ytterligere begrensninger i notekravene for små foretak.
FNH vurderer det som meget positivt at departementet stiller seg kritisk til forslaget om ytterligere forenkling av notekravene for små foretak.
3. Opplysninger om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
Det foreslås detaljerte krav for børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper om å gi spesifiserte opplysninger i notene til årsregnskapet om ytelser til ledende personer. FNH finner ikke grunn til å gå i mot forslaget om ytterligere spesifikasjonskrav på dette området. Imidlertid vurderer vi det som viktig at det blir foretatt en grundig vurdering av spørsmålet hvor langt man bør gå i å kreve opplysninger på individuelt nivå. Nytteverdien av denne informasjonen må veies opp mot personvernhensyn for den enkelte.