Nemndas vedtak i sak 1/2004 – Begjæring om utsatt iverksettelse

Gå til hovedinnhold
Publisert:

Nemndas vedtak i sak 1/2004 – Begjæring om utsatt iverksettelse

Klagenemnda for likestilling

Postboks 8048 Dep.

0031 Oslo

 

Dato:    01.03.2005

Vår ref.:2002/000593

           FJA/OV

Deres ref.:                                                                              

 

 

Vi viser til Likestillingsombudets oversendelse til Klagenemnda av FNHs forespørsel om utsatt iverksettelse av vedtaket i brev av 12.01.05, samt i brev av 11.02.05. Vi viser også til brev av 18.02.05. fra Klagenemnda om beslutning om å avgjøre saken uten muntlig forhandling.

 

Begrunnelsen for vår begjæring om utsettelse er redegjort nærmere for i vårt brev av 21.12.04. til Likestillingsombudet (Dokument 5 i saken). Normalt ville vi ikke sett behov for ytterligere kommentarer. De betraktingene som ligger til grunn for innstillingen fra Likestillingsombudets side i oversendelsen av 11.02.05, er imidlertid av en slik karakter at vi finner det nødvendig både å presisere hva denne saken dreier seg om, og å kommentere Likestillingsombudets merknader.

 

Hva saken gjelder

 

Vi ønsker innledningsvis å presisere at saken gjelder utsettelse av iverksettelsenav Klagenemndas vedtak. Det er et viktig nytt moment i saken at det nå er vedtatt et direktiv om likestilling i EU.

 

Da Klagenemnda behandlet saken, forelå det utelukkende et forslag til direktiv, hvis fremtidige skjebne var usikker. Det var forståelig at nemnda på dette tidspunktet ikke var innstilt på å avvente en nærmere avklaring av direktivet, eller ønsket å gjøre vedtaket betinget av dette. Nemnda gjorde det imidlertid helt klart at direktivforslaget er av interesse for saken. Når forslaget til direktiv var av interesse ved behandlingen av klagesaken, bør det vedtatte direktivet naturlig nok være av enda større interesse ved behandlingen av spørsmålet om utsettelse av iverksettelsen. Da er det også et faktum i saken at det vedtatte direktivet er langt mer imøtekommende overfor mulighetene til å benytte kjønn som faktor ved beregning av forsikringspremier, enn det forslaget var, ved unntakshjemmelen i art 5. Det er også grunn til å merke seg at direktivet bare gjelder for nye forsikringskontrakter, utenom arbeidsforhold.

 

Direktivet innebærer at dersom det kan gis statistisk belegg for at kjønn er en viktig faktor for vurderingen av risiko, er dette en akseptabel grunn for å differensiere forsikringspremier etter kjønn. Riktignok er dette et unntak fra en generell forbudsregel, som også er betinget av et politisk vedtak i det enkelte medlemsland. På det nåværende tidspunkt er det ikke kjent hvilke land som vil komme til å benytte unntaksadgangen. De indikasjoner FNH har om dette, tilsier imidlertid at det vil kunne dreie seg om et betydelig antall. I denne sammenheng er det også interessant å merke seg at ensvensk regjeringsoppnevnt komité nylig har avgitt en innstilling hvor det foreslås at forsikringstjenester bør unntas fra forbudet mot kjønnsdiskriminering. Det innebærer at det vil kunne bli vanskelig å unngå at norske innbyggere faktisk kan velge seg bort fra et eventuelt norsk forbud mot ulike forsikringspremier mellom kjønnene, samtidig som dette vil gi en uakseptabel konkurransesituasjon.

 

EU-landene har frist på seg til 21. desember 2007 med å implementere direktivet i egen lovgivning. Samme frist gjelder for spørsmålet om bruk av direktivets unntaksklausul for forsikring. I tillegg har medlemslandene adgang til å utsette gjennomføringen av bestemmelsene i art. 5 til senest to år etter den generelle fristen.

 

Etter FNHs mening er det faktum at direktivet nå er på plass, i seg selv en tilstrekkelig grunn for å utsette iverksettelsen. FNH finner det naturlig at Klagenemnda setter ny frist i samsvar med direktivet. Det avgjørende her er imidlertid at det etter alt å dømme i løpet av kort tid uansett vil bli fattet politiske vedtak, hvor det vil bli tatt konkret stilling til det spørsmålet som Klagenemnda har behandlet. 

 

En ytterligere begrunnelse er at en utsettelse vil kunne spare partene og samfunnet for unødige kostnader og andre ulemper. Dette vil foruten å gjelde kostnader knyttet til en eventuell rettssak, også gjelde kostnader knyttet til omlegging av systemer og rutiner i selskapene, og ikke minst en eventuell reversering av en slik omlegging.

 

Merknader til ombudets merknader

 

FNH finner særlig grunn til å reagere på avsnittet i ombudets merknader hvor det heter:

”Ombudet er også redd for at en utsettelse av iverksettelse av vedtaket vil kunne lede til at Stortinget lettere åpner for forskjellsbehandling av kjønn, enn tilfellet vil være dersom nemndas vedtak ligger fast, og eventuelt får tilslutning i domstolene. Det skal antakelig mer til for at Stortinget endrer en etablert rettstilstand og åpner for en forskjellsbehandling som er ansett for å være ulovlig, enn at Stortinget griper inn i noe som oppfattes som en uklar rettstilstand.”

 

Dette kan leses slik at Likestillingsombudet oppfatter sin rolle å være overordnet Stortinget. FNH antar at det ikke har vært Likestillingsombudets mening. Det kan likevel ikke være tvil om at Likestillingsombudet oppfordrer Klagenemnda til å legge taktiske forutsetninger til grunn for sin behandling, som har som siktemål å redusere Stortingets handlingsrom ved en eventuell behandling av spørsmålet. Dette er hensyn som verken kan eller skal tas i en nemndsavgjørelse. Vi forventer at Klagenemnda avviser argumentasjonen som ikke relevant for saken.

 

Vi stiller oss også uforstående til ombudets henvisning til Klagenemndas vedtak 1/2004 som kanskje det viktigste vedtaket som Klagenemnda har fattet. Etter vårt syn har vedtaket bare marginal betydning i forhold til likestilling, mens det på den annen side, dersom det blir stående, har stor praktisk betydning for en viktig næringsvirksomhet, og særlig for denne næringens kunder.

 

Dersom Likestillingsdirektivet skal implementeres, må norske myndigheter ta stilling til om unntakshjemmelen skal benyttes eller ikke, innen 21. desember 2007. Vi har vanskelig å forstå at Likestillingsombudet oppfatter dette som ubestemt tid.

 

Vi har tatt det nærmest for gitt at direktivet vil bli implementert i Norge. Slik vi leser ombudets brev av 08.10.04 til Finansdepartementet, later det også til at ombudet heller til den oppfatning. Vi reagerer imidlertid på at Likestillingsombudet i sine merknader bare viser til at det ”hersker betydelig usikkerhet med hensyn til når og på hvilken måte EUs regelverk eventuelt vil gjøres til en del av norsk rett”. Vi mener det er grunn til å forvente at Likestillingsombudet er i stand til å bringe klarhet i spørsmålet om direktivet skal implementeres eller ikke, og fortrinnsvis før saken om utsettelse av iverksettelse skal behandles i Klagenemnda.

 

Slik denne saken står nå, vil verken en eventuell beslutning i Klagenemnda om ikke å ta begjæringen om utsatt iverksettelse til følge, eller en domstolsavgjørelse - uansett utfall, være avgjørende for den fremtidige rettstilstanden i Norge. Den vil avhenge av vedtak fattet av Stortinget. FNH mener på denne bakgrunn at utsettelse av iverksettelsen vil være en klok avgjørelse, som vil spare partene og samfunnet for unødige kostnader.

 

Med vennlig hilsen

FINANSNÆRINGENS HOVEDORGANISASJON


Arne Skauge
Adm.direktør                                                         

                                                                           Olav Vannebo
                                                                          Direktør





Kopi: Likestillingsombudet, Kredittilsynet, Finansdepartementet